Får med seg småtingan

Når jeg spør om hva som kan være årsak til at de har såpass høy livstidsproduksjon per ku, så blir de først litt stille. De var ikke klar over før vi kom på besøk at de lå såpass høyt i livstidsproduksjon. – Vi er ganske på, vi sjekker ut og gjør tiltak med en gang om det er noe som ikke er som det skal i fjøset, og via dette klarer vi å få med småtingan, som til slutt kan gjøre forskjellen på om ei ku blir med en laktasjon til eller ikke, sier Kjell.

Kjell og Gro liker å være sammen i fjøset, og de har bytta litt på hvem som har hovedansvaret. Kjell er utdanna tømrer og Gro i miljø- og vannfag fra Høgskolen i Telemark med pedagogikk og spesialpedagogikk i tillegg. Da ungene var små var begge to hjemme, og de drev også med Inn på Tunet. Da ungene ble større var Kjell ute i jobb som tømrer i en periode og nå er det Gro som jobber ute og har 80 prosent stilling på Mære landbruksskole Vi er kanskje litt ekstra mye i fjøset, men vi føler at vi får igjen for den tida vi er der, sier Kjell og Gro.

Ta ting tidlig nok

De er opptatte av å oppdage ting tidlig nok. Kalver blir kjapt satt for seg sjøl om de ser at det er noen som skranter, trenger ekstra fôring eller oppmerksomhet. Et stort ønske hadde vært at det elektroniske øremerket målte feber og kunne varsle om det. Da tror de at de kunne ha oppdaga sjukdom enda tidligere og kanskje helt unngått en del sjukdom.

Tilvenning til løsdrifta

Løsdriftsavdelingen i fjøset kan beskrives som «kompakt og intim», så Kjell og Gro er både opptatte av robusthet og tilvenning til løsdrifta. Hver sommer slippes kvigene i en periode ut på beite sammen med melkekyra. Da har de tilgang til løsdrifta og kan blir kjent der, og i tillegg har de en fluktmulighet ut som man ikke har som vinteren. Dyra blir bedre kjent og får rydda litt i rang og krangling. Det er lite uro på Brørs når kvigene slippes i løsdrifta et par måneder før kalving, kanskje denne sommerrutinen er en av grunnene?

Fjøsfolk og sparringpartnere

Vi går ut i fjøset, og mens jeg knoter med overtrekksdressen i smitteslusa går praten mellom Kjell og Gro intenst og fjøsfaglig. Gro og Kjell sammen med 777 – den siste dattera til 100-tonneren Pippi. Diplomet for 100-tonneren Pippi. Whiteboard med detaljer og huskelister. Om ulike dyr som må følges opp, om ho som ligger i sjukebingen med trommesjuke og om andre hendelser i fjøset den dagen. Det er tydelig at begge to er veldig engasjerte i dyra, og de liker å være i fjøset. De tror det er en viktig faktor for den høye livstidsproduksjon per ku.

De løfter fram det at de er og alltid har vært viktige sparringpartnere for hverandre. Det er ikke alltid det er så viktig at den andre har et svar, men det er viktig å få lufta hodet, får tankene ut og tenkt høyt. Da kommer ofte løsningen.

De har avløser fra avløserlaget, og er veldig opptatte av gode rutiner for de som jobber i fjøset. Bildene i fjøskontoret med instrukser taler sitt tydelige språk. De har etter min mening flere sjekkpunkter for avløserne enn en del andre fjøs, dette er både rutiner og robotverdier som skal sjekkes. Dette gjør de både for å ha ting på KSL-stell og for å forhindre misforståelser.

«rett etter kalving får kua fri tilgang til temperert vann blanda ut med vitaminer/mineraler/elektrolytter»

Unngår dehydrering

Kalving skjer i sykebingen, og rett etter kalving får kua fri tilgang til temperert vann blanda ut med vitaminer/mineraler/elektrolytter (Farm-O-San Reviva). De har tidligere forsøkt seg på noe lignende i pastaform, men dette liker dyra veldig mye bedre. Det fylles på med lunka vann til de ikke drikker mer, og det er ikke uvanlig at de drikker 30–50 liter rett etter kalving. Dette skal gi en energiboost, og de unngår dehydrering etter kalving. De opplever at de får i kua mer drikke på denne måten enn med vanlig vann. Kalven får fire liter råmelk så kjapt som mulig, og har etterpå mulighet til å suge fra mor om den har behov for mer melk.

Sparer ikke på melka til kalvene

Kalvene får råmelk tre ganger det første døgnet. Senere får kalvene melk/melkeerstatning to ganger om dagen, totalt ca. 7–10 liter melk om dagen. Det spares ikke på melka til kalvene og det er fri tilgang på kraftfôr. Melka fôrer med flaske og kalvebar, og Gro er veldig opptatt av å ha kalvebar med skillevegger, så ho vet at hver kalv får i seg like mye melk, for drikkehastigheten er ulik.

Alle dyra blir vendt til grime fra helt ung alder. Gro forteller at ho fester kvigene i fanghekken, tar på grime og lar de stå med den ei stund under fjøsstellet før ho tar den av igjen. Dette gjør de fordi det letter håndtering av dyra i fjøset og særlig om det er noe som skulle skje som gjør at de må flytte dyra fort og effektivt.

Kalvingsintervall og innkalvingsalder

- Når det gjelder fruktbarhet kunne vi kanskje vært strengere, sier Kjell. – Vi har fått oppfordring fra Tinerådgiver til å prøve å få til kortere kalvingsintervaller.

Erfaringen til Gro og Kjell er likevel at de ikke er redde for å la det gå litt lengre enn de anbefalte 12 månedene, for de opplever at produksjonen holder seg oppe og at dyra blir drektige igjen.

Gro og Kjell er enstemmige når de forteller om hva slags kviger de vil ha. De skal være store, kraftige og spise godt med grovfôr før de blir inseminert. Den kompakte og lille løsdrifta krever robuste kyr og derfor ligger de litt over snittet i innkalvingsalder, men dette er relativt bevisst. De forsøker å få ned innkalvingsalderen, men det blir ikke for enhver pris.

Jur og bein

Bein og klauver er en vanlig utrangeringsårsak i andre besetninger. Gro og Kjell var i forkant av dette da de begynte å planlegge omgjøring til løsdrift. Da la de inn bein og klauver som et tydelig avlsmål i avlsplanen, og dette har de fått igjen for. Bein og klauver er ingen stor utrangeringsårsak her. De får utarbeida avlsplan fra Tine/avlsrådgiver, men de bruker den ikke slavisk. Gro går ofte over og justerer. Hovedfokuset i avlsplanen for besetningen er melkemengde, jur som passer til robot og bein.

«Hovedfokuset i avlsplanen for besetningen er melkemengde, jur som passer til robot og bein»

For noen år siden synes de at litt for mange ble halte i løsdrifta. Deler av betongen begynte å bli glatt, så de la inn gummi på spaltene i fjor vinter. De er usikre på effekten på halthet, men de ser at det er veldig mye mer ridning inne om vinteren på det arealet og det er mye lettere å se brunst enn før. De klauverskjærer to ganger i året.

Roboten tok ut potensialet

I 2009 bygde de om (og ut) og gikk fra båsfjøs til løsdrift. Ombygginga var planlagt med melkestall, men de endra på planene og kjøpte en bruk robot fra Danmark, en DeLaval 2004 modell. De fant ut at de kunne være litt mer framsynte, og en robot tar mindre plass en ei melkegrav. Det første året etter at roboten ble satt inn økte avdråtten fra ca. 6 500 kg til over 9 000 kg, så det sier jo noe om potensialet som lå i besetningen.

- At jeg ikke fikk magesår i 2009 da vi sendte 450 000 kr til Danmark for kjøp av robot, uten at vi egentlig visste hva vi fikk eller hvem som skulle hjelpe oss godt i gang er nesten et under, sier Kjell. – Rådgivninga var litt mangelfull, og vi følte oss ganske alene. Det ble heldigvis lite tull og senere har robotkompetansen på rådgivning i Tine blitt mye bedre. De er også veldig fornøyd med DeLaval sine servicefolk.

Fullt fôrbrett

De er opptatt av godt grovfôr på Brørs, og de vil at kyrne skal spise mye grovfôr. Fôrbrettet skal ikke være tomt. De lagrer fôr både i tårnsilo og i rundball, og er opptatt av god kutting av graset og effektiv innlegging i siloen. De siste årene har de gått fra sidemontert finsnitter til innleid Jaguar. Værvinduene blir kortere og mer krevende, og siden de ønsker å ha lik kvalitet på fôret måtte innleggingskapasiteten økes. De to siste åra har de fått inn alt førsteslåttsfôret på en dag, og det er de veldig godt fornøyde med. De drømmer om plansilo, men er usikre på om det finnes noen egna plassering på tunet.

Ting tas tak i med en gang

Kuttelengde på fôret har aldri vært noen problem i siloen, men de må i tillegg ha en del rundballer (ca. 600 pr. år). Snittavdråtten i 2023 er mye lavere enn tidligere år, og dette tror de i stor grad skyldes at rundballene fra 2022 knapt var kutta. Dette resulterte i tillegg til at dyra kasta rundt på mye fôr, og da var snekkeregenskapene til Kjell gode å ha. Det ble ordna et solid og velfungerende nett over fôrbrettet. Ting tas tak i med en gang på Brørs!