Uten bonden stopper avlen

Helt fra samlingen av Norge til ett ferike til dagens høyteknologiske NRF-avl har oppslutning fra framtidsrettede bønder vært forutsetningen for avlsframgangen. Uten denne oppslutningen hadde det ikke vært mulig å lykkes med et avlsarbeid i det internasjonale tetsjiktet.

Viktige milepæler i NRF-avlen har vært overgangen til kunstig sædoverføring, bruk av frossensæd, helsekortordningen, genomisk seleksjon og embryo. Uten en grunnmur av data med god kvalitet fra besetningene samlet i en database hadde vi allikevel ikke kommet dit vi er i dag.

De som tror et høyteknologisk avlsopplegg går av seg selv uten aktiv deltakelse fra melkebøndene tar grundig feil. Gode fenotypedata er helt avgjørende for å lykkes med genomisk seleksjon. Selv om data i økende grad vil flyte automatisk fra for eksempel melkerobotene er det fortsatt egenskaper som må rapporteres manuelt.

Vurdering av lynne, utmjølkingshastighet og lekkasje på førstegangskalverne må rapporteres for at avlsverdiene for disse egenskapene skal bli sikre. Rutinemessig klauvskjæring og registrere av alle funn, også normale klauver, er helt avgjørende for å kunne drive avl på klauvhelse. Det er også et langt stykke fram til at analyseutstyr på roboten kvalitetsmessig kan erstatte laboratorieanalyser av melkeprøver.

Sikrere GS-avlsverdier hadde ikke vært mulig uten at så mange har gjort det til en rutine å GS-teste kvigekalvene sine. Vi har passert 200 000 GS-testede hunndyr i NRF-populasjonen, og det har gitt et stort bidrag til at GS-avlsverdiene nærmer seg sikkerheten avlsverdiene basert på avkomsgransking hadde.

«viser nye beregninger at verdien av ett poeng i total avlsverdi er 200 kr»

Heldigvis betaler innsatsen i avlsarbeidet seg. Som du kan lese mer om på side 8 viser nye beregninger at verdien av ett poeng i total avlsverdi er 200 kr. Med dagens avlsframgang på 6 poeng pr. år – som aldri har vært høyere – betyr dette at ett års avlsframgang utgjør 1200 kr pr. ku pr. år i økt lønnsomhet. I disse beregningene er det fenotypisk effekter av avlsframgangen som er beregnet og ikke det genetiske potensialet.

Med dagens fart på avlsframgangen har NRF større framgang for protein enn amerikansk Holstein. Analyser fra norske besetninger med både NRF og Holstein eller Jersey viser at NRF i perioden 2010 til 2022 har tatt mye inn på forspranget Holstein har hatt på kg protein. Framgangen på produksjon har kommet uten at NRF har mistet konkurransefortrinn på andre egenskaper.

Ved å velge en avlsstrategi med rekruttering av melkedyr kun etter REDX kombinert med bruksdyrkryssing kan en både speede opp avlsframgangen på melkekyrne samtidig som kjøttinntektene øker. Det er derfor mulig å høste en gevinst av avlsarbeidet i eget fjøs som aldri har vært større.

Norske melkebønder har stor grunn til å føle stolthet over hva de i god samvirkeånd har bidratt til i NRF-avlen. Framtida vil stille nye krav til avlen, og Geno er avhengig av eiere som er villige til å investere slik at det kan bli mulig å inkludere nye egenskaper slik som metanutslipp og fôreffektivitet i avlsarbeidet.

Mer enn noen gang trengs det framoverlente og avlsinteresserte melkebønder som med stolthet over NRF-kua vil drive avlen videre. Uten bonden stopper avlen.