Kollegastøtte er avgjørende

Inga Marie forteller om hvor takknemlig hun er for å bo i ei bygd der det fortsatt er mange aktive bønder. Det at det er flere som deler bekymringa og ikke minst det og være flere til å dele på ansvaret. Da uværet Hans nærmet seg første helga i august var det godt å være flere som var i samme situasjon med dyrket mark på andre siden av E6 mot Gudbrandsdalslågen. Fire «gode naboer» fulgte med på varsler, og hadde kontakt med NVE som la grunnlaget for raske beslutninger som måtte tas. Inga Marie kjenner fortsatt på følelsen av å stå der nede og føle seg ganske makteslaus. Da var det godt å få hjelp til den helt konkrete jobben og berge rundballene fra 1 slåtten. Praktisk arbeid er det gull, det å jobbe og gjøre noe konkret. Ved midnatt kunne kulverten åpnes, og vannet fikk trenge inn. Gravemaskin ble rekvirert og det ble gravd unna i nordenden slik at vollanlegget som ble etablert for noen år tilbake sammen med NVE ikke skulle bli ødelagt. Og midt oppi dette «satt humoren løst», da de tok seg en matpause ved kjøkkenbordet. Viktigheten av å sørge for å få i seg påfyll av mat er lett å glemme når stressnivået er høyt.

Vannet trekker seg tilbake

Etter uværet, fikk de etter hvert oversikt over skadene, 2. slåtten som stod klar til slått var nedsauset i slam. Arealet ble etter hvert høstet og rundballene ble lagt i kompost. Gjenlegget med bygg som dekkvekst, ble gjødslet på nytt og etter hvert ble arealet høstet. For sikkerhets skyld skal det nå brukes til ungdyr som ikke er inseminert og blir fôret kun utendørs.

I situasjonen med liten oversikt og kaos på mange måter kjøpte Inga Marie inn maxammonbehandlet bygg som leveres i 900 kilos storsekk. Siden slutten av august har hun blandet maxammonbehandlet korn i miks sammen med rundballer av ymse slag, både egne og innkjøpte. Et helt konkret tiltak som kunne settes i verk umiddelbart og for hver storsekk tenkte hun at hun kunne spare minst en grasrundball i blandinga.

Lite motivert for rådgiving

- Jeg kunne nok absolutt hatt nytte av rådgiving, men jeg hadde så mer enn nok med å handtere situasjonen forløpende. I stedet startet jeg med restaurering av stua, jeg måtte rett og slett få noe annet å tenke på, sier Inga. Egenpleie var viktigere enn å dykke ytterligere ned i alle problemene. Likevel holdt hun trøkket på fjøsstellet og detaljer som kunne gjøre en forskjell.

Fjøset og dyra ble det jeg konsentrerte meg om og det gikk overraskende bra. For første gang siden jeg tok over i 2016 fylte jeg kvota og melkekvaliteten kvalifiserte til «Eliteku» som produsentlaget bruker penger på som et synlig bevis på at Tine trenger kvalitetsmelk. Ei ku for hvert år…

Nytt år og nye motbakker

Så kom utfordringen som Inga var litt forberedt på. På tilbakemeldingene fra Tine kom det beskjed om anaerobe sporer. Det var i januar og det ble satt inn tiltak med ekstra vask av robotområde, påpasseligheten med fjerning av fôrrester er forsterket og fôrpartier blir byttet. Når Buskap snakker med Inga Marie, er situasjonen lovende med lav og ingen sporer på de siste prøvene.

På godfot med entreprenører av ulike slag

Inga Marie har sin styrke i fjøset og på administrasjon. Tjenester som møkkjøring, slåing, pressing og pakking samt transport av rundballer leies inn. Inga Marie er svært fornøyd med entreprenørene, hun er påpasselig med å bestille litt i forkant og innrømmer at hun gjerne skjemmer dem bort litt med en matbit i ny og ned. Hun har stor respekt for jobben de gjør og er glad for å få tips hvis det er noe hun kunne gjort bedre. Hun forteller med glimt i øye at hun har blitt konfrontert med stein levert på gårdsplassen, med beskjed om at det var visse mangler ved steinplukkinga.