Klauvpleie er penger tjent – da som nå

I en reportasje med to klauvskjærere i Buskap og avdrått nr.2 i 1974 vises det til undersøkelser som dokumenterer den økonomiske betydningen av klauvpleie. Det omtales svenske undersøkelser som har vist opp til 20 prosent forskjell i melkog kjøttproduksjon med gode og dårlige klauver. Klauvskjærerne Gudbrand Opheim og Ivar Sogstad forteller at selv om det jevnt over er gode klauver på fjøsene kommer de over groteske eksempler på vanstell. I noen tilfeller klauver som tilsvarer nr. 42 i sko! Klauvskjærerne mener det som først og fremst er tungvint er organiseringa av arbeidet. De forteller at mange steder har meierier, bondelag og lignende kjøpt inn klauvbokser bøndene kan benytte selv, men så viser det seg etter et par års bruk at profesjonistene blir budsendt. Vedlikeholdet av boks og utstyr blir også ofte mangelfullt med en slik ordning. De forteller at noen steder har leverandørforeningen kjøpt inn klauvboks som skal benyttes av faste klauvskjærere. Meieriet sender så ut rundskriv med jevne mellomrom til leverandørene med navn, adresse og telefonnummer til klauvskjærerne. Meieriet fastsetter dessuten en pris, og i deres distrikt er den satt til kr 10 pr. dyr pluss kjøregodtgjørelse, kan klauvskjærerne fortelle.