Totalrenoverte båsfjøset

Engebu er et bureisingsbruk fra 1903. Siden Egil tok over, er kvota økt fra 78 000 til 200 000 liter. Noe av økningen kom da geitmelkkvota på en gård Lene overtok i 2000 ble konvertert. Båsfjøset er fra 1974, men ble totalrenovert i 2012, med nye vinduer, ventilasjon, innredning, isolasjon i taket, skinnebaner og automatiske avtakere. Da ble det også bygd på 100 kvadratmeter med binger der plansiloen hadde vært.

Lønnsomhetsanalysen som sannhetsvitne

- Driftsplanen er litt som å se inn i glasskula. Derfor bruker jeg lønnsomhetsanalysen til å avsjekke resultatet sammenlignet med planen. Erfaringen er at dekningsbidraget i driftsplanen stemmer bra så sant produksjonen går som planlagt, forteller Egil.

Interessen for tallene sier han er en kombinasjon av nysgjerrighet og trygghet. Spesielt når større investeringer vurderes er det viktig med økonomiske analyser. En viktig forbedring kom da faste kostnader ble tatt med i beregningen av grovfôrprisen. Egil tok i 2010 valget om å gå fra fôrhøster til rundballepressing med slåmaskin i fellesskap med nabogård. Dette skjedde parallelt med ombygging av fjøset og utvidelse av kvota til 165 000 liter. Med mer areal måtte høstekapasiteten økes. Ustabilt vær krever fleksibilitet for å få utnyttet tidsvinduene, og det var også et argument for å gå over til rundballer. Egil fikk utarbeidet driftsplan og ØRT der både fjøsrenoveringen og kostnader til slåmaskin, presse og ny traktor lå inne. De økonomiske analysene ga trygghet selv om det bli en sprekk på 500 000 kroner. Uten slike analyser hadde det blitt som i stikke fingeren i været!

«Uten slike analyser hadde det blittt som å stikke fingeren i været»

Økonomirådgiving ved generasjonsskifte

Lene og Egil har fire barn, og det er yngstedatter Ingeborg som er 25 år og sykepleier, som etter hvert skal ta over når far Egil blir 62. Ingeborg og samboer Joakim Solhus (23) som er tømrer og kommer fra kugård, planlegger overgang til løsdrift og melkerobot. Siden båsfjøset er i så bra stand, har de ingen hast. Det eneste som må løses på kort sikt er kalvingsbinger. Løsningen der kan være utvidelse av fôrsentralen med et tilbygg. På lengre sikt er planen å bygge nytt melkekufjøs i fortsettelsen av den utvidede fôrsentralen og bruke dagens båsfjøs til okser. Ombygd til fullspaltebinger vi båsfjøset kunne huse 60 årsokser.

Selv om Ingeborg og Joakim kan drive i båsfjøset noen år før det store løftet over til løsdrift tas, er det uansett greit å starte planleggingen og prøve å rigge en driftsplan som gjør en slik overgang realistisk.

Fôrprosjektmidler

Fra siste jordbruksavtale har Innovasjon Norge fått midler til prosjektering av overgang fra båsfjøs til løsdrift (inntil 100 000 kroner). Økonomirådgiver Knut trekker fram at dette er en genial ordning som gjør at det kan brukes uavhengig fagekspertise, en kan få sjekket møkkjeller, få veivalgsrådgiving, bygningsrådgiving og få testa ut det økonomiske handlingsrommet. Rammene for investeringstilskudd er fra 1. juli i år økt til inntil 50 prosent av investeringen og inntil 5 millioner kroner.

Første trinn er veivalgsrådgiving

Økonomirådgiver Knut anbefaler å begynne med veivalgsarådgiving, med kartlegging av ressursene på gården.

- Da er det lov å drømme lite grann, sier Knut.

De har blitt enige om å gå bredt ut og har funnet fram 7 driftsalternativer som de tester med ØRT (se ramme på neste side). Dette vil avklare driftsomfang og dimensjonering av fjøs. De har sett på alternativer med melkekvote fra 242 000 til 450 000 liter og 20 til 55 innkjøpte okser (se tabell). I alle alternativene er sauen kuttet ut. Det kan virke som alternativet med kvote på 304 000 liter og 50 innkjøpte okser er det som kommer best ut. Årsaken er at de faste kostnadene og lønnskostnadene øker mye hvis driftsomfanget skal opp i 450 000 liter. Det blir mange flere rundballer og møkklass som skal kjøres og da blir tidsfaktoren kritisk. Avklaring av driftsomfanget bestemmer dimensjoneringen av fjøset. Og når det gjelder mekaniseringsgrad maner økonomirådgiveren til litt nøkternhet.

- I mange tilfeller vil det viktigste være å få realisert bygget og så får en heller fylle på med leamikk senere, er rådet fra Knut.

«30 mjølkekyr og robot synes jeg hadde vært den drøm»

Melkerobot er det ingen diskusjon om, men utfôringen planlegges til lavkost med rundballekutter med reservoar og minilaster.

- 30 mjølkekyr og robot synes jeg hadde vært en drøm, kommer det fra Egil.

Komme i gang og bygge kapital

Ingeborg er glad hun og Joakim kan slippe å måtte investere i nytt fjøs med en gang de tar over. De kan heller søke generasjonsskiftetilskudd (maks 2 millioner) som kan brukes til et trinn 1 som kan være utvidelse av fôrsentralen for å tilfredstrille kravet til kalvingsbinger. Hun synes veivalgsprosessen de er inne i nå er nyttig. Kanskje har interessen for tall gått litt i arv? For faren er Lønnsomhetsanalysen er kilde til motivasjon og hjelp til å plukke ut områder i drifta der han kan gjøre noe annerledes og bedre.

Seterdriften skal videreføres

Far og datter er skjønt enige om at setringen skal fortsette. For et år siden fikk de strøm og det sammen med økte seter- og utmarksbeitetilskudd og dyrehelse trekker i retning å fortsette tradisjonen. Fra neste år vil setertilskuddet i Dalsbygda bli på 130 000 kroner. Og ikke å glemme at melkekyr og kviger tar opp fôr på setra tilsvarende 150 rundballer. Og det uten kostnader til diesel, plastikk eller gjødsel, som Knut sier. Han mener dagens dyretall passer veldig bra på setra og tror kanskje de må dele flokken hvis kutallet øker noe vesentlig. Det som mangler er mobilmast som vil gjøre det mulig med elektronisk sporing eller virtuell gjerding. 30 dekar på setra er fulldyrket og tjener som natthamning.