Økonomi avgjørende for omlegging til økologisk melkeproduksjon
Optimalisering innenfor rammene på fjøs, jord og kvote gir resultater i form av bedre økonomi og mer motiverende hverdag som bonde.
Grini gård i Ringsaker kommune i Innlandet
Maren og Hans Olav Grini
To jenter: Ingebjørg på 3 og Margit på 2
307 000 liter i kvote i 2023
Avdrått på 7 800 kg EKM
18 kg kraftfôr per 100 kg EKM
88 MJ i grovfôropptak tilsvarer 12,4 FEm
Aktuelle for erfaring med omlegging til økologisk melkeproduksjon
Maren og Hans Olav Grini liker «det gode bondeliv», det er drivkrafta til et godt resultat på bunnlinja.
Maren og Hans Olav Grini hadde akkurat tatt over gården i 2018. Ressursgrunnlaget med 576 dekar jord, 200 000 liter kvote og 1500 dekar skog var mulighetsrommet. Driftsbygningen var godt vedlikehold og et praktbygg, en såkalt Flisakerlåve fra 1960, som rommet et velbrukt båsfjøs. Det store viktige spørsmålet for det unge paret var hvordan bygningsmassen kunne videreføres inn i ei ny tid med løsdrift og melkerobot. Plantegning og driftsplan ble utarbeidet, og det var i forbindelse med grunnlaget for utarbeiding av driftsplanen at økonomirådgiveren la inn et alternativ på økologisk melkeproduksjon som viste 100 000 kroner i årlig pluss på bunnlinja. Maren og Hans Olav hadde ikke selv tenkt at det kunne være en mulighet selv om gården ligger på Hedmarken (kommunene Ringsaker, Hamar, Stange og Løten) der i underkant av 10 prosent av totalvolumet nær 40 millioner liter var økologisk melk i 2022. De var likevel ikke fremmed for tanken, de likte tanken på ekstra utfordringer. – Vi er litt nerdete begge to, sier Maren.
Modig avgjørelse
Det ombygde fjøset har blitt et lettstelt fjøs, det gir mulighet for å følge opp hvert enkelt dyr bedre. Fôrlinja er svært enkel med rundballekutter inne på låven med luke i taket.
Fjøsbygging, parallelt med omlegging til økologisk produksjon. I ettertid erkjenner Maren og Hans Olav at mye kjentes nytt og utrygt. Men de holdt fast på at målet lå i et lettstelt fjøs med robot og at økologisk produksjon skulle gi pluss på bunnlinja. Brukerparet var i gang med kompetansebygging på økologi, de ville bli gode. De var ikke forberedt på at karenstida kunne bli så tøff, med så stor avlingsreduksjon og økte kostnader. Når de husker tilbake, vil de gjerne dele hvordan det var å være der uten «trygt fotfeste». Da var det viktig å legge merke til viktige detaljer som kunne indikere at de var på rett vei. Om avlinga var liten så var det tydelig at kløveren slo til noe som de visste var en viktig forutsetning for å lykkes. Jorda trengte tid på å omstille seg, mye av husdyrgjødsla var brukt på kornarealet på gården, mens på grovfôrarealet var det brukt både husdyrgjødsel og fullgjødsel. I tillegg viste det seg at det var behov for kalking.
Karenstida bød og på andre utfordringer i forhold til endringer i tilskuddsordninger og merpris i karenstida på melk. Så det klare rådet fra brukerparet er at som bonde må du hele tida sjekke ut hva som ligger i jordbruksavtalen og betingelser for øvrig. Tilskuddssatser og betingelser kan endre seg – sjekk gjerne ut med Landbruksdirektoratet og varemottaker.
«et alternativ på økologisk melkeproduksjon som viste 100 000 kroner i årlig pluss»
Mentorordning
De startet omlegging 20/5 2019 og det ble ikke sprøytet med glyfosat i forkant. Med mye korn og åpenåker i omløpet så var det ikke noen omfattende ugrasproblematikk på Grini. Høsten 2020 la de inn en søknad om å knytte til seg en mentor. Ole Morten Lier, som driver økologisk mjølkeproduksjon i Ringsaker, ble deres trygge kollega som kom til Grini og delte av sin erfaring. «Slik gjør vi det på Nyhus» (gården til Ole Morten). Lista var konkret og enkel. Hans Olav forteller om at de hadde et gjenlegg fra året før som viste tydelig såjuks. Skaden ble reparert, men samtidig kom spørsmålet om de virkelig skulle fortsette å gjøre såarbeidet sjøl. Et betimelig spørsmål ... Såmaskina ble solgt og de har ikke angret. Når det perfekte såbeddet er klart kommer entreprenøren og resultatet blir veldig bra.
Trygge, litt trauste valg
Ole Morten tok til orde for å velge frøblandinger som er utprøvd i stedet for å eksperimentere i en omleggingsfase. Oppskrifta er 3,5 kg Natura Spire surfôr/beite med 10 kg havre. Vårpløying ned til 25 cm, slodding, nedharving av 5 tonn blautgjødsel for å gjøre gjødsla mer tilgjengelig i gjenleggsåret. Ei trygg og god oppskrift. De prøvde seg litt med ei allsidig grønnfôrblanding som dekkvekst, men fordi ei slik grønnfôrblanding gir økte kostnader så har de landet på havre. En annen fordel er om det blir et godt fôrår kan den eventuelt treskes.
Etterspørselen etter økologisk melk har økt i 2023
Nye produsenter er ønskelig i områder med nærhet til anlegg som benytter økomelk og hos produsenter som ligger nær andre produsenter hvor økologisk melk transporteres inn til økologisk anvendelse. Geografisk vil det si langs E6 fra nord i Trøndelag, sørover både langs E6 og gjennom Østerdalen, til Oslo og sør for Oslo mot Tønsberg og Fredrikstad på hver sin side av fjorden. Både avstand og volum er av betydning, så for hver enkelt produsent som ønsker å legge om vil det bli gjort en vurdering.
I 2022 ble det levert 44,7 millioner liter økomelk, mens det i de foreløpige tallene vi har, tilsier at det er levert 41,8 millioner liter i 2023.
Anvendelsesgraden for økologisk melk ligger an til å være 66 prosent i 2023. Tidligere har anvendelsesgraden ligget på og under 60 prosent. Det er vesentlig å ha en buffer fordi totalvolumene er små og økologisk melk går i hovedsak i ferske produkter med begrenset lagringstid. Økologisk melk har den samme variasjonen over året som konvensjonell melk, med stor variasjon i løpet av året. For anslagsvis 15 prosent av den økologiske melken er kostnadene ved å transportere den inn til anlegg som kan prosessere den som økologisk, svært høy.
Det betyr at vi i 2024 kan komme i en situasjon hvor det ikke er tilstrekkelig med økologisk melk til å dekke etterspørselen til enhver tid uten vesentlige ekstra kostnader og som kan være svært utfordrende å gjennomføre i praksis med store avstander og små volum..
Lise Sandsbråten, Leder markedsregulering
Fra bås til løsdrift
Denne kua blir for stor i fjøset sammen med spedbygd jersey. Den står på slaktelista.
Det å gå fra bås til løsdrift bød på nye observasjoner. Besetningen var lite homogen, det var noen reinrasa Jersey og NRF-kyrne hadde varierende størrelse. Det ombygde båsfjøset ble relativt trangt med liggebåser langs yttervegg, et kort fôrbrett, med sinkuavdeling innerst tvers over for gruppa med drektige kviger.
Maren og Hans Olav la fort merke til at enkelte dyr fikk for hard medfart i forbindelse med brunst. Det ble avgjørende for en mer bevisst avlsstrategi, der målet er å unngå de største typene av NRF-kyr. De avler for den smekre melketypen som passer sammen med jersey-kyr. Målet er at besetningen skal bestå av 1/3 NRF, 1/3 Jersey og 1/3 krysninger. Maren får avlsrådgiver til å ta vekk de NRF-oksene som ikke skal brukes hver gang det kommer nye okser. Ellers gjør hun selv de dagsaktuelle valgene opp mot de alternativene som ligger i planen. Maren liker å ta ansvar selv, det trigger og motiverer.
Tenk at alle jerseykalver er premature
Alle kalver som blir født følges tett opp med mye råmelk, spraying av navlestreng og nøye hygiene i kalvingsbingen. Erfaringene med nyfødte jerseykalver er at de trenger mye tørrstoffrik melk, kalvedekken og ekstra tett oppfølging. Selv om kalven går med mor i minst tre dager etter fødsel gir Maren alltid tilleggsfôring med flaske rett etter fødsel. Terskelen for å sondefôre kalv er relativt lav. Alle kalver får mye melk – opptil 12 liter. Målet er friske kalver som utvikler seg raskt og som får et stort fôropptak.
Beiting sparer vinterfôr
Maren og Hans Olav er opptatt av ressursutnyttelse. Derfor er beiting av skogsbeite, kulturbeiter og skiftebeiting med melkekyrne en viktig suksessfaktor for drifta, Sist sommer investerte brukerparet i Maren og Hans Olav er opptatt av ressursutnyttelse. Derfor er beiting av skogsbeite, kulturbeiter og skiftebeiting med melkekyrne en viktig suksessfaktor for drifta, Sist sommer investerte brukerparet i
Flaskehalser i økologisk drift
På mitt spørsmål om flaskehalser så er Maren og Hans Olav opptatt av at de må ha kapasitet til å utføre arbeidet til rett tid. De opplever at enga trenger litt mer tid på våren for å komme i vekst. Likevel slår de omtrent på samme tid som de konvensjonelle naboene. De er trenger resten av vekstsesongen for å kunne få to gode avlinger til. Derfor blir det ofte slik at mengden og kvalitet på alle tre slåttene er ganske lik. Høstedato for 1. slått 15. juni, 2 slått 25. juli og 3. slått 1. september. Når fôret blir så tidlig høstet, er den enkle fôrlinja helt grei.
Siste året har det vært detektivarbeid i forbindelse med økt frekvens av melkefeber. Det viser seg at det er et luksusopptak av kalium i plantene og mineralanalyser har avdekket verdier helt opp mot 36 (ønsket nivå under 20). I samråd med veterinær og fôringsrådgiver legges det nå ned magnesiumbolus ei uke før kalving i tillegg til kalk ved kalving til risikokyr. Her var det nødvendig med en erklæring fra veterinær for å få dispensasjon til tiltaket. Angående forebygging av luksusopptak av kalium så er et viktig tiltak kalking med grovdolomitt som inneholder magnesium. Presisjonsgraden på tildeling av husdyrgjødsel er god i tillegg til at de kontrollerer mot nivået i gjødselkjeller.
Debioinspeksjon kommer i tillegg
Grovfôrkvalitet er viktig for å kunne hente ut høg mjølkepris basert på høgt grovfôropptak. Melkepris er der de kan hente ut ekstra margin. I 2022 tok de ut en melkepris nær 7,50.
Maren og Hans Olav forteller at mottakskontroll av alle innsatsfaktorer må de ta fortløpende. Alle varedeklarasjoner/kvitteringer samles i en plastboks, sjekkes og signeres. Deretter settes det i perm i tillegg til eget skjema for oppfølging av hver enkelt kalv.
Videre forteller Maren at hun opplever at hun får raske avklaringer fra Debio. Inspeksjonene fra Debio oppleves som grundige. Her er oppdatert skiftekart og tildelt gjødselmengder viktige stikkord. Kommer det til nye skifter så settes de i karens, og det skilles mellom 1. og 2. års karens. Maren og Hans Olav forteller at det er nødvendig å holde seg oppdatert på regelverk. Høsten 2022 hadde de både DVP-gjennomgang, KSL- og Debioinspeksjon i løpet av kort tid. Det er et stort ansvar å produsere mat. - Det er for oss viktig at vi kan levere økomelk til det Norske markedet, det er en mulighet som norske melkeprodusenter må ta alvorlig, sier Maren.
Bondehverdag er en god hverdag
- Det å ha valgt et yrke som bonde er skikkelig moro, sier Hans Olav. Ekstra inspirerende er det nå de nå oppnår gode avlinger og en mjølkepris i toppsjiktet. Brukerparet liker å sette mål, se på muligheter og bli enda bedre neste uke, måned eller år. De har inntil nå jobbet mye utenfor gården, Maren som underviser og Hans Olav som rørlegger, men nå er Maren heltidsbonde. En økonomisk vurdering ligger til grunn for avgjørelsen. Med mer «hjemmetid» blir hverdagen enklere å få til å gå opp og det gir og muligheter for perfeksjonering og videreutvikling.
TLA (tine lønnsomhetsanalyse)
Gjennom tidligere Mjølkonomi og nå TLA så «tas pulsen på drifta». 2022 ble et veldig godt år som viste at avlinga var på høgde med nivået andre økologer klarte å oppnå. Noe av suksessen ligger i god arrondering og muligheter for slangespreding på det aller meste av arealet. Her leier de og inn entreprenør. Det er viktig å bruke tida der det er viktigst og det er på «det lille ekstra» eller som Maren bruker å si: Hva er det som skiller kimen fra skallet …
I tillegg fremhever de styrken av å være to, det å diskutere fag, fordele arbeidsoppgaver og gi hverandre støtte når det går litt trått og det er behov for «å gi ekstra gass» for å komme over kneika. Og sammen kan de feire. Avslutningsvis ønsker de seg flere kollegaer og stiller gjerne opp som mentor …
Les mer om økonomi i økologisk produksjon her.