%20(1).png)
Gardsoksebruk har sin pris
Nye beregninger viser at ei ku med seminfar født i 2020 har en verdi som er 5000 kr høyere enn ei ku etter gardsokse født samme år.
Forskjellen på avkom etter en seminokse og en gardsokse er nå på ca. 25 avlspoeng. For avkom etter 12335 NR Austigard-P som har 44 i avlsverdi vil forskjellen være enda større.
Foto: Turi Nordengen
Bruken av gardsokse på mjølkebruk i Norge er relativt stabil, og ligger omkring 14 prosent. Gardsoksebruken måles som prosent kalver som ved fødsel blir registrert enten med en gardsokse som far eller med ukjent far. I det første tilfellet er det rapportert inn paring med en gitt gardsokse som gir normal drektighetslengde. I det siste tilfellet finnes det ingen innrapportert bedekning som kan gi opphav til den fødte kalven.
Blir hengende etter i avlsframgangen
Gardsoksebruk påvirker avlsmaterialet i besetningen, og det er kjent at avkom etter slike blir hengende etter i avlsframgangen. Og det vil være slik at desto større avlsframgang, desto større blir forskjellen.
Figur. Gjennomsnittlig avlsmessig nivå på gardsokseavkom sammenlignet med seminavkom.
Figuren vises gjennomsnittlig avlsverdi på avkom etter semin, sammenlignet med gardsokse. I 2000 var forskjellen 5-6 poeng, mens den nå har økt til omkring 25 avlsverdipoeng. Årsaken til dette er at avlsframgangen har økt betydelig de siste årene.
Forskjell på 5000 kroner
Konsekvensene og tapet ved å bruke gardsokse er stort. I en artikkel i Buskap nr. 8 i 2023 ble det presentert beregninger på verdien på et avlsverdipoeng tilsvarende 200 kr (se buskap.no, -> Utgaver->2023 ->Nr.8, side 8). Det betyr at i snitt har ei ku med seminfar født i 2020 en verdi på 5000 kr over ei ku etter gardsokse født samme år. Insemineringskostnadene er med andre ord enkle å forsvare og gir god inntjening.
Embryoavkom har høye avlsverdier
Figuren viser også den gjennomsnittlige avlsverdien på embryoavkommene som er født som ledd i embryosatsingen i avlsarbeidet. Siste årgang av disse ligger omkring 14 poeng over seminavkom. Det viser at vi har lykkes med å finne de beste kyrne i populasjonen for å produsere embryoavkom av ypperste kvalitet.