Rekordstor avlsframgang for NRF de siste årene
Avlsframgangen for samla avlsverdi har vært rekordstor de siste årene, hvis vi ser på tall fra 2001–2023.
Hva er det som gir avlsframgang?
Sikkerhet er et mål på hvor presist man klarer å beregne avlsverdien for en egenskap i forhold til den sanne avlsverdien. Jo mer informasjon man har på dyret og på alle dyrets slektninger, jo sikrere kan man være om dyret er bra eller dårlig for den aktuelle egenskapen.
Seleksjonsintensitet sier noe om forholdet mellom antall selekterte kandidater og antall individer i avlspopulasjonen. Velges mange dyr fra hele populasjon har man lav seleksjonsintensitet, mens velges få dyr som foreldre til neste generasjon har man høy seleksjonsintensitet. Seleksjonsintensiteten kan variere mellom hanndyr og hunndyr.
Genetisk variasjon er veldig viktig for å kunne drive avlsarbeid. Hvis den genetiske variasjonen er lav, vil det si at store deler av populasjonen er genetisk like, og man har en liten mulighet til å finne dyr man kan selektere som er bedre enn andre på ulike egenskaper. Derfor er stor nok genetisk variasjon en forutsetning for å kunne oppnå genetisk framgang. All seleksjon fører til en innavlsøkning, men denne bør holdes lav og helst under 1 prosent per generasjon.
-
Generasjonsintervall i en populasjon sier noe om gjennomsnittlig alder på alle foreldredyr når avkom blir født.
.jpg)
Figur 1. Avlsframgang
Ser vi på genetiske trenden for samla avlsverdi fra dyr født i 2001 og fram til i dag (figur 1) viser den at den genetiske framgangen per generasjon har økt voldsomt de siste årene. Det er mange årsaker til denne akselereringen.
Genomisk seleksjon og genotyping
.jpg)
Figur 2. Utviklingen for samla avlsverdi (TMI) per fødselsår/måned for hunndyr i NRF-populasjonen fra og med februar 2001 til og med februar 2023.
I 2012 tok vi i bruk genomisk seleksjon i kalvekjøpet, og i desember 2015 ble det vedtatt i styret å implementere genomisk seleksjon for fullt i avlsarbeidet for NRF. Dette førte til en redusering av generasjonsintervallet for NRF-eliteokser fra et gjennomsnitt på 5,5 år til et gjennomsnitt på 3 år. Dette er noe av det som har vært med på å akselerere den genetiske fremgangen for samla avlsverdi. I juni 2017 åpnet vi også for at produsenter kunne genotype hunndyr i egen besetning. I februar i år nådde vi en milepæl med over 200 000 genotypede dyr. En økning i antall genotypede dyr i populasjonen har gitt en betydelig økning i sikkerheten, noe som også påvirker framgangen i positiv retning.
Vi har også gradvis økt antall genotypede oksekalver fra om lag 6 000 til 8 000 per år, noe som gir økt seleksjonsintensitet.
Embryoproduksjon på store ree
.jpg)
Reduksjonen i generasjonsintervallet som genomisk seleksjon har bidratt mye til den økte avlsframgangen for NRF.
Foto: Turi Nordengen.
I 2017 sto kvigefjøset ferdig på Store Ree, og de første embryoene ble tilgjengelige på markedet sommeren 2018. Dette ga oss muligheten til å begynne å selektere de aller beste kvigene i tillegg til de aller beste oksene. Eliteokser kan brukes i embryoproduksjon før de har produsert nok til å distribueres som eliteokser. Dette er noe som muliggjør et enda lavere generasjonsintervall for embryofødte kalver, og som er med på å øke den genetiske framgangen ytterligere. Seleksjon av både okse- og kvigekalver bidrar også til å øke seleksjonsintensiteten, som også påvirker genetisk framgang. Dette har så langt gitt en liten økning, da embryoproduksjonen gradvis har økt over flere år, men effekten av embryo kommer til å merkes mer fremover. I dag er om lag 25 prosent av selekterte oksekalver etter embryo.
Andre tiltak som har bidratt til den økte framgangen er forbedrede beregningsmodeller, som gir økt sikkerhet.
Velge de beste dyra i en populasjon ut som foreldredyr
Avlsframgang (også kalt genetisk framgang, avlsmessig framgang eller DeltaG) viser den genetiske endringen i en populasjon per tidsenhet. Avlsframgang kan måles per generasjon eller per år. For å oppnå avlsframgang velges de beste dyra i en populasjon ut som foreldredyr til neste generasjon. Målet er at gjennomsnittlig avlsverdi i den neste generasjon skal være bedre enn gjennomsnittlig avlsverdi i foreldregenerasjonen.