Intervjuer/Reportasjer

Fanghekk er HMS i praksis

Å gå gjennom binger med løse dyr for å komme til kviga som skal insemineres burde være unødvendig. Svaret er fanghekk.

Tekst og foto:

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Intervjuer/Reportasjer

Bonde Ole Morten Lier (til venstre) og semintekniker Morten Bratengen er skjønt enige om at fanghekk er viktig for sikkerheten både for bonde og inseminør.

Inseminør og verneombud for seminteknikerne Morten Bratengen i Ringsaker inviterer Buskap med på et besøk hos Ole Morten Lier. Morten er opptatt av sikkerheten for inseminørene, og hos Ole Morten, som har 100 kyr som melker i fjøset, synes han det er bra tilrettelagt.

Fanghekk er tingen

Ole Morten Lier passer på å få drektighetsundersøkt når han har inseminasjon, og med fanghekk i utskillerbingen er arbeidsforholdene for inseminøren gode.

På fjøset hos Ole Morten er det fanghekk i utskillerbingen og i kvigefjøset, unntatt for de aller minste yngste.

- Hvis jeg skal inseminere ei kvige i den tredje bingen er alltid kvigene i binge en og to også fiksert i fanghekken, slik at jeg kan komme fram til den brunstige kviga uten fare for spark eller angrep, sier Morten.

Han legger til at han åpner opp fanghekken etter at han har inseminert, slik at Ole Morten skal slippe å tenke på å gå ned i fjøset for å gjøre det. I utskillerbingen i kufjøset står også alle kyrne i fanghekken når ei ku skal insemineres. Oler Morten har flere inseminasjoner i uka og passer på å få drektighetsundersøkt når inseminøren først er på fjøset.

Mange fordeler også for bonden

Så lenge kvigene er fiksert i fanghekken, kan semintekniker Morten Bratengen uforstyrret ta seg fram gjennom bingene til kviga som skal insemineres.

Løfte på halen og sjekke for slim og blod er daglig rutine når kvigene står fast i fanghekken.

Ole Morten mener fanghekk er en relativt rimelig investering som også innebærer sikkerhet for han selv.

- Når jeg kommer inn i kvigeavdelingen om morgenen er det fast rutine først å gi kraftfôr så alle går fram og blir fiksert i fanghekken. Så skraper jeg alle båsene og sjekker kvigene bak for slim eller blødning, forteller Ole Morten.

Da blir dyra vant til fanghekk fra de er unge, og det oppstår ikke problemer med at de vegrer seg når de kommer inn i kufjøset. Videre nevner Ole Morten at fanghekk er også praktisk ved snylterbehandling, kvigemåling, supplering av øremerker og klipping. Kanskje blir det også mindre sparking under inseminering, når kvigene er vant til at noen går bak og løfter på halen deres?

Ku og kalv en potensiell risiko

Morten peker på at flere og flere prøver ut løsninger der ku og kalv går sammen. Dette kan innebære fare for inseminøren, hvis kuas beskyttelsesinstinkt for kalven vekkes. Med krav om kalvingsbinger i alle båsfjøs fra nyttår blir det også viktig å unngå at inseminøren må gå gjennom en slik binge for å komme til dyret som skal insemineres.

Noen detaljer som betyr noe

Morten er fornøyd med at han hos Ole Morten har egen postkasse der han parkerer bilen. Her finner han beskjeder uten å måtte gå inn i fjøset. Det eneste han har å pirke på i dette fjøset er at han kunne ønsket seg et varmere underlag å stå på i smitteslusa når han skifter over til besetningens fottøy. Ei isoporplate hadde gjort susen!