Såleblødning et tegn på overbelastning

Såleblødning starter i lærhuden og vokser ut med kluavhornet. Det oppstår ofte ved feil vektfordeling som kan skyldes manglende klauvskjæring (forvokste klauver). Overbelastning kan også oppstå hvis kyrne blir stående for lenge å vente på melking, hvis det er fore dårlig komfort i liggebåsene, for stort belegg i fjøset eller ved varmestress som gjør at kyrne står mer. Hornkvaliteten kan også bli dårlig ved for mye stivelse i fôret, sopptoksiner i fôret eller mangel på mineraler. Hvis kyrne må stå og strekke seg mye etter fôret fordi det skubbes inntil for sjelden kan det også gi overbelastning i klauvene.

Bovi november 2023

Belgvekstenes evne til å spare gjødsel og innkjøpt protein – ikke bare for økologer

For hver 100 kg med kløver fikseres 2,5 kg nitogen.

Tørrstoff pr. dekar er høyere ved kløver i enga enn ved rein graseng. Graseng trenger 10 kg mer N/dekar enn eng med kløver. Med økende N-gjødsling reduseres kløvermengden fordi gras konkurrerer best om næringen. Maksavling ved 23 kg N/dekar (svak respons fra 20 kg N/dekar). Derfor er det ingen gevinst i å gjødsle til mer enn optimal avling.

10 prosent økning i kløver, øker proteininnholdet med 0,5 prosent. Proteininnhold øker med økende N-gjødsling (respons først i 2. og 3. slått), men høy N-gjødsling gir fortrinn for gras og dermed redusert kløverandel i enga.

Håvard Steinshamn, NIBIO på Storfe 2023

Økt hygienetrekk i 2022

Statistikken for 2022 viser en økning i trekk for skitne slaktedyr. Både for kategori 1 og 2 var det en økning, men mest i kategori 2 (mest skitne slakt). Tallene er imidlertid lave og internasjonale sammenligninger viser at slaktehygienen i Norge er svært god. Utover slaktehygiene handler reine dyr også om dyrevelferd, redusert fôrforbruk, hudkvalitet og trivsel for både dyr og røkter.

Råd om avvenning

Det er vist at det er en sammenheng mellom kvigekalvenes tilvekst i avvennningsfasen og senere melkeproduksjon. For å unngå en dropp i tilveksten i forbindelse med avvenningen. I Hoard`s Dairyman anbefaler Donna Amaral-Phillips å «lytte til kalven» og heller bruke opptak av kalvekraftfôr og kalvens helse for å bestemme når avvenningen skal starte framfor kalvens alder. Hun sier videre at melkemengden skal reduseres gradvis over fem til fjorten dager. Det er først og fremst økt opptak av kraftfôr som vil erstatte energien i melka som tas vekk. Derfor viktig å følge opp og stimulere kraftfôropptaket. Grovfôr skal bare utgjøre 10 til 15 prosent av det totale fôropptaket i denne perioden, noe som svarer til en halv til en kg. Amaral-Phillips fraråder fri tilgang til høy fordi det kan gå på bekostning av kraftfôropptaket.

Hoard`s Dairyman 25. september 2023

Høy er bra for kyr som har kalvet

Forskere på University of Alberta i Canada har funnet ut at fri tilgang til høy etter kalving reduserer forekomsten av betennelsesmarkører i blodet. 32 holsteinkyr i et båsfjøs ble delt i to grupper som fikk det samme fullfôret, mens bare den ene gruppen hadde fri tilgang til høy de første fem dagene etter kalving. Høy ga lavere innhold av betennelsesmarkører i blodet, men det var ingen forskjell i hold, vekttap eller melkeytelse.

Bovi november 2023

Rettelse

Ved en feil ble det i nr. 8 skrevet at kalven med høy avlsverdi fra Kleivasida samdrift var etter embryo. Dette er feil – kalven er resultat av en helt vanlig inseminasjon. Du kan lese mer om kalven på side 12.

Mer forskning om sosial kalveoppstalling

To nye studier har sett på betydningen av at kalver er oppstallet sammen med en annen kalv sammenlignet med å være i enkeltboks. I den ene studien ved University of British Columbia i Canada så en på kalvenes evne til å konkurrere om ei sugeflaske med melk. Det viste seg at tre uker gamle kalver som var oppstallet parvis fra 11 dagers alder brukte mer tid på å drikke og var raskere til å begynne å suge på flaska enn kalver som hadde vært oppstallet enkeltvis. Forskerne paroppstalling gir økte konkurranseferdigheter som vil ha betydning sener ei livet.

En annen studie ved University of Florida i USA så på hvordan gruppeoppstalling påvirker personlighetsegenskaper. De første to ukene etter fødsel ble de 32 kalvene enten oppstallet to og to eller enkeltvis før de ble satt inn i en større gruppe ved fire ukers alder. Resultatene viste at kalvene som hadde vært oppstallet to og to var dristigere/tøffere da det ble konfrontert med ukjente gjenstander og nye kalver. Forskerne bak studien mener dette underbygger at sosial isolasjon tidlig i kalvens liv kan ha uheldige konsekvenser for kalvens utvikling på lang sikt.

www.adsa.org

Råmelka bra ikke bare for kalven

At kalven er avhengig av råmelk er ikke noe nytt, men at den inneholder så mange komponenter som vi tobeinte kan trenge er kanskje ikke like godt kjent. En oversiktsartikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Frontier in Nutrition har summert opp de ernæringsmessige og bioaktive elementene i melka fra de først utmelkingene etter kalving. Komponenter fra råmelk har blitt i bruk i årstider av toppidrettsfolk for å forbedre prestasjonene. Nå viser det seg at råmelk kan redusere bivirkninger ved langvarig inntak av NSAIDs (medikamenter brukt for å dempe smerte og betennelser). Hyper-immun råmelk kan brukes mot spesielle sjukdomsframkallende mikroorganismer. Ved å vaksinere kua mot spesifikke sjukdommer oppnå svært høye nivåer av antistoffer mot disse sjukdommene i råmelka. Videre kan råmelk brukes mot infeksiøs diaré hos barn, luftveisinfeksjoner, diaré som følge av hiv/AIDS og influensa. Det er også lovende resultater ved bruk av råmelk mot diaré hos barn forårsaket av rotavirus og forebygging av «reisediaré» forårsaket av E.coli (ETEC). Kaseinet i råmelk inneholder peptider som kan ha effekt på immunreguleringen og ha antibakteriell effekt.

Dairyherd.com

Praktisk erfaring med ku-kalv-samvær

• Nødvendig å gi råmelk med flaske i hele råmelksperioden – før de blir diekalver

• Vanskelig å få kua til å gi ned ved melking hvis ikke kalven er der

• Kalven drikker fra hvilken som helst ku – en må lage system for kontroll

• Vanskelig å følge opp helse på kalv som ligger fritt i løsdrifta – nødvendig med system for å sjekke at alle er friske

• Kalvene har lett for å få en tilvekstknekk ved avvenning før 12 ukers alder på grunn av for dårlig kraftfôr/grovfôropptak før denne alderen.

• Løsning med besøksareal bak robot, med smartporter og kalvegjømme, viser at kua har stor motivasjon til å besøke kalven – i gjennomsnitt 8 besøk på 30 minutter daglig med dels amming, dels lek og stell

• De dårligste melkerne (ca. 20 liter/dag) er de beste ammetantene – 2–3 kalver pr. ku.

• De yngste kalvene tilbys mest melk og snillest kyr.

Storfe 2023

Forebygg navleinfeksjoner

Studier i USA har vist at 15 til 20 prosent av kalvene på melkebrukene får navleinfeksjoner. For å forebygger navleinfeksjoner må kalvingen skje i et rent og tørt miljø og i tillegg dyppe eller spraye navlen til den nyfødte kalven med egnet middel for eksempel jodløsning). Det anbefales å følge med på navlen de to første ukene at det ikke er tegn til infeksjon (hevelse, puss, fuktighet).

Hoard`s Dairyman oktober 2023