Hvorfor kastes mat?

60 prosent oppgir at det er fordi den har gått ut på dato.

70 prosent i aldersgruppen 15–59 år oppgir at de kaster rømme og yoghurt fordi de er utgått på dato.

Andelen forbrukere som forholder seg til datomerkingen er lavere blant dem over 60 år, og de kaster mat halvparten så ofte som gruppen 26–39 år.

Store husholdninger kastrer oftere mat enn små.

Meieriposten 4/2023

Riktig kvigevekt gir mer melk

Forskere ved UW-Madison fant at kviger som veide 94 prosent av besetningens gjennomsnittlige voksenvekt 30 dager ut i laktasjonen produserte 5 – 5,5 kg mer melk pr. dag enn førstekalvskyr som bare veide 75 prosent av voksenvekten på dette tidspunktet. Derfor er veiing eller bruk av målbånd for å følge med på kvigenes vektutvikling viktig for økonomien. Det anbefales veiing ved fødsel, avvenning, når de er over på fullfôrrasjon, før inseminering og etter kalving.

Hoard`s Dairyman juli 2023

Danske krav til liggebåser fra 2034

For stor rase skal liggebås være minst 3,0 meter opp mot vegg og ellers 2,85 meter.

Gang mellom liggebåsrekker skal være minst 2,6 meter.

Gangbredde mellom fôrbrett og 1 eller 2 rekker skal være minst 3,4 meter.

Gangbredde mellom fôrbrett og 3 eller flere rekker skal være 4,0 meter.

For fjøs fra før juli 2010 er kravene til båsstrørrelse og gangbredder noe mindre.

Mælkeproducenten 04/2023

Ammoniakk skadelig for klauvhelsa

Ammoniakk fra gjødsla på eller under gulvet påvirker hudkvaliteten i klauvene negativt og reduserer motstandskraften mot klauvsjukdommer. Overhuden, eller det ytterste hudlaget, skal beskytte huden mot bakterier som Treponema som forårsaker digital dermatitt. Undersøkelser har vist at det er mindre ammoniakkfordamping fra faste gulv sammenlignet med spaltegulv. Uavhengig av type gulv gjelder det å holde gulvene så rene som mulig. God ventilasjon har også betydning. Ammoniakkfordampingen kan også reduseres med surgjøring av gjødsla. Surgjøring kan redusere ammoniakkfordamping med 50 prosent og vil samtidig redusere metanutslippene.

Bovi august 2023

Vær obs på fjøsblindhet

Selv om to dager aldri er like for en melkebonde er det allikevel mange repetisjoner av arbeidsoppgaver som gjøres med de samme dyrene i det samme miljøet. Dette gjør at det er lett å overse mindre endringer og over tid kan det unormale bli normalt. Slik såkalt fjøsblindhet kan ifølge Carly Becker ved Phen State gjøre at en overser haltheter og jurbetennelser, holdutvikling i besetningen og kvigenes utvikling. Beckers medisin mot fjøsblindhet er å være proaktiv i å lære og forbedre seg, besøke andre gårder og invitere rådgivere til å komme med vurderinger eller å bli med i ei diskusjonsgruppe med andre bønder. Selv bare det å reise bort noen dager kan gjøre at en returnerer med et friskt blikk.

Hoard`s Dairyman mai 2023

Eu-forslag kopierer q-merking

Et forslag til nytt EU-direktiv legger opp til å merke meieriprodukter med «Best før, ofte god etter». Q-Meieriene innførte merkingen «Best før, ikke dårlig etter» som et tiltak mot matsvinn. Innovasjonsdirektør i Q-Meieriene, Anette Waage Jung, forteller til Meieriposten at slik merking gjør at forbrukerne blir flinkere til å lukte, se og smake på produktet og at dette reduserer matsvinnet.

Meieriposten 4/2023

Litt lavere klasse

NRF-slaktene har i første halvår 2023 en nedgang i slakteklasse på 0,09. Den generelle nedgangen for Ung okse er på 0,12 klasser så slik sett kommer NRF-slaktene ikke dårlig ut. Gjennomsnittsslaktet i hittil i år har vært 1 kg tyngre enn i 2022. Levetiden har økt med 9 dager og slaktetilveksten gått ned med 7 gram.

Animalia

Genredigering for varmetoleranse

Det forskes intenst på genredigering med CRISPR-teknologien. Noen storfe har et kortere og glattere hårlag som gjør at de tåler høye temperaturer bedre. Genet som gir et slikt hårlag (slicky-genet) finnes blant annet hos noen holsteinkyr. Flere steder i verden, blant annet USA, Storbritannia og New Zealand, har en lykkes med å lage storfe som har dette genet. Det er også tilgjengelig sæd fra okser som er homozygot for slick-genet. I praksis dreier dette seg om å øke frekvensen av en naturlig forekommende gen-variant. Med CRISPR-teknologien går imidlertid dette langt raskere enn hva som hadde vært mulig med tradisjonelt avlsarbeid.

Dairyherd.com

Obligatorisk dyrevelferdsmerking av kjøtt lanseres i tyskland

En lov om merkeordningen Tierhaltung (dyrehold) ble vedtatt i Tyskland i juli og blir lansert i markedet i høst. I starten er det svinekjøtt som vil bli merket. Merkeordningen inneholder fem nivåer. Laveste nivå er for gris holdt innendørs og nivået over for gris som får 20 prosent mer areal sammenlignet med minimumskravene. Nivåene videre er for griser med tilgang til utegang (frisk luft). Øverste nivå er økologisk drift med mer areal både ute og inne. Siden 2019 har det i Tyskland vært en privat og frivillig merkeordning kalt Haltungsform (type oppstalling) som har vært brukt av deler av dagligvarehandelen.

Dyrevern Viten 12/2023

Jurødem påvirker atferden

En undersøkelse fra The Colorado State University undersøkte effekten jurødem hadde på kyrnes atferd under melking i melkestall. Første- og andrekalvskyr ble undersøkt fra 2 til 9 dager etter kalving. Det ble registrert tripping, sparking og avsparking av melkeorgan. Førstekalvskyr med jurødem trippet og sparket mer både under forberedelse til melking og under melking. De sparket også oftere fra seg melkeorganene under melking sammenlignet med andrekalvskyr med ødem og førstekalvskyr uten ødem. Forskerne konkluderte med at jurødem påvirker atferden i melkestallen og gi lavere effektivitet. Å redusere jurødem vil også forbedre dyrevelferden og redusere risiko for skader for de som melker.

Hoard`s Dairyman juli 2023

Tidlig inseminasjon gir flere tvillinger

Italienske forskere har studert faktorer som påvirker sannsynligheten for at ei ku får tvillinger. 44 000 laktasjoner fra 61 holsteinbesetninger inngikk i analysene. Forskerne fant en tydelig sammenheng mellom hvor tidlig etter kalving kua ble inseminert og sannsynligheten for tvillinger. Kyr som ble drektige innen 100 dager etter kalving hadde 35 til 50 prosent høyere sannsynlighet for å få tvillinger sammenlignet med de som ble drektig senere. Økende alder på kua er også en faktor som gir økt tvillingfrekvens.

maskinbladet.dk

Effekten forteller om elektrolyttblandingen er riktig

Veterinær Trine Fredslund Mattiesen fra Ko-Vet forteller til Kvægnyt at det er vanskelig å velge lektrolyttpreparat bare ut fra varedeklarasjon. Når en kalv med diaré behandles med elektrolytter skal den kvikne til og bli friskere i løpet av noen timer. Drikkelysten skal opprettholdes og klarer en ikke det skyldes det enten feil med preparatet eller feil bruk. Vanlige feil kan være et behandlingen starter for sent eller at det ikke er diaré som er primærårsaken til at kalven er sjuk. Trine Fredslund Mattiesen forklarer at pH-verdien i kalvens blod blir lavere når den får diaré. Effekten av elektrolyttblandingen avhenger av forholdet mellom saltene i blandingen og dermed evnen til å rette opp kalvens syre-basebalanse. Hun mener at hvis en ikke ser tydelig effekt av elektrolyttblandingen som brukes bør en vurdere å bytte til en annen.

Kvægnyt 8/23

Gressbasert endrer fettsyrene i melk

I en irsk undersøkelse ble fettsyresammensetningen i melk fra tre fôringsregimer analysert: Gressbasert (95 prosent gras), fullfôr (TMR) og delvis fullfôr (PMR). Analysene viste store forskjeller i fettsyresammensetningen. Innholdet av 19 av 22 fettsyrer som ble analysert var statistisk sikkert forskjellig. CLA (konjugerte linolsyrer) økte med 141 prosent, mens innholdet av «den gode fettsyren» omega-3 økte med 83 prosent i melk fra kyrne på grasbasert fôrrasjon. Innholdet av umettede fettsyrer økte med 14 prosent.

Journal of Dairy Science, Timlin m.fl., 31. Juli 2023

Fôringstid påvirker når ammekua kalver

I det svenske bladet Nötkött refereres det både til forskning og praktiske erfaringer som understøtter at tidspunktet kyrne fôres påvirker når på døgnet de kalver. En eldre undersøkelse viste at fôring klokka 22 resulterte i at 79 prosent av kalvingene skjedde mellom 0600 og 2200. Også nyere forskning viser at å fôre kyrne sent på kvelden gjør at 80 prosent av kyrne kalver på dagen, sammenlignet med normalt ca. 60 prosent. En forklaring kan være at når kyrne fôres sent på kvelden vil de ligge og slappe av mer på dagen og når de slapper av kommer kalvingen i gang.

Nötkött 4/2023