Proteinutfordringer

Foran innefôringssesongen 1973/74 ble det på grunn av en vanskelig situasjon på kraftfôrmarkedet forbudt å omsette kraftfôr med mer enn 15 prosent fordøyelig råprotein. For storfe ble det nå bare lagd blandinger med 12,5 prosent fordøyelig protein. Per Fjørkenstad advarer i en artikkel i Buskap og avdrått nr. 5 i 1973 at dette kan skape problemer på en del bruk. Han viser til at det er vanskelig å få mer enn ca. 100 gram fordøyelig råprotein pr. fôrenhet i grovfôret, og når mjølkekyrne har behov for 130–135 gram pr. fôrenhet kan det knipe. Han råder derfor til å sikte mot å dyrke bedre grovfôr neste sesong. Høsting i aksskytingsstadiet og god gjødsling med nitrogen er to faktorer som kan høyne proteinnivået. I en leder i nr. 6 samme år pekes det på at med de rådende prisforhold ikke blir lett å oppveie dårlig grovfôr med ekstra kjøp av kraftfôr. Dermed kommer gårdens eget fôrgrunnlag, det grønne proteinet, sterkere i søkelyset skrives det videre i lederen. Men det er noen utfordringer: «Midt oppe i dette kommer miljøvernerne. Mens vi forsøker å konsentrere oppmerksomheten om det grønne proteinet, kaster de sine øyne på silosaften. Det må bygges samlekummer og innretninger til tusenvis av kroner for å ta vare på den ressurs som ligger i nyslått gras.»