Lære av forrige sesong

I landbruket betraktes ofte hver vekstsesong som en ny mulighet uten å dvele så mye ved forrige sesong. Men identifiserer man ikke forbedringspotensialene fra sist sesong, er det fort gjort å kopiere dårlige beslutninger påfølgende vekstsesong. En systematisk tilnærming, der man går gjennom fjorårets vekstsesong og studerer hvordan produsert grovfôr fungerte i fôringssammenheng er nyttig for å forbedre egne dyrkingsog innhøstingsstrategier.

Diskutere resultater i en gruppe

I prosjektet mener vi dessuten at motivasjon ofte undervurderes når vi diskuterer fag, og det er derfor utviklet en metodikk der bonden sammenligner nøkkeltall i en gruppeprosess med 4­5 andre bønder. Først diskuterer gruppen produksjonsresultatene hver enkelt har oppnådd i fjøset, deretter vurderes mengde og type kraftfôr mot grovfôrkvalitet i fôranalysene.

Hensikten er å se om produsentene klarer å utnytte grovfôret optimalt i kombinasjon med rett type kraftfôr. Allerede nå, etter å ha gjennomført åtte gruppemøter for å teste modellen ser vi klare forbedringspotensial blant bøndene som deltok. Bønder med godt grovfôr som utgangspunkt kan likevel oppnå veldig ulik melkeytelse. I andre situasjoner ser vi muligheter for å optimalisere fôrrasjonene, hvor justering av kraftfôrtype kanskje er et mulig forbedringspotensial. Fra tidligere vet vi at det også er stor variasjon på grasavlinger og grovfôrkvalitet, så også innen grasdyrking forventer vi at deltagerne har mye å lære av hverandre.

Fôrbestilling fra fjøset

Utgangspunktet er en fôrbestilling fra fjøset. Gjennom fôroptimering i kombinasjon med besetningsprognoser beregnes fôrbehovet for hele besetningen til neste innefôringsesong. Energibehovet korrigeres for valgt kraftfôrprosent, og resterende energibehov korrigeres for anslått fôringstap samt tap under innhøsting. Deretter sendes fôrprognosen til agronomen i felt, hvor besetningens energibehov nå danner beslutningsgrunnlag for hvor intensivt man skal dyrke jordene neste vekstsesong.

Fôrbestillingen fra fjøset mener vi er en game­changer, fordi man med dette grepet bygger en bro mellom det som skjer i fjøset og dyrkingsvalg gjennom vekstsesongen. Dyrkingsplanen blir også et mer levende dokument, fordi man kan se tydelig om avlingene man oppnår i felt harmonerer med fôrbehovet i fjøset. Dessverre er det fort gjort å overse denne koblingen og da ender det fort med behov for å kjøpe inn ekstra grovfôr, som ofte er både dyrt og av varierende kvalitet. En underoptimal dyrkingspraksis blir dermed fort kostbar.

Kostnadseffektiv grasdyrking

Dyrkingsvalg for å heve grasavling per dekar kan potensielt være svært lønnsomt. Her er det også viktig å fokusere på marginalkostnader. Man kan klare å øke avlingsnivået på et skifte uten at kostnadene endres i særlig grad. Det innebærer at potensielt 50­100 FEm ekstra kan høstes til meget hyggelige priser.