Avlen avhengig av fenotyper

Avlssjefen i Geno, Håvard Melbo Tajet, sa i sitt innlegg at Kukontrollen er selve hovedpulsåren for NRF-avlen. Nå kjøres det avlsverdivurdering hver andre uke og bortfall av data ville blir som å kutte hovedpulsåren. Et avlsopplegg basert på genomisk seleksjon gir ikke mening uten fenotyper, sa Håvard. Derfor er data fra besetningene avgjørende for avlsframgangen, og data er avhengig av at melkeprodusentene slutter opp om Kukontrollen. Han viste til at mens avstamningen på kyrne i Kukontrollen er 96 prosent riktig i Norge er det en feilprosent på 15–20 prosent i andre land. Feil i avstamningen vil selvsagt ha direkte innvirkning på avlsframgangen. Styrelederen i Geno Vegard Smenes slo fast at uten Kukontrollen hadde vi ikke hatt NRF. Videre trakk han fram jurhelsa som et synlig bevis for suksess som oppnås når bonde og fagfolk samarbeider.

Viktig for forskningen

Professor Olav Reksen fra Veterinærhøgskolen/ NMBU innrømte at han har et kjærlighetsforhold til Kukontrollen. Han viste til en rekke forskningsprosjekter om alt fra brunstrutiner til holdvurdering som ikke hadde vært mulig å gjennomføre uten at innsamlede data ble koblet med Kukontrollen. Avlsforsker i Geno og professor ved MBU, Bjørg Heringstad, viste til at mange doktorgrader og mastergrader og et utall vitenskapelige publikasjoner fra husdyrforskere har vært basert på Kukontrollen. Ingunn Schei, spesialrådgiver i Tine, fulgte opp med at Kukontrollen er det viktigste verktøyet også på fôrsiden. Hun nevnte at med Kukontrollen har en enkelt kunne påvise forskjell i melkeproduksjon ved vårkalving sammenlignet høstkalving og variasjon i fettprosent i ulike avdråttsnivåer.

«Kukontrollen er selve hovedpulsåren for NRF-avlen»

Årsrapporten er orienteringskartet

John Fløttum, fagsjef i Tine, mente at årsrapporten fra Kukontrollen er selve orienteringskartet som melkebonden skal orientere etter. Han viste til at ved for eksempel feil i melkekvaliteten gjør Kukontrollen at det er mye enklere å finne feil(ene). Dyrevelferdsindikatoren, Tine Lønnsomhetsanalyse og Grovfôrproduksjon er verktøy som bygger på Kukontrollen. Uten Kukontrollen mente John det hadde det blitt en ørkenvandring med prøving og feiling.

Nå er det høyt trykk på utviklingsarbeidet i Mimiro. De jobber nå med muligheter for fôringsregistreringer, og ifølge leder for bondeprodukter i selskapet, Ådne Skjelstad, er ambisjonen er at Eana 360 skal bli like bra på datafangst og databruk på skiftenivå som Kukontrollen er inne i fjøset.

Krevende framtid

Å videreføre en suksess inn i ei ny tid med skiftene forutsetninger er ingen enkel oppgave. Nestleder i Tine-styret Rolf Øyvind Tune var ikke fornøyd med at det er mer arbeid med uttak av melkeprøver etter han fikk melkerobot enn det var før. Han stilte spørsmål om melkeanalyser i roboten kan bli framtidas løsning og om kvantitet ville kompensere for dårligere kvalitet på analysene. Han mente samarbeidet mellom John Deere og DeLaval om å integrere data langs hele verdikjeden viser litt av de utfordringene Kukontrollen står overfor. Christian Meyer Diskerud, melkeprodusent på Østre Toten med fortid i it-bransjen, fortalte at han bruker både Lely Horizon og Kukontrollen til besetningsstyring, men at det er et stort irritasjonsmoment når enkelte data må registreres begge steder. Han var klar på at det skal være nok å registrere noe ett sted og at data må flyte mellom Kukontrollen og andre besetningsstyringssystemer ute på fjøset.

Samarbeid, men også interesser som kolliderer

Selv om både GEA, Lely og DeLaval har inngått strategisk samarbeidsavtale med iDDEN (global bondeeid organisasjon) som arbeider med løsninger for utveksling av data mellom melkeroboter og de nasjonale kukontrollene) er vi på langt nær der at alle data vi ønsker flyter sømløst mellom Kukontroll og melkerobotenes besetningsstyringssystemer. Det er heller ikke slik at alle data som skal inn i Kukontrollen kan registreres på melkeroboten. Blant annet for kalving vil en ikke få registrert kalvingsvansker, størrelse på kalven og hornanlegg. Dermed vil disse feltene bli stående blanke i Kukontrollen hvis bonden ikke etterregistrerer, og i praksis skjer det i liten grad. Melkerobotleverandørene har også sine ambisjoner om utvikling av avanserte besetningsstyringssystemer som gjør at det kan bli et konkurranseforhold.

AI kommer

Kunstig intelligens (AI) kommer for fullt også i landbruket. Alf Odin Olsen, produktsjef melk i DeLaval, ga et lite innblikk i planer de har for å utnytte AI for å gi bonden enda bedre beslutningsstøtte. De andre leverandørene av melkeroboter tenker garantert også på hvordan de skal utnytte AI i utviklingen av morgendagens besetningsstyringssystemer. Robotisering og sensorteknologi vil dramatisk øke mengden data som genereres ute på hvert enkelt melkebruk. For melkebonden, forskningen, rådgivningen, næringen og samfunnet vil det ha stor verdi at aktørene langs verdikjeden klarer å samarbeide om å fange, bearbeide og gjøre data tilgjengelig.