Færre kviger – økt kjøttproduksjon

I utgangspunktet var det for mange kviger i besetningen. Så lenge det var et livdyrmarked for disse gjekk det greit. Men det er et usikkert marked å operere i, fordi det må være en kjøper til rett tid. Det var også vanskelig å få høy nok pris. Den plassen kviga brukte i 24 måneder før den vert et salgsobjekt, brukte oksen i bare 16 måneder, samtidig som den gav større avkastning på plassen. Ein er faktisk halvveis med ny okse den dagen kviga kalver. Færre kviger som kalver inn er spart tid, krever mindre opplæring og er mindre stressende. Det var ei målsetning å øke omsetninga med 1000 kr pr. dyr på fem år i denne besetninga, som teller ca. 250 dyr.

«Bufferen i kvigetilgangen må diskuteres for det kan bli behov for meir melk fremover.»

Det beste fra to verdener

Første utfordring var å kvele kvigeangsten. Det gjekk seg til når ein kom i gang med bruksdyrkrysning, ein såg fort merverdien i den slakteoksen. Det gir bedre likviditet å få omsatt produktet raskere. Me brukte avlsplanen som ein produksjonsplan. Skrudde opp bruken av konvensjonell kjøttfesæd på dei genetisk svakeste, og på dei eldre dyra. Satt då igjen med dei yngste og genetisk beste dyra som blir mor til neste generasjon melkeku. Nå er me der at det bare blir brukt REDX- sæd på disse, og alle er GS-testet. Prinsippet for å ikkje bruke eldre kyr som mor til ny melkeku, er at den allerede har fått ein kvigekalv, som skal være hakket bedre enn mora. Den største gevinsten ligg i å skille bort dei genetisk svakeste, du får bare kvigekalver etter den beste tredjedelen. Mens ved bruk av 100 prosent konvensjonell sæd får du like mange kviger etter dei svakeste som etter dei beste. Altså du får med deg avlsfremgangen i rykk og napp.

Kvigene må bli drektige til rett tid

Når me skrudde ned tilgangen på kviger, så økte kravet til at disse måtte prestere. Dei måtte bli drektige til rett tid, være godt utvikla og robuste til tjeneste i melkefjøsen. Det blei investert i brunstvertøy som SenseHub og RePro for å lykkes best mulig. Er ikkje kviga drektig ved 16 månaders alder, blir den slept inn til ein kåra angusokse (etterbedekkaren). Det med drektig til rett tid er avgjørende for å lykkes i å øke andelen sommermelk for eksempel. Blir den født for sent vil den kalve for sent. Y-sæd tung rase blir brukt på melkekyr.

Fôrplan til påsettkvigene og hyppig evaluering blir da ekstra viktig for å sikre at vi lykkes med dei kvigene vi har igjen. Brystmål er eit godt verktøy for å evaluere fôringa, men også for å planlegge beitestrategi. Beite kan fort bli ein joker i kvigeoppdrettet, så god planlegging og justering her er viktig for å ta godt vare på påsettkvigene. Bufferen i kvigetilgangen må diskuteres for det kan bli behov for meir melk fremover. I melkeprognosen legg me inn forventa utrangeringer så langt en kan se, da ønske me ei kvotefylling på minst 110 prosent den 1.mars. I Geno avlsplan skrur me opp krav til avkom på indeksene fett- og proteinprosent, fordi disse egenskapene har høy arvegrad. Utmelking, jurdybde og overlinje er også styrt av indeks i krav til avkom. Resten av egenskapene tas på enkeltku, i tillegg til krav til avkom.

Fôrseddelen må optimaliseres

Ved økt tørrstoffinnhald må fôrseddelen optimaliseres for å kunne ta ut det genetiske potensialet. Det krever i dette tilfellet god mix på fôrbrettet til ei kvar tid og dyra fôres etter energikorrigert melk for å ikkje tape for mye hold. Det krever god oppfølging og kommunikasjon mellom bonde og fôringsrådgiver. Fôring med høy grovfôrandel av god kvalitet gir høyt tørrstoff i melka, så lenge totalrasjonen inneholder nok fiber og er balansert. Men viktige faktorer må være på plass for å ta ut denne gevinsten: Gode bein, nok liggetid og god trafikk er viktig for å fordele rasjonen over hele døgnet og er avgjørende for å holde vomma frisk og effektiv. «Alt henger sammen med alt»! I denne besetningen er det gjort flere tiltak som forbedrer trafikken og fôropptaket, som går på mer plass foran robot, bedre grovfôrkvalitet, forlenget liggetid, innstillinger på roboten og så vidare.

Eksempel på slakteoppgjør på to okser

Her et eksempel på to okser, lik alder. NRF oksen her ein av dei beste NRF oksane som er slakta fra garden, endatil 4749 kr mindre betalt. Legg merke til forskjellen om NRF-oksen hadde kommet i O-, som faktisk ca. 15 prosent på landsplan gjør. Differansen er på 8676 kr.

• 5234 født 8/4 22 slakta 21/9 23

• 75% NRF og 25% Holstein

• 374 kg, O+. 3 i fett. Tilvekst 667 g/dag

• Slakteverdi 27 588 kr

• 5235, født 21/4 22 slakta 21/9 23

• 50% Charolais, 25% NRF og 25% Holstein

• 414kg. R, 3- i fett. Tilvekst 761 g/dag

• Slakteverdi 32 327 kr

Spissing krever jevnlig evaluering

Denne typen spissing av produksjonen krever jevnlig evaluering, og mordyra i melkeproduksjonen må fôres og stelles riktig for å prestere godt og for å unngå for lange laktasjoner. Fordi det også gir mindre buffer i produksjonen vil det ofte kreve litt mer fokus i det daglige på management, jurhelse og fruktbarhet for å unngå overraskelser, få kalv i kyrne til rett tid og holde kyrne friske.

Det er avgjørende at bonde, avlsrådgiver og fôringsrådgiver samarbeider tett og at forutsetningene og ressursene står i forhold til målsetting, fôring, management og innsats!

Velger du rase ut fra følelse eller økonomi?

Spør deg sjøl om merverdien i valgt rase. Svaret ligg i hva du skal bruke kalven til, kven du tar risikoen for? Tung rase gir lengre drektighet, kua må sines av senere og må huskes på til rett tid ved oppfôring før kalving. Tung rase gir også økt risiko for kalvingsvansker og er mer krevende for kua. Til eget bruk er gevinsten stor i forhold til risiko. Selges kalven til liv vil vi anbefale Angus, lettkalva og kolla med stor livsgnist. Det er viktig at kviger ikkje blir drektige med tung rase og eldre kyr (fra 4.kalv) og oppover bør heller ikkje det. Bygg besetningen mot ønska nivå, bygg videre på forrige avlsplan og kjøp rett genetikk. Dosepris og tekniker koster det same, enten du bruker rett eller feil okse. Det er ikkje i kjøp av genetikk du skal spare. Tenk langsiktig og hold deg til planen. Endrer du strategi ofte ender du opp med å bare bygge grunnmurer.

Muligheter på eget bruk

Se på eget bruk om det er mulig å hanke inn flere kroner på hvert individ, et individ som en kan sees på som en ansatt. Få med deg en rådgiver, lag en plan, og gjennomfør den. Det koster lite i forhold til mulig inntjening. Du ender opp med å gjøre det same, på en annen måte, som tar mindre tid og gir styrka bunnlinje.

Ei slik spissing tar ut mer gevinst i samme fjøset og vrir fokuset over på å beholde voksne kyr lenger, som i seg selv også gir høyere fôreffektivitet, men som også krever mer av fôrrasjonen, fjøset og managementet.

30 prosent av slakteoppgjøret er tillegg

Rådgiver har kunnskap om slaktepriskurver gjennom året, om hvilke avtaler som er relevante. Lager melkeprognoser der en plukker ut rette kyr til rett tid, plasserer disse i puljer med for eksempel ei planlagt oksepulje. Husk at bare 70 prosent av slakteoppgjøret er avregningspris, de neste 30 prosent er avtaletillegg, puljetillegg, kvalitetstillegg, innmeldingstillegg osv.

Gjennomgang med rådgiver ved hver avlsplan

Vi vil anbefale en slik gjennomgang med rådgiver ved hver avlsplan. Då teller en opp fødte kviger siste kvartal og justerer bruken av REDX og kjøttfe. Kjøttfekvigene kan også optimalisere puljene som slakt, eller du kan velge å ta en kalv av disse og dermed få en 75 prosent tung rase som gir økt slakteutbytte. På kviger og gamle kyr kan du legge inn Angus der kvigene kan leveres på angusavtale som kvige under 24 måneder, eller som ungku opptil 33 måneder alder. Samtidig kan du nytte beite- og ammekutilskudd. Færre melkekviger som kalver inn gir færre fødte kalver, så bruk disse kjøttfekvigene om du har plass!

Markedet har alltid rett

Begge markedene som storfebonden opererer i er i ubalanse og det er den same bonden som får regninga for denne ubalansen. Markedet har alltid rett. Her har me mye å lære av dei som selger juletre!