Nøkkeltallene som betyr mest i økologisk mjølkeproduksjon
God avling, høyt grovfôropptak og god fôrutnyttelse er avgjørende for det økonomiske resultatet.
Økologisk mjølkeproduksjon basert på et høgt grovfôropptak.
Foto: Solveig Goplen
Med erfaring fra Tine Lønnsomhetsanalyse (TLA) og Tine Produksjonsplan (ØRT) har jeg her gjort noen vurderinger av hva som betyr mest for økonomien i økologisk mjølkeproduksjon. Vurderingene er ikke gjort opp mot konvensjonell drift og hvilken driftsform som gir best økonomisk resultat.
Tallgrunnlag er hentet fra 7 økobruk med Tine Lønnsomhetsanalyse (TLA) på Hedmarken og omegn. Det er selvfølgelig individuelt hva som betyr mest og hvor fokuset bør være på det enkelte økobruket. Det er likevel en del ting som peker seg ut og ser ut til å bety mer enn andre.
Avling og grovfôropptak.
Dette er kanskje de områdene som betyr aller mest for økonomien. Kraftfôrprisen iberegnet tilskuddsfôr var i gjennomsnitt på 7,80 kr/FEm på de 7 bruka i TLA.
«differanse mellom kraftfôrkostnad og grovfôrkostnad på over 4,00 kr/FEm»
Gjennomsnitt brutto grovfôrpris (uten å hensynta arealtilskudd) var 4,13 kr. Marginalkostnaden på de siste FEm er nok betydelig lavere enn gjennomsnittskostnaden på disse bruka, så jeg mener vi trygt kan påstå at marginalkostnaden her ligger mellom 3,00 og 3,50 kr per FEm. Vi har da en differanse mellom kraftfôrkostnad og grovfôrkostnad på over 4,00 kr/FEm. Jeg mener forholdet mellom grovfôrkostnad og kraftfôrkostnad fortsatt er på dette nivået selv om maskinkostnader har steget betydelig siste to år. Det økologiske kraftfôret har også steget i pris.
Med en så stor kostnadsdifferanse mellom kraftfôr og grovfôr, sier det seg selv at avlingsmengde og grovfôropptak er avgjørende for det økonomiske resultatet.
Kjøp av økologisk grovfôr kan også ha sin begrensning og det kan være vanskelig å få tak i.
Høyt grovfôropptak
De 7 økobrukene hadde et avlingsnivå på 472 FEm med variasjon fra 304 til 557 FEm /dekar. Grovfôropptak per ku/dag var på 11,6 og 4 produsenter hadde over 12 FEm / dag. Det er et høyt nivå. Det ser ut til at det er en sammenheng mellom grovfôropptak og fettprosent i mjølka, noe som stemmer med teorien.
Den laveste var faktisk nede i 17 kg kraftfôr per 100 kg EKM og hadde et teoretisk grovfôropptak på 13,6 Fem. Under 20 kg kraftfôr per 100 kg EKM er ikke noe en kan forvente over år og er kanskje heller ikke ønskelig, men det viser at det er et potensial i økt grovfôropptak hos de fleste om mengde og kvalitet er på plass.
Ytelse i forhold til antall kyr.
Dette er det ikke så lett å dra konklusjoner på ut fra det TLA viser. Her må jeg basere meg mest på erfaringer fra ØRT-utredninger. Kapasitet i fjøset, arbeidskraft og alternativ verdi av jordbruksarealet er avgjørende for hvilken strategi som skal velges.
Innenfor en gitt kvote og tilstrekkelig kapasitet i fjøs og jordbruksareal, vil det i mange tilfeller ikke være noe å hente på høy avdrått og færre dyr. Spesielt ikke hvis det medfører høyt kraftfôrforbruk og redusert fôrutnyttelse. Tilskudd per dyr er høyt i økologisk mjølkeproduksjon.
Økt avdrått på de kyrne en har for å fylle eksisterende kvote eller mulig utvidelse, kan være god butikk om en greier å beholde grovfôropptak og fôrutnyttelse. Gjennomsnitt mjølkepris i gruppa, inklusive distriktstilskudd, var 7,06 kr per liter. Det vil si at det teoretisk vil være en margin på ca. 3,30 kr per liter økt leveranse per ku (mjølk – fôr) før eventuelle årlige kvotekostnader. Det forutsetter fortsatt god fôrutnyttelse, ikke økte helseproblemer og at gjennomsnitt kraftfôrpris ikke øker vesentlig.
Kvotefyllinga i gruppa var på ca. 95 prosent. Det vil si at det ligger et potensial her i litt økt avdrått, da helst ved enda bedre grovfôr og høyere grovfôropptak.
Mjølkepris
Oppnådd mjølkepris i gruppa varierte fra 6,81 kr/l til 7,41 kr/l. Sommermjølkandelen i gruppa var relativt lav med 31 prosent. Bare en produsent hadde over 33 prosent. Dette henger nok fortsatt litt igjen fra den tida det ikke var sesongtillegg på økomjølk. Den som hadde høyest mjølkepris, hadde både høy fettprosent og mye sommermjølk.
Økologisk kjøttproduksjon.
Her er det lite å finne fra TLA i og med at bare en produsent i gruppa fôrer fram okser. Det ser ikke ut til at gjennomsnitt oppnådd kjøttpris på kyr og kviger er merkbart høyere enn hos konvensjonelle bruk, selv om noen ser ut til å ha fått en del økotillegg.
Jeg tror imidlertid at en bevisst satsing på framfôring av kviger til slakt, da spesielt ved bruk av bruksdyrkrysning, kan gi bra økonomi. Beiting og lavt til moderat kraftfôrbruk er nok nøkkelen her.
Å satse på økologiske okseslakt har jeg lite erfaring med. Kastrering og fôring omtrent likt med kviger kan være et alternativ der det ligger til rette for det. Generelt er det nok best økonomi i å selge oksekalver og produsere økologisk mjølk på ledig areal (hus og jord) om det er mulig.