Data og utvalg

Dataene er fra Kukontrollen i tidsrommet januar 2020 til april 2023 og inneholdt alle NRF-kviger som var bedekt med kjøttfe eller andre melkeraser (enten ved inseminering eller naturlig bedekking) og kalvet for første gang i denne perioden. Vi ekskluderte kalvinger som manglet informasjon om okserase og/eller befruktningsmetode. Dette gjorde at vi stod igjen med omtrent 9000 kalvinger totalt for studien.

Størrelse og kjønn hos kalven

Vi så på ulike egenskaper i sammenheng med kalvingsvansker og det er tydelig at store kalver gir økt forekomst av kalvingsvansker. Av alle kalvingene med kalvingsvansker er 36,9 prosent av kalvene registrert som store, mens av kalvingene uten kalvingsvansker er bare 7,6 prosent av kalvene registrert som store. Det er også en høyere andel kalver av kjøttfekrysning, som er registrert som store, enn melkerasekrysninger.

Videre så vi at nesten tre ganger så mange oksekalver (15,6 prosent) er registrert som store ved fødsel enn kvigekalver (5,6 prosent). Dette betyr at risikoen for problemer ved kalving øker ved inseminering med kjøttfesemin, og særlig ved bruk av kjønnsseparert Y-semin.

Forekomst av kalvingsvansker

Resultatene viser at forekomsten av kalvingsvansker er svært varierende ved de forskjellige krysningene (Tabell 1). Ved krysning med intensiv kjøttfeokse hadde 1 av 6 NRF-kviger kalvingsvansker. Krysninger med ekstensive kjøttferaser har en forekomst av kalvingsvansker hos 1 av 10 NRF-kviger ved kunstig inseminering. Fra utvalget vårt, hvor også gårdsokser av ekstensiv kjøttferase er inkludert, er det forekomst av kalvingsvansker hos 1 av 8 NRF-kviger.

Kalvingsvansker ved bedekning med melkeraser

Tine sin statistikksamling fra Kukontrollen viser at generell forekomst av kalvingsvansker, hos kyr og kviger samlet i norske melkekubesetninger, ligger på rundt 6,9 prosent, mens statistikk fra Geno tilsier at krysning mellom NRF-kviger og NRF-okser har en forekomst av kalvingsvansker på omtrent 10 prosent. Dette er høyere enn krysninger med de gamle storferasene, samt Holstein og Jersey, men på samme nivå som Aberdeen Angus. Her er det viktig å tenke på at all semin fra Jersey er kjønnsseparert X-semin, i tillegg til at en stor andel av holstein- seminen er kjønnsseparert X-semin. Dette vil dra andelen ned, ettersom kvigekalver har mindre forekomst av kalvingsvansker enn oksekalver.

Aberdeen angus

Det er tydelige anbefalinger om å velge de største kvigene for inseminering med Aberdeen Angus og andre kjøttferaser, da disse kvigene sannsynligvis vil ha lettere kalvinger. Tross dette er andelen kalvingsvansker høy hos alle bruksdyrkrysningene, med unntak av Angus. I oppgaven vår regnet vi også på risiko for kalvingsvansker med angus-krysning, og sammenlignet med risikoen ved renrasa NRF-krysning. Dette viste at risikoen er noe høyere ved angus-krysning, og underbygger viktigheten av en nøye utvelgelse av kviger, samt at man velger okser anbefalt av Tyr og Geno med gode og sikre avlsverdier for lett fødselsforløp.

Unngå intensive kjøttferaser og enkelte andre raser til NRF-kviger

Bruksdyrkrysning av NRF-kviger med intensive kjøttferaser, Hereford, Brown Swiss og Fleckvieh bør unngås, på grunn av stor sannsynlighet for forekomst av kalvingsvansker. Dette vil kunne påvirke både ku og kalv sin helse og dyrevelferd negativt. For krysning av NRF-kviger med Aberdeen Angus-okse er sannsynligheten for kalvingsvansker noe større enn ved melkerasekrysninger, og man må være nøye med utvelgelsen av NRF-kviger som skal krysses med Angus.

Lenke til oppgaven: chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/3105042/AastveitOldre2023.pdf?sequence=2&isAllowed=y