Se på mulighetene

Mange besetninger har mye å gå på i forhold til avdrått sett i lys av det genetiske potensialet hos kyrne våre. Økt avdrått vil imidlertid stille større krav til fôringen og fôringsopplegget. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over hvilke muligheter man har for økt avdrått gjennom endringer i fôringen, hovedsakelig på kort sikt da det i inneværende sesong må skje med det grovfôret man allerede har.

Forutsetningene som er lagt til grunn

Nøkkeltallet Melk- Fôr, enten som kr per liter melk eller kr per kg energikorrigert melk, er viktig når man skal vurdere den økonomiske effekten av fôringen. Økt fôrstyrke, for eksempel ved økt kraftfôrmengde, har et avtakende merutbytte, og det er viktig å unngå at den marginale fôrkostnaden er høyere enn marginalresponsen i melk. Med utgangspunkt i basisprisen for melk vil melkeprisen variere med tidspunkt på året, kvalitet og kjemisk innhold. I tillegg kommer etterbetaling og distriktstilskudd. Når vi skal vurdere Melk – Fôr har vi i våre regneeksempler tatt utgangspunkt i en melkepris på 6,00 og 6,50 kroner per liter melk, som er en pris uten distriktstilskudd og et forsiktig tillegg for kvalitet og etterbetaling. Prisen på fôr, spesielt grovfôr vil variere mye mellom besetninger. Vi har valgt å benytte en grovfôrpris tilsvarende en realistisk salgsverdi eller marginalkostnad ved produksjon, 3,50 kr per FEm. Kraftfôrprisen varierer også mellom kraftfôrslag, og i en situasjon hvor det er aktuelt å øke kraftfôrmengden er det viktig å benytte en kraftfôrblanding som er tilpasset økte kraftfôrmengder. Kraftfôrprisen er satt til 5,50 kr per kg.

Valg av fôringsstrategier er viktig

Begrepet fôringsstrategi er tiltak som gjennomføres i ulike deler av laktasjonen for å kunne styre produksjonen mot et ønska avdråttsnivå og en høy fôreffektivitet. Like viktig som fôringen er i begynnelsen av laktasjonen er fokus på riktig fôring i sinperioden og mot slutten av laktasjonen. Innenfor en fôringssesong er grovfôrkvaliteten i hovedsak gitt, og det er viktig å ha en oversikt over hva slags grovfôrkvalitet man har og hvordan den skal disponeres gjennomsesongen. Grovfôrkvaliteten har betydning for hvor høyt man kan gå i kraftfôrnivå.

Mer kraftfôr i tidlig og midtlaktasjon

Det er helt avgjørende at kyrne responderer på de kraftfôrmengdene de får i begynnelsen av laktasjonen, da det er en nær sammenheng mellom ytelsesutviklingen de første 70 – 90 dagene og laktasjonsavdråtten. Marginalresponsen av én kg kraftfôr i denne perioden er 1,7 -1,9 kg melk per kg kraftfôr (0,59 – 0,53 kg kraftfôr per kg melk). Det betyr at man får godt betalt for kraftfôret i denne perioden. Utover i laktasjonen avtar marginalresponsen og 100 til 250 laktasjonsdager er marginalresponsen i gjennomsnitt 1,1 kg melk per kg kraftfôr (0,91 kg kraftfôr per kg melk). Senere i laktasjonen er det ikke uvanlig med en marginalrespons ned mot 0,6 kg melk per kg kraftfôr (1,67 kg kraftfôr per kg melk). Det betyr at det er for kyr i tidlig og midtlaktasjonen man skal vurdere å bruke mer kraftfôr for å øke melkeytelsen. Ved siden av laktasjonsstadium er marginalresponsen også avhengig av kraftfôrnivået og grovfôrkvaliteten. Ved kraftfôrmengder over 12 – 13 kg ku/dag er marginalresponsen sjelden over 0,5 kg melk per kg kraftfôr (Figur 1), det vil si 2 kg kraftfôr per kg melk.

Økonomien i melk – fôr

Når det økonomiske utbyttet av endret kraftfôrstrategi beregnes som Melk-Fôr kan det gjøres ved å legge til grunn et økt kraftfôrnivå for hele laktasjonen. Det kan gjelde i en situasjon hvor man helt fra kalving har bestemt seg for å øke kraftfôrnivået for å oppnå høyere avdrått. Da kan sum økt kraftfôrforbruk ses opp mot økt laktasjonsavdrått. Den andre måten er å se på marginalresponsen. Det er aktuelt i en situasjon hvor kraftfôrmengden økes i en allerede pågående laktasjon.

Tabell 1 viser beregnet Melk – Fôr for forskjellig melkeytelse. Melkemengde, kraftfôrmengde og beregnet grovfôropptak er hentet fra data i Kukontrollen.

Ved en melkepris på 6,00 kr/l er gjennomsnittlig Melk-Fôr 2,78 kr/liter og forskjellene er forholdsvis små mellom avdråttsnivåene. I beregningene er grovfôrprisen satt til 3,50 kr per FEm. Hvis grovfôrprisen reduseres med 50 øre per FEm vil Melk-Fôr øke med 19 øre.

Hvis målet er å øke avdråtten i inneværende laktasjon er det innenfor de første 150 laktasjonsdagene at man har størst mulighet for å få en bra melkerespons ved å øke kraftfôrmengden. I en slik situasjon vil man få en substitusjonseffekt mellom grovfôr og kraftfôr ved at grovfôropptaket går ned med økt kraftfôrmengde. Dette grovfôret har også en verdi enten ved at det kan benyttes hos andre dyregrupper og dermed spare kraftfôr eller det kan bidra til å bygge neste års grovfôrlager. Endring i grovfôropptaket må derfor være med i den økonomiske beregningen. Ved å øke kraftfôrmengden med 1 kg vil grovfôropptaket i gjennomsnitt gå ned med 0,4 kg tørrstoff/dag. Tabell 2 viser effekten av ulik marginalrespons i melk på Melk-Fôr.

Responsen må være minst 1 kg

Beregningene viser at responsen i melk må være fra 1 kg melk og oppover for at man skal få en sikker økonomisk gevinst. Det betyr at man må være veldig bevisst på hvilke dyr man gir ekstra kraftfôr. I løsninger hvor man har mulighet til å følge med på daglig melkeytelser bør man øke kraftfôrmengden med 1 kg i løpet av et par dager og følge med på ytelsen 4–5 dager. Hvis kua ikke responderer med 1 kg melk eller mer bør man ta ned igjen kraftfôrmengden.

Melkeprisens påvirkning

Beregningene i tabell 1 og 2 er tydelig påvirket av melkeprisen. Tabell 3 viser hvordan prisen vil variere gjennom året og i hvilken sone man ligger. Utgangspunktet for oppsettet er basisprisen (5,18 kr/l), bærekraftstillegg (0,02 kr/l), kvalitet (0,17 kr/l), fettprosent (4,4 prosent; 0,36 kr/l), proteinprosent (3,5 prosent; 0,15 kr/l), omsetningsavgift (-0,07 kr/l), sesongtillegg jevn leveranse (0,03 kr/l) og etterbetaling (0,55 kr/l). Det gir en melkepris uten sonetilskudd på 6,39 kr/l. Disse tallene viser at vi i Tabell 1 og 2 har lagt oss i et nedre nivå når det gjelder melkepris og med samme melkerespons vil mange kunne oppnå en bedre Melk-Fôr enn i våre beregninger.

Innen sesong er kraftfôr mest effektivt for økt avdrått

Godt grovfôr er uten tvil viktig for å oppnå en høy melkeytelse og et lavere kraftfôrforbruk. Men innenfor en fôringssesong er både mengde og grovfôrkvaliteten i hovedsak gitt. Med et mål om større melkeleveranse er høyere melkeytelse per ku ved en sterkere kraftfôrfôring den mest effektive metoden.