Kort vekstsesong – stor melkeproduksjon
Mikalsen samdrift er et av Finnmarks største melkebruk, og de skal gi sitt bidrag til at Tine får inn mer melk i år.
Mikalsen samdrift i Alta kommune i Finnmark
Turid og Ivar Mikalsen
Sønnen Trond-Ivar på vei inn i samdrifta og bor på gården med kona Karen Jørgine og tre barn
Knut Arne Mikalsen (bror til Ivar)
Eier 700 dekar (350 dekar hver) og leier 700 dekar
Kvote på 850 000 liter
Ca. 90 kyr
Avdrått på ca. 8 800 kg EKM
FS-tall på ca. 100
Oksekalvene selges etter avvenning til nabo 500 meter unna
Aktuelle som ett av de største melkebrukene i Finnmark
Trond Ivar Mikalsen er på vei til å overta etter faren Ivar i samdrifta. Sammen med kona Karen Jørgine og tre barn på 5, 3 og 1 år bor de på gården.
Langfjordbotn ligger en times kjøring fra Alta i retning Troms. Her bygde brødrene Knut Arne og Ivar Mikalsen nytt fjøs i samdrift i 2005. Utgangspunktet var farens kvote på litt over 100 000 liter, Knut Arne med tilsvarende og Ivar som drev med framfôring av okser ved siden av skolebarnkjøring. I dag er de med en kvote på 850 000 liter og 90 melkekyr et av de største melkebrukene i det som har blitt eget fylke igjen. Sønnen til Ivar – Trond-Ivar som er utdannet agronom og elektriker – skal prøve seg i drifta nå, og går alt etter planen er Ivar klar til å gå inn i rollen som arbeidende kårkall så sønnen kan få overta.
To slåtter
Brødrene forteller at det nære arealet slås to ganger. Førsteslåtten tas i midten av juli og andreslåtten i september. På spørsmål om avling svarer Ivar med et smil at bare plansiloene blir fulle er de fornøyde. Og med tre plansiloer på 30 x 8 x 3 meter og en på 30 x 5 x 2 meter blir det nesten 2 500 kubikkmeter som skal fylles med gras. I tillegg leiepresses det litt rundballer på areal lengst fra fjøset.
Uisolert – men tettet veggene
Trefjøset med tre rekker på ene siden av fôrbrettet og tre rekker med liggebåser til ungdyr på andre siden ble bygd som et uisolert trebygg med vindbremsgardiner i sideveggene. Ivar og Knut Arne sier de ikke angrer på at de bygde uisolert, men at det fungerte dårlig med vindbremsduk i veggene. For å unngå kuldegrader i melkerobotene og sikre driften av møkkskrapa ble gardinene erstattet med en ca. 2 meter høy trevegg. Over treveggen er det pleksiglass og over der igjen luftekanaler. Dette sikrer at gradestokken stort sett holder seg på plussiden. Kryper den under er det ikke så mye eller lenge at det skaper problemer.
«sier de ikke angrer på at de bygde uisolert»
Oppgraderte fjøset i 2013
Brødrene Ivar og Knut Arne Mikalsen bidrar sammen med to andre melkebruk til å holde liv i Langfjordbotn. Knut Arne driver sammen med ei søster butikk med kafe i bygda.
Vindbremsduk i langveggene har blitt erstattet med trevegg og pleksiglass for å unngå kuldegrader i robotene og problemer med gjødselskrapene.
I 2013 ble melkegrava erstattet av en SAC melkerobot med dobbeltboks. Roboten ble plassert midt i fjøset og for ikke så lenge siden fikk den selskap av den nyeste SAC-modellen, også den en dobbeltboks. Ivar sier valget falt på SAC på grunn av lavere vedlikeholdskostnader. De har ingen serviceavtale, men har tilgang til serviceperson i Alta. Opprinnelig hadde de tenkt å erstatte den gamle roboten med en ny, men fant ut at de like gjerne kunne beholde den. Med 90 melkekyr har de nå svært god melkingskapasitet. Dette merker de på melkingsfrekvens og melkemengde i beiteperioden da det tidligere ble kø foran roboten. For førstegangskalverne er det også en stor fordel at det er lite kø og god plass foran robotene. – Vi har ikke angret en dag, slår Ivar fast. – Vi har fått 30 000 liter mer melk på samme fôret. Melkegrava ble bygd om til en egen kalveavdeling. I denne oppgraderingen ble det også installert bandfôringsanlegg. Et matebord som fylles en gang pr. dag forsyner den stasjonære mikseren. Det lages en miks til melkekyrne, en til sinkyrne og tre ulike blandinger til ungdyra. Melkekua får 3–4 kg Formel Biff med grovfôret og Formel Premium Normal i roboten. Til sinkua tilsettes mineralblanding.
Det 27 meter brede uisolerte fjøset har to doble SAC-roboter plassert midt i fjøset.
Matebordet som forsyner den stasjonære mikseren fylles en gang pr. dag.
Har egen høstelinje
Knut Arne og Ivar har to slåmaskiner, to lessevogner, hjullaster som brukes til å spre graset i plansiloen og så leier de en veivals til pakking. Selv om dette fungerer bra har de tenkt litt på om samarbeid med de to andre brukene i bygda om en selvgående snitter og vogner kan være aktuelt litt fram i tid. Kyrne er på beite i 3–4 måneder. De beiter da et areal på ca. 120 dekar som er delt inn i seks skifter.
Investerer i jordarbeidingsutstyr med naboer
I Mikalsen samdrift er målet å snu enga hvert femte år. Sammen med naboer har de Underhaug direktesåmaskin, en kombi rotorfres/såmaskin og en seks meter bred Vederstad Biodrill. Så langt synes de rotorfres med såmaskin gir bra resultat av reparasjonssåing. Knut Arne sier at noe av jorda er steinrik, og da er det arbeidsomt å få etablert ny eng. Frøblandingen som brukes er Spire Surfôr Nord (timotei og engsvingel uten kløver). Flerårig raigras har vært prøvd, men overvintringen blir for risikabel.
Slangespredningsutstyr med 2 km slanger har de i lag med to de to andre gårdene. De leide utstyr i et år før de gikk til innkjøp.
- Det er helt fantastisk, sier Ivar.
- Vi sparer mye vei og traktortimer.
De får spredd husdyrmøkk på ca. 800 dekar med slangeutstyret. Knut Arne nevner at de har tenkt på bruk av lastebil med container for å få spredd med utstyret på arealer som ligger lenger vekk fra gården. Utstyr for innblanding av såfrø i gjødselstrømmen slangesprederutstyret (våtsåing) synes de virker interessant å prøve.
«målet å snu enga hvert femte år»
God fruktbarhet
Kalveavdelingen der det før var melkegrav.
Oksekalven som Geno skal kjøpe.
De får god attest av inseminør Geir Ove Mannsverk for at de oppnår veldig gode inseminasjonsresultater, selv om det kan være litt mørkt i fjøset vintertid og de ikke bruker aktivitetsmålet. Ivar synes største utfordringen kan være kvigene etter at de tas inn på høsten. Det insemineres ikke kviger om sommeren så derfor blir det en topp etter innsett.
Brødrene Mikalsen har ikke vært de mest offensive på bruk av REDX, men sier de nå bruker det på noen kviger med høy avlsverdi. De har fått beskjed at Geno skal kjøpe en oksekalv (se bilde) og synes det blir stas å følge med på om det kommer sæd av den ut i dunkene.
Ivar sier de er opptatt av å ha nok kviger å sette på slik at de som ikke har innfridd etter en to til tre måneders melking kan tas ut. Men mer sommermelk kunne de hatt. Nå er melketoppen i januar/februar, og de innrømmer de har noen kroner å hente på priskurven.
Tatt tilbake beiteområder med nofence
Slik regelverket er kan reinsdyra beite helt inn på tunet. Med Nofence har brødrene tatt tilbake arealer og får utnyttet utmark som ikke har vært beitet på mange år. Dessuten vet de hvor dyra er til enhver tid. Hvis det er ei som kalver i utmarka kan de se at kviga har forlatt flokken og vet hvor de skal lete etter kalven. Knut Arne og Ivar synes i det hele tatt at Nofence fungerer kjempebra. Eneste innvendingen er at det ikke bør bli så mye dyrere enn det er i dag ... Ungdyr og sinkyr deles opp i grupper når de beiter. Kviger som skal kalve 1. til 15. august er i ei gruppe og de som skal kalve fra 15. og ut måneden i ei anna. Når det nærmer seg kalving tas de hjem og kalver ute på innmarksbeite nær fjøset.
- Går like bra uten tilvenning til roboten før melking, sier Knut Arne.
«får utnyttet utmark som ikke har vært beitet på mange år»
Tine økte for sent
Ivar synes Tine kunne åpnet for økt kvote tidligere. Mikalsen samdrift er klar til å produsere mer melk, men ville gjerne hatt litt mer fleksibilitet. De kunne ønsket at de tre brukene i Langfjordbotn kunne ses litt under ett slik at hvis ett fjøs ikke klarte kvoten et år kunne naboen få fylle det gapet. Brødrene ser optimistisk på framtida for melkeproduksjon i Alta. De mener de fleste som har tenkte å legge ned allerede har gjort det, men det er viktig at de gunstige finansieringsordningene beholdes. De trekker fram dyrere innsatsfaktorer som må kompenseres. Som et konkret eksempel viser Ivar til at en ny rundballehenger vil koste 45 000 kroner i transport til Alta. Selv har de ikke sløst penger på traktorer og bare kjøpt brukte. Kort vekstsesong er også en ulempe de må leve med.
- Når jærbuen gjør våronn sitter vi og pilker røye på fjellet, sier Ivar og ler.