Nytt fra europeisk veterinærkonferanse
European Buiatrics er en stor konferanse for veterinærer som jobber i praksis og med forskning på storfe. Konferansen dekket tema innen kalve- og klauvsykdommer, dyrevelferd, reproduksjon og jurhelse.
.jpg)
Forskning avliver myten om at kalvenes helse blir dårligere av å være med melkekuene enn med jevnaldrende kalver.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Utbrudd av smittsom hoste hos kalvene er en av de ledende årsakene til antibiotikabruk og økonomisk tap i europeiske land. Ofte er luftveissjukdom hos kalv forårsaket av blandingsinfeksjoner hvor både virus og bakterier kan være involvert. Mange av kalvene har subklinisk infeksjon i en periode før det bryter ut synlig sykdom.
Oppdage det før det er synlig
Å fange opp luftveissykdom på det skjulte stadiet ble sett på som en suksessfaktor for å redusere de økonomiske tapene av sykdom. Per i dag er ultralydskanning av kalvene det beste verktøyet for å fange det opp på dette stadiet. Men det er ventet at teknologiske framskritt, for eksempel aktivitetsmålere eller data fra melkefôringsautomater, skal ta over som det viktigste verktøyet for å identifisere kalver som krever oppmerksomhet tidligere. Interessant er også påstanden om at med nye sensorteknologier, kunstig intelligens og framskritt innen diagnostikk er maskinene i ferd med å bli flinkere enn veterinæren til å korrekt diagnostisere en syk kalv på riktig tidspunkt. Vaksinering av kalver ble også omtalt som en selvfølgelig del av løsningen, men det ble understreket at det er viktig å få kunnskap om hva som er bakterie- og/eller virus-årsakene før man legger en strategi for besetningen.
Råmelk
En del innlegg handlet om råmelkstilførsel til kalvene. Mye av det som handlet om råmelk er ikke nytt for den norske melkebonden, men en trend som settes søkelys på er den positive effekten av at kalven også får overgangsmelka, altså melka som melkes etter de første råmelksmålene. Denne melka inneholder viktige komponenter for modning av kalvens tarm, etablering av mikrobiom (tarmflora), og ikke minst: Det er fortsatt mye immunstoffer i melka. Og disse immunstoffene har en viktig effekt lokalt i tarmen, selv om den har lukket seg for opptak av immunstoffer innen 24 timer etter fødsel. Noen mindre studier tyder også på at bruk av råmelk til kalver med diaré i første levemåned kan ha positiv effekt som støtteterapi.
Krav fra forbrukerne
På velferdsfronten var det snakk om økt bevissthet og makt fra forbrukeren som kjøper melk og kjøtt. Der hvor bønder, veterinærer og industrien tradisjonelt har bestemt standarden for hva som er god nok dyrevelferd, har vi de siste ti årene sett et skifte hvor forbrukerens krav har fått større innflytelse. Skal vi fortsette å selge animalske produkter har vi ingen annen mulighet enn å lytte til hva den som skal kjøpe produktet aksepterer av dyrevelferd. Mange forbrukere er spesielt opptatt av at kuene skal ha et naturlig liv, noe som innebærer både beiting og kontakt med sin egen kalv. Forskningsmiljøer og veterinærstanden bør oppdatere seg og hjelpe bønder som ønsker å få til ku-kalv samvær med løsninger som fungerer.
Myte om kalver lagt død
Noe annet vi tar med oss hjem er at myten om at kalvenes helse blir dårligere av å være med melkekuene enn med jevnaldrende kalver, er lagt død. Det er gjort store gjennomganger av tilgjengelig forskning på det området, og den samlede litteraturen tyder på at det motsatte er tilfellet, også for fryktede sykdommer som paratuberkulose. Det er ikke alltid realiteten stemmer med det vi har trodd, og veterinærene er nok de som trenger å stille om hodet sitt mest på den fronten. For bønder hvor forutsetningene ikke ligger til rette for å teste ku-kalv samvær, så er parvis oppstalling av kalver helt fra tidlig alder sett på som en stor forbedring fra dagens enkeltoppstalling. Det foreligger nå mye god dokumentasjon på at dette har positive effekter i form av bedre sosialisering, fôropptak og tilvekst.
Redusere bruken av antibiotika
På mastittfronten var det fortsatt snakk om muligheter for å redusere antibiotikaforbruket. Det behandles mye basert på tradisjon og standardprotokoller, og kuas historikk og prognose bør i større grad hensyntas før hun skal vurderes for behandling. I mange land er det lite kontroll over mastittbehandlingene, og det overrasker oss at velutviklede land som Tyskland fortsatt lar veterinærene tjene penger på å selge medisiner. Det er ingen tvil om at det øker bruken av antibiotika. Her må det systemendringer til. Potensialet for spart antibiotika ved hurtigtesting av milde mastitter ble løftet fram som viktig. Har man testsvaret innen et døgn kan man både spare behandling av mastitter der kua allerede har kvittet seg med infeksjonen, eller der hvor antibiotika vil ha liten effekt. Vi må sannsynligvis tørre å kutte antibiotikakuren for infeksjoner som kua kan klare å rydde opp i selv. Noen få dagers raskere forbedring forsvarer ikke antibiotikabruk i framtidens landbruk.