Genetisk trend for klauvhelse

Inkludering av klauvlidelser i avlsarbeidet er et langsiktig arbeid, men et viktig tiltak. I NRF ble korketrekkerklauv og to grupper av klauvlidelser; forfangenhetsrelaterte klauvlidelser og infeksiøse klauvlidelser, inkludert i avlsarbeidet i 2014. Figur 1 viser genetiske trender over klauvlidelsene som er inkludert i avlsmålet og den viser at det har vært framgang for de tre egenskapene.

Registrering av klauvhelse

Det har vært fokusert på klauvhelse i NRF i flere år og de seinere årene har det også blitt mer fokus på klauvhelse på kjøttfe. Figur 2 viser antall innrapporteringer av klauvhelse per år for NRF, og figur 3 viser det samme for de fem kjøttferasene Hereford, Charolais, Angus, Limousin og Simmental. Dataene er hentet fra Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen, og det er totalt innrapporterte klauvhelsehendelser som er vist i figurene. Det betyr at ei ku kan ha flere innrapporteringer over tid og også ha flere klauvlidelser registrert per klauvskjæring. Begge figurene viser den samme trenden om at antall innrapporteringer per år har økt de siste årene. I 2021 ble det registrert nærmere 300 000 klauvhelsehendelser på NRF. Av kjøttferasene er det flest innrapporteringer på Charolais, men antall innrapporteringer er ikke sett i sammenheng med antall individer som finnes per rase. For små populasjoner vil det naturligvis være færre innrapporteringer enn for større populasjoner, med flere individer.

Elektronisk innrapportering gir mer data

Innføring av elektronisk innrapportering i 2015 har vært en viktig bidragsyter for å få inn mer data på klauvhelse. Av totalt innrapporterte klauvhelseregistreringer helt tilbake til begynnelsen er henholdsvis 78 prosent og 74 prosent av innrapporteringene på NRF og kjøttfe fra sertifiserte klauvskjærere, som i all hovedsak bruker elektronisk innrapportering. Det betyr at registreringene på klauvhelse blir i stor grad gjort av klauvskjærere som har fått opplæring i de ulike klauvlidelsene og dermed har god erfaring i å diagnostisere riktige klauvlidelser. I Buskap 6/2021, figur 1, kan man se at andelen innrapporterte klauvhelsehendelser hos NRF, etter 2015, hovedsakelig kommer fra elektronisk innrapportering.

Registrer normale klauver

Gode registreringer av klauvhelse er viktig for at avlsarbeidet skal bli så effektfullt som mulig. For at man skal vite at ei ku har normale klauver uten klauvlidelser er det viktig at også disse blir registrert. Ved å registrere dette vet vi at kua har blitt inspisert i en klauvboks og at hun kan bli definert som frisk for alle klauvlidelser. Blir ikke denne hendelsen registrert som en normal klauv, vil kua stå uten en fenotype på klauvhelse. Dette kan påvirke frekvensen av klauvlidelsene i en rase, fordi normale, friske klauver blir underestimert. Dermed kan frekvensen av klauvlidelser bli overestimert, og det kan se ut som en klauvlidelse har en større frekvens enn hva som er reelt.

For alle rasene er det totalt registrert mellom 62 og 69 prosent normale klauver, hvor NRF har den laveste frekvensen av normale klauver (62 prosent) og Hereford og Angus (69 prosent) har den høyeste frekvensen av normale klauver. Det betyr at omtrent 30-40 prosent av innrapporteringene er en klauvlidelse. I denne fremstillingen kan ei ku ha flere klauvhelseregistreringer i løpet av sitt liv og også ha flere klauvlidelser registrert på samme klauvskjæringsdag.

«For at man skal vite at ei ku har normale klauver uten klauvlidelser er det viktig at også disse blir registrert.»

De mest frekvente klauvlidelsene

Det er 25 klauvlidelser som per dags dato er beskrevet i Nordisk klauvatlas og som kan registreres gjennom elektronisk innrapportering. De aller fleste har en veldig lav frekvens, mellom 0 og 1 prosent. Figur 4 viser et utvalg av klauvlidelsene, inkludert de mest frekvente. Disse klauvlidelsene inngår også i avlsmålet til NRF.

Korketrekkerklauv er den mest frekvente av klauvlidelsene for de fem kjøttferasene, mens for NRF er hornforråtnelse den mest frekvente klauvlidelsen. Generelt er det lave frekvenser per klauvlidelse, men en klauvlidelse kan i enkeltbesetninger få store økonomiske konsekvenser og spesielt hvis de får utvikle seg til å bli alvorlige. Digital dermatitt er et eksempel på en klauvlidelse som har lav frekvens blant alle raser, men som kan få økonomiske konsekvenser hvis den blir utbredt. Det er viktig at slike tilfeller blir registrert slik at avlsarbeidet for disse egenskapene kan forbedres gjennom å få tilgang på flere fenotyper, som igjen gir sikrere estimater i avlsverdiberegningene. Det er viktig at alle klauvlidelser blir registrert, også om ei ku har flere klauvlidelser ved samme klauvskjæring.