Intervjuer/Reportasjer

Satser på «eventyrblanding» av ulike raser

Bent Are Wollan og Anborg Solberg har drevet med storfekjøttproduksjon i tjue år og er stadig opptatt av å forbedre kvaliteten på dyremateriale og fôr. - Det gjelder å ha hundre prosent fokus, for å sikre lønnsomhet og økonomi, sier de to.

Nils Ove Bredvold

Frilansjournalist

n-ovebr@online.no

Skaugen Vestre i Ringsaker kommune i Innlandet

Anborg Solberg og Bent Are Wollan
Barna Agnete (19) og Sigurd (21) er agronomer og sammen med venner tar i et tak på gården i helger og ferier
180-190 dyr av blandingsrase i snitt gjennom året. Kjøper inn mellom 50-75 kalver i året til framfôring og slakt. Har 50-60 kalvinger og leverer rundt 120 dyr til slakt per år
720-730 dekar grasareal (eid og leid) pluss beiter på om lag 1000 dekar

Aktuelle for å være blant de første som deltok på det nasjonale dyrevelferdsprogrammet for storfe, har vært med i mentorordningen i landbruket og bruker klimakalkulator som grunnlag for gårdens klimaplan.

Bent Are og dattera Agnete foran fjøset som ble tatt i bruk i 2010.

- Vi blander ulike raser og har fått en besetning med robuste dyr med gode egenskaper – kall det gjerne heterosiseffekt. Det startet med krysning av Angus og NRF som gjennom flere år ble blandet med Limousin. Etter hvert gikk mjølkeproduksjonen hos mordyra ned. Vi krysset så inn Simmental for å få den opp. Nå testes Blonde d’Aquitaine ut. Den gir bra med muskelmasse og lette kalvinger. Tapet av kalver har i mange år ligget lavt, kun en til to prosent. Her teller vår tilstedeværelse også. - Vi er til stede ved 98 prosent av kalvingene, forteller de to.

Godt lynne og gode bein

Bent Are forteller at dyrene går på beite, og da er det viktig med godt lynne og gode bein slik at dyrene unngår skader på klauver og bein. Videre satser de to på kollede dyr for å unngå avhorning. Jurstørrelse og funksjonsdyktige jur er også viktig. Sist, men ikke minst, er det viktig at ammekuene blir gode mødre for kalvene sine og at dyra er friske.

Bruker asktivitetsmåler

Dyrene går ute så lenge det er mulig værmessig, men når det er høstlig og surt da trekker dyra inn til fjøset. Her avbildet sammen med Bent Are og datter Agnete.

Sensehub brukes for å avdekke brunst. Semin benyttes i utgangspunktet i tre uker. Renrasede stambokførte okser brukes ved behov. Kyrne går ute til et stykke ut i oktober avhengig av hvordan høsten er. Dyrene går ute så lenge det er mulig værmessig, men når det er høstlig og surt da trekker dyra inn til fjøset. I fjøset har de tilgang til uteområde, men på høsten foretrekker dyra stort sett å være inne. Nofence brukes på utmarksbeite. Kalvinger skjer vår og høst. Vårkalver slippes på beite i begynnelsen av juni. Høstkalver slippes i begynnelsen av mai.

Sprederive gir bedre grovfôr

Leie av jord er en del av driftsopplegget. Det skjer over et relativt stort geografisk område og rundballer transporteres hjem til gården. - For å redusere transportkostnader, er det viktig å høste et fôr med høy tørrstoffprosent, fastslår Bernt Are. - Ei sprederive har vist seg å bli et svært nyttig redskap. Sprederiva løfter og sprer graset og gjør at det tørker raskere, noe som også bidrar til at graset får høyere fôrenhetskonsentrasjon. Vi tilstreber en fôrenhetskonsentrasjon på 0,90 per kilo tørrstoff eller mer. Beregninger viser at forskjellen mellom høy og lav fôrenhetskonsentrasjon i grovfôret kan slå ut med flere tusen kroner i kraftfôrkostnader, framholder Bernt Are.

Tatt grep for bedre grovfôr

På Skaugen Vestre har de i senere årene tatt flere grep for å få et godt grovfôr. – Det er bedre å høste to til fem dager før man har tenkt enn å ende opp med at slåtten blir to til tre uker forsinka på grunn av dårlig vær, sier Bernt Are. - Vi kjører riva mer eller mindre uavhengig av været. Det gir et bedre fôr, høyere tørrstoffprosent, og jevnere rundballer. Raskere fortørk fører også til at man bevarer mer av sukkeret i graset.

Når det gjelder fôring, er det nesten bare gras og grovfôr som gjelder - timotei og raigras. Ungdyra får imidlertid kraftfôr i tillegg - bestående av 93 til 95 prosent norske ingredienser, framholder de to og legger til at rairas, er et svært godt alternativ til vanlig eng. Det gir et smakelig fôr med godt energiinnhold.

Fornyer enga

På Skaugen Vestre er de opptatt av å fornye enga. Enga pløyes hvert fjerde år – det blir tre engår og ett gjenleggsår. Det letter ugraskampen. De bruker også en del tid på å luke høymole i første års eng. Det betaler seg ved å redusere behovet for kjemisk ugrassprøyting i engåra. Fornyelsen av enga følger et tradisjonelt opplegg med pløying, jordbearbeiding og gjenlegg i dekkvekst. Førsteslåtten i dette mellomåret består av havre med erter og eng som legges i rundballer. Andre slåtten består stort sett av gras.

Gjødseltørrstoffet brukes som talle

Møkka spres med slangeanlegg. I normale år er de tomme for møkk etter andreslåtten. Tørrstoffet separeres bort før spredning. Tørrstoffet kan brukes som talle i stedet for halm. Det gir en raskere omdanning av tallen. Halmtalle trenger langt mer tid i kompost før den er ferdig omdannet. Det overskytende tørrstoffet blir spredd med tørrgjødselspreder.

Usikker på fortsettelsen

Skaugen Vestre kjøper inn mellom 50-75 kalver i året til framfôring og slakt.

Hvordan er økonomien?

- For å si det rett ut er vi er i tvil om vi kommer til å fortsette i næringa, sier Berent Are. – Vi vil derfor se nærmere på om det er en mulig bakdør ut og som gir en tilfredsstillende økonomi. Vi opplever at vi er bondefanget ved at det gis midler til investeringer fra staten og som forutsetter at det tas opp betydelige lån for å kunne fullføres.

Han er også bekymret for situasjonen Nortura står i. Mange forstår ikke hvilken betydning Nortura har.

Skaugen Vestre var med på Mjøskjøtt- prosjektet. Det var et samarbeid mellom Nortura, Strand Unikorn, Animalia, Innovasjon Norge, Ringsaker kommune og sju lokale bønder. Målet var å levere førsteklasses storfekjøtt til restaurantmarkedet fra lokale gårder. Dessverre ble prosjektet lagt på is etter hvert.

Engasjement utenfor gården

Bent Are jobber delvis ved siden av - som landbruksmekaniker på fôrings- og gjødselutstyr og ved å spre gjødsel og høste gras for andre. Samarbeid med nabogårdene er en del av opplegget. Wollan & co bidrar med slangeanlegg og presse, naboen med sprøyte, mens de deler gras-/sprederive.

Anbefaler mentorordningen

Bent Are var med på mentorordningen i landbruket ut 2022. Det er noe han anbefaler andre å gjøre. - Det er en vinn-vinn-situasjon der synspunkter, kunnskap og erfaring flyter begge veger. Jeg fikk gode spørsmål som utfordret eget tankesett og hvordan jeg la opp egen drift.

Han er en offensiv bonde som bruker klimakalkulatoren aktivt og var den første ammekubesetningen som fikk utarbeidet ØRT-plan av Tine.