REDX for å utvide besetningen

Neste år øker kvoten fra 300 000 liter til 350 000 liter og i 2026 er planen å komme opp i 550 000 liter. Det er mye kvote i omløp i Finnmark, så det skal ikke være vanskelig å få kjøpt seg opp. Prisen har de siste årene ligget på 8,50 til 10 kr. Kristian er bevisst på at nyfjøset ikke skal fylles med dyr med en gang. Han vil bruke tid på å lære å drifte i det nye fjøset før produksjonen skrus på for fullt. For å bygge opp besetningen har det på Walseth gård siden sommeren 2022 kun blitt brukt REDX. Kristian forteller at han bare bestemte seg for å trå til og inseminere både kyr og kviger med kjønnsseparert sæd, og det har gått bra med ca. 60 prosent tilslag. De med sikker brunst tar seg uansett, mens det går litt dårligere med de som har litt usikker brunst, er Kristians erfaring. Brunstkontrollen skjer uten hjelpemidler. Kristian bruker den oppsatte avlsplanen som utgangspunkt for oksevalg og høy avlsverdi er prioritert. Holstein-sæd har blitt lagt inn på noen kyr med tvilsomme jur. Litt Fleckvieh har også blitt prøvd, men det vil bli brukt mest NRF framover.

40 prosent fra innovasjon norge

Det nye melkekufjøset med 73 liggebåser og melkerobot ble kalkulert til 14,8 millioner. Siden det er egne regler for Troms og Finnmark vil tilskuddet fra Innovasjon Norge bli på 5,92 millioner (40 prosent uten tak). Kristian sier de har vært nøkterne. De gjenbruker kontordelen i eksisterende fjøs ogsatser på utfôring med minilaster. - Minilasteren koster oss 14 kroner dagen og det er ingenting mot et automatisert utfôringsanlegg, slår Kristian fast.

Fjøset er planlagt for at det på sikt kan settes inn bandfôring, men Kristian er opptatt av at investeringene tas litt steg for steg.

Enkel omgjøring av gammel

Oksekalvene vil bli solgt for etter Kristians vurderinger er kraftfôret for dyrt til at det vil lønne seg med framfôring. Ominnredningen av løsdriftsfjøset til liggebåser vil komme på ca. 500 000 kroner kroner, og Kristian ser fram til å få kvigene ved eget fôrbrett og gi de av det beste grovfôret fram mot inseminering. Her blir det også plass til sinkyr. Melkegrava vil bli ombygd til kalveavdeling, for i nyfjøset kommer det en SAC-robot. SAC ble valgt fordi den ga rom for fire ekstra liggebåser, og fordi han tror den vil bli billigere i drift. Det er ikke inngått noen serviceavtale med leverandøren. Selv om melkingen i 3x1 tandemstall tok 2,5 til 3 timer hver gang, har det hatt sine positive sider. - Jeg kommer til å savne kontakten med dyra når de melkes i melkegrava, innrømmer Marja. – Særlig morgenmelkingen synes jeg har vært veldig trivelig.

Fra 1 til 2 slåtter

På Walseth har de gått over til to slåtter, mot en før. Kristian sier det fortsatt er litt prøving og feiling. I år ble førsteslåtten tatt rekordtidlig fra 29. juni, mot normalt 14 dager senere. For å få en brukbar andreslått, må førsteslåtten senest tas i midten av juli. En fordel med to slåtter er at gjødsla kan fordeles bedre. For å klare førsteslåtten tidlig nok spres det svartkalk i april. Dette gjør at snøen forsvinner tidligere samtidig som jorda har godt av kalktilførsel. Et normalår høstes det ca. 1 200 rundballer (store baller, 1,50 m i diameter).

Gården har egen presse med variabelkammer, og Kristian tar på seg en del leiepressing. På grunn av plastforbruket har det vært tanker om plansilo, men fordelen med rundballer er at han kan gjøre slåtten alene. Litt samarbeid med naboen er det. Han kjører samlerive på Walseth, mens Kristian presser hos naboen og det er en ordning som fungerer bra.

Mest timotei

Kristian er opptatt av grovfôrdyrkinga. På Walseth er det en del myrjord som trenger grøfting. Det er også 100 dekar som kan dyrkes opp, og det er viktig i et område med kamp om jorda.

I dyrkingen går det mest i timotei. Erfaringen er at Lidar tåler to slåtter bedre enn Noreng, mens Grindstad har lett for å gå ut så langt mot nord. Raigras har blitt prøvd, men tålte overvintringen dårlig. Sist sommer sådde Kristian noe hundegras og er spent på hvordan det vil slå til. Gjenlegget skjer med bygg som dekkvekst for å få avling første året og unngå ugras. Reparasjonssåing har blitt prøvd, men for Kristian er det plogen som gjelder og at enga ikke blir eldre enn fem år. Såingen skjer rundt St. Hans.

- Med den korte sesongen og stor variasjon fra år til år nytter det ikke å se på kalenderen – her må en være på hele tida. Er forholdene bra gjelder det å stå på uten søvn og mat til en er ferdig.

Måtte investere for å drive videre

Løsdriftsfjøset var for trangt og sammen med problemet med trafikk på tunet gjorde det fjøsinvestering nødvendig. Og planleggingen har vært grundig.

- Jeg har tegnet 50 fjøs, sier Kristian med et smil. – Det ble mye fram og tilbake, og i sluttfasen har jeg hatt hjelp av bygningsplanlegger Knut Atle Hermo som er utrolig flink.

Steinar Myhre bygger fjøset og både Marja og Kristian skyter uhemmet av hvor flinke, lettvinte og trivelige de har vært å ha med å gjøre.

Trå til og satse

I Mathisdalen er det tre melkeprodusenter som enten har eller skal bygge. Og i Alta er det et veldig godt produsentmiljø, og det gjør det lettere å satse på ei framtid som melkeprodusenter.

Kristian er ukuelig optimist og mener melkebøndene må lære seg å leve med at ting svinger og ikke svartmale når det er motvind. - En må stå i det, selv om det går dårlig en periode. Har en guts og motivasjon må en bare trå til og satse, er rådet fra Kristian. – Eller som en sambygding sa det: Den som ser på skyene får aldri sådd.

Hundekjøring som avkobling

Kristian har tatt opp arven etter faren Bernt og står med 12 gjennomførte Finnmarksløp i den lange løypa på 1 200 km. Han har også vunnet ei Saltdalshytte som beste utøver sammenlagt i Finnmarksløpet i 2018 og 2019. I 2019 tok han sølvmedalje som er hans beste plassering. En «besetning» på 50 trekkhunder holder til i en stor hundegård bak fjøset. Denne sesongen er det Maria, som tidligere har vært handler for Kristian, som skal kjøre de 1200 kilometrene i Finnmarksløpet. For begge er hundekjøringen viktig for å få avveksling fra ku og fjøsstell. Med tanke på optimale treningsforhold for hundekjøring kunne de knapt valgt et gunstigere bosted.