Glem ikke klauvene i fjøsplanleggingen
Ikke sjelden oppstår det klauvproblemer ved innflytting i nytt fjøs. Oppmerksomhet om klauvene i hele prosessen fram til fjøset tas i bruk kan forebygge problemer.
Lars Erik Ruud har jobbet med fjøsplanlegging i mange år. Nå leder han prosjektet Innlandsfjøset samtidig som han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Han mener det første en må tenke på er at en har dyr som er friske og er forberedt på å takle overgangen til et nytt miljø.
Hva er viktig å tenke på i selve planløsningen for å unngå problemer med klauvhelsa?
Målet må være et fjøs som gir ro og minst mulig stress for dyra. Det må legges til rette for rundgang i fjøset og en utforming av liggebåsene som gjør at kyrne får den liggetiden de skal ha. En riktig utformet liggebås med mjukt liggeunderlag gir lang liggetid – og kortere ståtid. Dessuten er det viktig å holde det tørt og reint i gangarealene. Det holder smittepresset nede og en unngår at hornkvaliteten nedsettes. Bruk av nok strø er positivt for hygiene og klauvhelse.
Hvordan kan en oppnå det optimale underlaget i et fjøs?
Et optimalt gangunderlag er en hårfin balansegang. Vi ønsker et underlag som har god friksjon for å gi et godt fotfeste – men ikke så mye at klauvene slites unødvendig eller skades. Samtidig ønsker vi et underlag som ikke er for glatt. Disse egenskapene skal også vare ved over mange år. En vanlig anbefaling er å bruke en betongoverflate som er brettskurt, og i alle fall ikke stålglattet. Et nytt betonggulv har også en høy pH. Før innflytting anbefales syrevask av alle betongoverflater dyra kan gå på. Bruk et surt vaskemiddel og kost overflaten med piassavakost. En kan også «polstre» overflata med benarolje, overflateimpregneringsmidler eller kald asfalt. Da er det viktig at en bare benytter et tynt lag, og ikke behandler så mye at det dannes en tjukk og glatt hinne over. Strø gjerne på med sagflis før oljen tørker for å unngå at det blir for glatt.
Har type spaltegulv noen betydning?
For klauvene har det stor betydning at bæreflaten er god nok. Det er en kombinasjon av bredde på spalteplanken og spalteåpningen. For å få god nok drenering med tanke på reinhold, uten å kompromisse på bæreflate, kan det være en idé å heller bruker smalere spalteplank (for eksempel 9 cm) og samtidig en mindre spalteåpning (for eksempel 35 mm). Spaltegulv med tverrstilte spalteåpninger har et riktigere for-hold mellom spalteåpning og -bredde.
«underlag som har god friksjon for å gi et godt fotfeste – men ikke så mye at klauvene slites unødvendig»
Hva med gummibelegg på gulvet?
Det er ingen tvil om hva kyrne foretrekker hvis de får valget. Som bildet på forrige side viser går kyrne heller på den smale stripen med gummibelegg enn å gå utenom. Ulempen som noen opplever, er utfordringer med å få gummibelegget til å ligge i ro over tid. På tette gulv kan for eksempel møkkskrapa rive opp gummibelegget.
Kan fôringa ha betydning?
Det er bare å se på negla til folk med dårlig kosthold det! God fôring gir god klauvkvalitet. Å bygge god hornkvalitet gir stor motstandskraft mot klauvlidelser.
Et godt klauvråd til de som snart skal ta i bruk et nytt fjøs?
Å ta i bruk et nytt fjøs er en stressende situasjon for bonden. Det er mange nye ting som tar oppmerksomheten – ikke minst dingser og duppeditter. Da gjelder det å være bevisst og ikke glemme å bruke tid på det grunnleggende: Ta en grundig sjekk av gulvet før kyrne slippes inn. Pass på at det ikke er støypeskjøter, skarpe kanter eller oppstikkende «nupper» som kan skade klauvene noe sted i gangarealet. En investering i et gjødseltrekk eller en skraperobot for å holde overflaten rein er også verdt pengene.