Psykisk helse – hvordan oppdage og hjelpe?
Hvordan kan du som er bonde gå fram for å søke hjelp, eller like viktig: melde din bekymring for noen du ikke tror har det bra? Hvilket støtteapparat finnes rundt bonden?
.jpg)
Høy belastning i form av stort arbeidspress eller anstrengt økonomi over tid kan utløse en krise. Tilleggsbelastninger kan være egen, familiens eller dyrs sykdom, samlivsbrudd eller generasjonskonflikter.
Foto: iStockphoto
Når kriser oppstår, eller belastningen blir for stor i livet, kan det lett bli overveldende. For bønder er jobb, familieliv og fritid så tett knyttet sammen at det er vanskelig å få den avstanden man trenger for å få bearbeidet situasjonen. Bonden kan også være mye alene på gården, og det er kanskje ikke like lett for «kollegaer» å fange opp at utfordringene blir for store.
Hvordan få hjelp utenfra dersom hverdagen har blitt for tung og vanskelig? Det er ikke sikkert at den som sliter makter å be om hjelpen selv, både fordi det er vanskelig å snakke om og/eller fordi man har ventet så lenge at det ikke finnes overskudd til å ta tak i problemene som tårner seg opp.
Verre å snakke om hodet enn ryggen
Det kan være vanskeligere å snakke om at «det surrer i hodet» enn å snakke om en vond rygg. Heldigvis har dette blitt litt lettere og litt mer akseptert å snakke om, men vi er dessverre langt fra i mål. Det bør være like naturlig å snakke om psykisk helse og utfordringer som de fysiske, men slik er det ikke. Dette varierer selvfølgelig fra person til person, men det er fortsatt tryggest med fysiske «vondter». I utgangspunktet bør det ikke være noen forskjell på om du brekker et bein eller om du brekker en følelse – begge deler gjør vondt, begge deler gror, begge deler setter arr og stor sett blir du bra av begge bruddene. Men det er ofte mye lettere for andre om du har gips – da forstår alle at du trenger hjelp og det er mye lettere å tilby seg å hjelpe. Vi må fortsette å jobbe aktivt for mer åpenhet rundt dette temaet.
Økte kostnader gjør hverdagen ekstra krevende
Mange bønder bekymrer seg for økonomien i disse dager, og mange med god grunn. Summen av økte driftsmidler som diesel, gjødsel, maskinkostnader og strøm gir matprodusentene en ekstra utfordring. Dersom du er bekymret for økonomien er det viktig å ta tak i dette så fort som mulig. Regnskapsføreren din og banken er viktige aktører for å få en god oversikt og eventuelt be om å utsette avdragene litt. Det kan også være lurt å få hjelp til å sette opp et likviditetsbudsjett eller en driftsplan slik at økonomien kan planlegges så godt som mulig. NLRs økonomirådgivere kan være gode støttespillere her da disse kjenner landbruket og ofte er tilknyttet næringen selv.
Hva er de vanligste årsakene til at bonden sliter?
Det er ingen bestemt definisjon på hva en krise er. Det er viktig å huske at det er den som eier krisen som definerer den. En krise for meg behøver ikke være en krise for deg – det kommer an på hva om er i ryggsekken fra før av. Så hva som faktisk utløser en krise er altså ganske forskjellig. Men det vi ser er at bonden ofte har hatt en høy belastning i form av stort arbeidspress eller anstrengt økonomi over tid. I tillegg har man egen, familiens eller dyrs sykdom, samlivsbrudd eller generasjonskonflikter.
Bonden rammes av de samme tingene som alle andre, men belastningen blir ofte større da det er liten eller ingen skille mellom jobb og privatliv. De bor og jobber på samme sted, i tillegg er gården hjemmet til kanskje både to og tre generasjoner. Dersom det er konflikter enten mellom generasjoner eller i samlivet, så påvirker dette hele gården. Det samme gjør økonomiske utfordringer eller sykdom.
Hvilke faresignaler bør du se etter?
Her er det ikke noe entydig svar, og mange er «flinke» til å skjule hvordan de har det. Det er viktig å følge med på om noen endrer seg, slutter å ta kontakt, eller lar være å møte opp på ting. Det kan også være de henger etter med drifta, svarer unnvikende eller at man kjenner selv det kan være tungt å stå opp og få ting unna.
Mange jobber lange dager, men blir ineffektive og har ulogiske vurderinger av hva som haster. Man mister egentlig oversikten og drivet i arbeidsdagen. Ofte blir tankene mørkere og ting som oppstår i hverdagen føles som problemer istedenfor småtteri som det vanligvis ville vært. Man kan også lete etter unnskyldninger for å slippe å gjøre ting, eller være sosial.
Bry seg om – ikke bry seg med
Det kan være ubehagelig for mange å ta kontakt med en som man er bekymret for fordi man føler at man blander seg opp i noe man ikke har noe med. I de fleste tilfeller viser det seg at de det gjelder er svært glade for at noen tok den kontakten. Spør hvordan det går og forklar hvorfor du bryr deg. Husk at du bryr deg om og ikke med. Ha tid til å lytte. Vis omtanke og omsorg for personen. Aksepter reaksjoner. Ved behov kan du tilby deg å formidle profesjonell hjelp. Det kan være å opprette en kontakt med lokalt kriseteam eller bedriftshelsetjenesten. HMS-rådgiveren kan hjelpe deg med å formidle kontakt til riktig instans. Det beste er at bonden det gjelder er forespurt først, men ta uansett kontakt om du er bekymret. Videre vil bonden kunne få hjelp fra for eksempel psykolog, lege, bank, regnskapsfører, husdyrrådgiver, landbrukskontor eller andre som kan hjelpe bonden og gårdsdrifta på beina igjen. Det finnes et nettverk som er der for bonden, men da må nettverket få vite om de som trenger hjelp. NLR har tilbud om krisebistand for alle bønder uavhengig om de er medlem eller ikke.
De som har HMS-medlemskap i NLR har regelmessig besøk av HMS-rådgiver på gården hvor også dette er et naturlig tema å snakke om. Det er hele tiden viktig å arbeide forebyggende, ikke bare for fysiske skader og slitasje, men for å forebygge kriser og psykiske belastninger.