Gardsoksebruk har sin pris
Nye beregninger viser at ei ku med seminfar født i 2020 har en verdi som er 5000 kr høyere enn ei ku etter gardsokse født samme år.
Bruken av gardsokse på mjølkebruk i Norge er relativt stabil, og ligger omkring 14 prosent. Gardsoksebruken måles som prosent kalver som ved fødsel blir registrert enten med en gardsokse som far eller med ukjent far. I det første tilfellet er det rapportert inn paring med en gitt gardsokse som gir normal drektighetslengde. I det siste tilfellet finnes det ingen innrapportert bedekning som kan gi opphav til den fødte kalven.
Blir hengende etter i avlsframgangen
Gardsoksebruk påvirker avlsmaterialet i besetningen, og det er kjent at avkom etter slike blir hengende etter i avlsframgangen. Og det vil være slik at desto større avlsframgang, desto større blir forskjellen.
Figuren vises gjennomsnittlig avlsverdi på avkom etter semin, sammenlignet med gardsokse. I 2000 var forskjellen 5-6 poeng, mens den nå har økt til omkring 25 avlsverdipoeng. Årsaken til dette er at avlsframgangen har økt betydelig de siste årene.
Forskjell på 5000 kroner
Konsekvensene og tapet ved å bruke gardsokse er stort. I en artikkel i Buskap nr. 8 i 2023 ble det presentert beregninger på verdien på et avlsverdipoeng tilsvarende 200 kr (se buskap.no, -> Utgaver->2023 ->Nr.8, side 8). Det betyr at i snitt har ei ku med seminfar født i 2020 en verdi på 5000 kr over ei ku etter gardsokse født samme år. Insemineringskostnadene er med andre ord enkle å forsvare og gir god inntjening.
Embryoavkom har høye avlsverdier
Figuren viser også den gjennomsnittlige avlsverdien på embryoavkommene som er født som ledd i embryosatsingen i avlsarbeidet. Siste årgang av disse ligger omkring 14 poeng over seminavkom. Det viser at vi har lykkes med å finne de beste kyrne i populasjonen for å produsere embryoavkom av ypperste kvalitet.