Få fart på avlsframgangen i besetningen med GS
Genomisk seleksjon og økt tilgang til kjønnsbestemt sæd gir gode muligheter til å oppnå raskere avlsfremgang i egen besetning. Det enkleste avlstiltaket man kan gjøre i egen besetning er å GS-teste besetningen.
.jpg)
Med GS-testing og produksjon av påsettkvigene med REDX vil avlsframgangen i besetningen akselerere.
Foto: Turi Nordengen
GS-testen øker sikkerheten på avlsindeksene betydelig. Mer korrekte indekser betyr automatisk bedre oksevalg i avlsplanen og gir trygghet for å kunne gjennomføre sterkere seleksjon i besetningen. Seleksjonen gjennomføres i praksis ved å bruke REDX på de beste dyrene og derved sikre flere påsett etter disse. Minst like viktig er det å selektere bort de dårligste dyrene. Enten ved å bruke kjøttfesæd på de dårligste dyrene eller slakte eller selge de dårligste kvigene etter GS-test.
REDX mest aktuelt på kvigene
REDX er mest aktuelt å bruke på kvigene, både fordi disse er lettest å lykkes med, men også fordi de genetisk beste dyrene i besetningen i all hovedsak vil være kviger. En konsekvens av å bruke mer REDX på kvigene og mer kjøttfesæd på de eldre dyrene vil også være at generasjonsintervallet for hodyrene i besetningen blir noe kortere, nok en faktor som bidrar til at avlsfremgangen går hurtigere.
Strategi der besetningen deles i tre
En enkel og relativt trygg strategi kan være å dele besetningen i tre, hvor de beste får REDX, de dårligste kjøttfe og resten vanlig NRFsæd. Om vi forutsetter samme gruppestørrelse og samme drektighetsresultater med REDX og kjøttfe så vil man i utgangspunktet fortsatt ende opp med ca. 50 prosent NRF-kviger som i et tradisjonelt opplegg med bare vanlig sæd. Om kjøttfesæden som brukes er Y-sæd vil man i tillegg få en jevn fordeling mellom okser og kviger i dette opplegget, men både kvigene og oksene vil ha høyere kvalitet til henholdsvis påsett og slakt. Ved å øke størrelsen på gruppen med kjøttfe kontra gruppen med REDX reduseres antall NRF-kvigekalver og man får en mer målrettet seleksjon. Det er typisk denne strategien de fleste velger. De starter med å inseminere noen få dyr med REDX og noen få dyr med kjøttfe. Så økes gruppestørrelsene etter hvert og man oppnår en gradvis tilpasning til det optimale for besetningen.
Offensiv strategi
En mer offensiv strategi med svært målrettet seleksjon er å produsere påsettkvigene med REDX. Alle øvrige dyr vil i dette opplegget kunne insemineres med kjøttfe. For å finne insemineringsprosenten for REDX kan man ta utgangspunkt i antall kviger som trengs til påsett (gjennomsnittlig 35 prosent) og legge til et påslag for å dekke opp for kalvedødelighet, kastinger, dyr som ikke tar seg, oksekalver etter REDX med mere. Nødvendig påslag vil variere mellom besetninger. Et opplegg som dette krever tett oppfølging og stadige justeringer underveis i året for å dekke opp for de avvikene som vil komme i forhold til opprinnelig plan.
Valg av dyr til gruppene
Når det gjelder utvalg av dyr til forskjellige grupper finnes også flere alternative strategier. Den enkleste er å sortere og fordele dyr utelukkende etter avlsverdi. Det anbefales imidlertid å gjøre noen flere vurderinger ved utvelgelse. For kvigene er det naturlig å ta utgangspunkt i avlsindeksene. Utgangspunktet er avlsverdien, men det anbefales i tillegg å sjekke profilene og velge bort kviger som har profiler som ikke passer i besetningen. I en besetning som har stort trykk på roboten og trenger høy produksjon vil det for eksempel være lite interessant med påsett fra kviger med lav indeks på kg melk og hastighet, nesten uansett hvor høy total avlsverdi de har. Det vil være et bedre valg å velge et dyr med tilpasset profil, men noe lavere avlsverdi.
Valg av kyr/kviger til REDX
.jpg)
Valg av kyr til REDX bør gjøres på bakgrunn av både genotype og fenotype, mens kvigene må velges hovedsakelig på genotype.
Foto: Eva Husaas
Når man velger kyr for REDX har man mer informasjon tilgjengelig og bør utnytte denne. Igjen, greit å ta utgangspunkt i dyr med gode avlsverdier. Men her bør man også vurdere om dyret presterer som ønsket og forventet, at dyret har et greit eksteriør og at det har greie fruktbarhetsresultater. Valg av kyr kan og bør med andre ord gjøres på bakgrunn av både genotype og fenotype, mens kvigene må velges hovedsakelig på genotype.
Konsekvent selektere de beste
Et vanlig spørsmål er om det er aktuelt å sette en absolutt minimumsgrense i avlsverdi for bruk av REDX. En avlsstrategi som kombinerer GS-testing og kjønnsbestemt sæd vil gi raskere avlsframgang i en gitt besetning uavhengig av hvor startpunktet er. Det vil si at man vil få raskere avlsfremgang om man konsekvent selekterer de beste dyrene i besetningen, uavhengig av hvorvidt de beste dyrene har avlsverdier på 15 eller 40. Sammensetningen av dyr i besetningen gir et utgangspunkt for hvor rask fremgang man kan oppnå. I en besetning med liten variasjon i dyrematerialet (jevne avlsverdier) vil de selekterte dyrene ikke være veldig mye bedre enn snittet i besetningen og det tar tid å oppnå fremgang. I en besetning med stor variasjon vil selekterte dyr være mye bedre enn snittet og avlsfremgangen vil gå raskere.