Satset på eana skifte

Etter to år som Grovfôrprogramdeltakere der Eana skifte stadig er under utvikling har Trond-Magne «rett og slett satset alt på ett kort» uten mellomløsninger. Ja, det har vært en del artige historier underveis, mobilløsningen har vært trøblete og det ble «pløyd» helt til Hamar (sporloggen ble ikke koblet ut ved utkjøring fra skifte). Trond- Magne har havnet på at en liten kontorøkt på tampen av dagen for å tømme hodet er ei nyttig investering for å ha fullstendig oversikt. Alle arbeidsoperasjoner legges inn, manns minne er kort så dato, mengde og forløpende vurderinger som ble gjort blir trygt lagret.

Grovfôrdyrkinga på rokvam endres.

Etter tørkesommeren i 2018 har Nina og Trond-Magne sett viktigheten av å ha god kontroll over grovfôrproduksjonen. Endringer i klima gir lengre vekstsesong, og dilemmaet to eller tre slåtter er et stort spørsmål. Trond-Magne vil gjerne ha to gode slåtter og være ferdig til 1. september. I svært mange år gikk det veldig bra, men nå fungerer det ikke lengre. Våronna kommer til samme tid som for 25 år siden, men vekstsesongen avsluttes ikke før uti oktober.

Timotei ikke lenger førstevalget?

Timoteienger etablerer seg bra og gir store avlinger i første engår, men kan svikte alt i andre engår der ugras tar over mye plass. I forlengelsen blir det behov for mer sprøyting. Er timotei i ferd med å miste fotfestet som førstevalg i Gausdal? Sammen med de fire andre lokale deltakerne i Grovfôrprogrammet har de diskutert med Grovfôrprogramrådgiver Bjørn Ola Sætha og grovfôrrådgivere fra NLR. Grindstad timotei står sterkt, det gir smakelig fôr og god ytelse, men er tida er inne for å endre og tilpasse seg et tørrere, våtere og varmere klima? I 2023 etablerte Nina og Trond-Magne 40 dekar med strandsvingeleng (FK sin blanding Surfôr fiber nr. 32889), og planen er å etablere et tilsvarende areal i 2024. Gården deles i to der den kaldeste jorda fortsatt skal høstes to ganger, mens de tidligste solvendte arealene endres til et treslåttssystem. Et lokalt forsøk i regi NIBIO viser litt om hvordan strandsvingel har gjort det sammenlignet med timotei (se ramme). Dette forsøket ligger i nabolaget til Rokvam.

Gjødslingsplan, uttak av fôrprøver og fôrplanlegging

Selv om Eana skifte utvikler et gjødselplanleggingsverktøy, så er Trond-Magne litt reservert til å ta det i bruk. Det oppleves som et stort ansvar. Så langt har Trond- Magne bare testet ut noen skifter opp mot gjødslingsplanen som er utarbeidet av NLR. Det å ta ansvar for gjødslingsplanlegging og fôrplanlegging, det er oppgaver de tidligere har brukt rådgivere fra NLR og Tine til å utføre. Fôrprøvene har kommet tilbake fra Tine. Løsningen med å sende fôrprøver med tankbilen syns Nina og Trond-Magne fungerer veldig bra. De lånte utstyr fra Grovfôrprogramrådgiveren for å ta ut noen prøver, men vil nå kjøpe prøveborr via Ofotlab som har prøvebor med riller, som absolutt er å foretrekke, sier Trond-Magne.

Nok fôr på lager ved kalving

I høst har de og tatt i bruk igjen Tine Produksjonsprognose for å beregne lagerbeholdning til neste høst. Driftsopplegget med konsentrert kalving i februar/mars krever en god buffer av godt fôr sammen med beite, de leverer en stor del av melka på beste pris på sommeren. Derfor er det viktig å ta høgde for nok lager av fôr ved kalving. Sommeren 2023 ble en ny påminnelse om hvor nødvendig det er. Tomt lager og forsommertørke ville vært en håpløs situasjon. 2018 og 2023, to av fem år underbygger at en må ha lager som varer til neste høst. Derfor kommer det tre lass med NH3 halm fra kornområdene som kyrne får tygge på i sintida.

Trond-Magne sier og at det er vanskelig å få riktige prøver av tørrstoff. Han mistenker at blautt fôr gir et feil bilde når prøvene tas ut med prøvebor. Pressaft presses unna. Derfor er planen at det skal tas ut fôrbrettprøver for å finne ut mer om hva fôrrasjonen er når det nærmer seg kalving. Fjøset har en enkel fôrblander som blander to slag og takutlegger.

Ressursutnyttelse sett i en større sammenheng

På Rokvam ble båsfjøset ombygd til løsdrift med melkegrav for 23 år siden. To kraftfôrstasjoner og melkefôringsautomat er byttet, ellers er det som da det ble bygd om.

Framfôring av NRF-okser er det verdt å bruke litt spalteplass på. Framfôringa skjer på fullspaltebinger, og i 2022 ble det slaktet 21 NRF okser, 15,5 måneder gamle med en tilvekst på 634 gram og klassifisering O+ 3-. Det viser potensialet hos NRF-oksen når den får en god start. Nina sverger til helmelk synet med kulturmelk. Oksene slaktes i juni til beste pris, melkeleveransen fra mai til september utgjør 55 prosent av årsleveransen, kvigene utnytter beiteområde i fjellet og melka produseres med relativt lite kraftfôr i tillegg til at brukerparet kan ha to måneder med mjølkefri midtvinters, ja da har de funnet sin driftsform. Det er ressursutnyttelse både av fjøs, lokale ressurser og folk.

Store investeringer og økt presisjonsnivå

Behovet for å rå over egen maskinpark øker med mer uforutsigbart vær. Rokvam fortsetter nabosamarbeid på slåmaskin og slangesprederutstyr, mens Claas samlerive og MacHale kombipresse har de kjøpt brukt. Nina, som er dyreog økonomiansvarlig forteller at argumentasjonen for å investere i høstelinja var god. Etter å ha kjørt den «nye» rundballepressa 1,5 sesonger har Trond-Magne gjennom Eana skifte god dokumentasjon på at det ser ut til å gå 20 prosent mer fôr i buntene. Vekt på laster (veiing av hver 3.bunt) og GPS i traktoren er nyttige hjelpemidler for «å være tettere på» grovfôrdyrkinga. Tyngden på buntene kan variere med 20 prosent gjennom en dag med høsting. Når avlinga mellom skifter varierer fra 500 kg tørrstoff til over 1000 kg tørrstoff så er det grunnlag for dypdykk for å finne flaskehalser. Viktige områder å ha kontroll på er spredebildet ved spredning av både husdyrgjødsel og handelsgjødsel, foruten det å kvalitetssikre at den mengden som er oppsatt blir spredd. Trond- Magne etterregner husdyrgjødsla ved å måle nivå i gjødselkjeller. Målebånd med lodd i enden er et enkelt og velfungerende verktøy for presisjonslandbruk. I tillegg fremhever Trond-Magne viktigheten av at alle traktorer og utstyr vedlikeholdes slik at det er klart til bruk.

Forsøksfeltet med Strandsvingel i Østre Gausdal. I sluttrapporten fra NIBIO, der er alle feltene omtalt enkeltvis og sammenstilt. Feltet i Gausdal er omtalt på side 23 i rapporten. Feltet ble anlagt i 2017 og lå i fire engår, fram til og med 2021. Feltet ble slått 3 ganger hvert år. I Gausdalsfeltet er det de to leddene med ren strandsvingel Kora og Swaj som har gitt størst TS avling totalt. Det er ikke statistisk forskjell mellom de andre leddene.