Kalvingsbinger ble bygd i fôrsentralen

Monica forteller at hun husker at hun var så lite bekvem med å la kua kalve på båsen, ta fra kalven og putte den opp i kalvekassa for deretter å gi den nyfødte råmelk. Med den bakgrunnen gikk de i gang med å planlegge «lowcost» kalvingsbinger ute i fôrrommet. Der ble det bygd hus i huset. Huset rommer to kalvingsbinger med tett gulv med gummimatter og vegger som er lette å holde reine. Den ene bingen har dør ut, slik at det er lett å komme til hvis det er ei ku som blir sjuk og må dras ut. Begge bingene har inngang i forlengelsen av båsrekka på ene sida av fôrbrettet.

Kalvingsbingene ble bygd noen år etter oppgraderinga av båsfjøset i 2014. Oppgraderinga innebar nytt mjølkerom, ombygging av tidligere mjølkerom til smittesluse/kontor, nytt/brukt mjølkeanlegg med seks mjølkemaskiner, nye båsmatter, nye drikkekar og skinnebane.

«Med så mye flytting, blir kyrne vant med det og lette å håndtere»

Bare fordeler med kalvingsbinger og amming

Et ordtak heter at en ofte blir blind i eget hus, men Monica ser bare fordeler. Naturlig atferd, der kyrne får bruke tid på kalvinga og stell av den nyfødte kalven er en suksess. Om Monica og Espen skulle bygd om på nytt ville de utformet kalvingsbingene på en litt annen måte for å gjøre det enklere å fôre kyrne i tillegg til bedre fikseringsløsning, kanskje med mulighet for melking i bingen. Likevel opplever de mange fordeler ved å ta kyrne ut fra kalvingsbingen for å melke kua etter at kalven har forsynt seg. Med så mye flytting, blir kyrne vant med det og lette å håndtere. Fleksible løsninger er noe brukerparet trives med. Når kalven har vært sammen med mor både natt og dag i råmjølkperioden, er det naturlig å stramme inn litt og kalven får bare være sammen med mor på natt. Måten de gjør det på er at de tar av mjølkemaskina før kua er tom og kalven får resten for deretter å være i bingen på natta.

Hvis det er flere kalver åpnes etter hvert en barnehage og kalvene slippes inn i kuavdelingen for amming hvert stell når de blir eldre. De ledes da fortrinnsvis til mor. Avvenning skjer ved at kalvene bare får tilgang på melk en gang i døgnet og at de lar det stå igjen en mindre mengde melk i juret etter hvert. Dermed blir det en svært gradvis avvenning.

Trenger ikke kalvefôringsutstyr

Kalvekassene er faset ut, det er ikke noe arbeid med varming av kalvemelk, og de sparer tid på bæring og vask av melkefôringsutstyr. Monica sier at arbeidet med å flytte kyr og kalver er et trivelig arbeid som gi tett kontakt med dyra. Årlig er det 18–20 kalvinger, og siden de etablerte kalvingsbingene er det født 140 kalver. Kalvetapet er lavt, i gjennomsnitt under en kalv per år. Leveringsprosenten er nede på i underkant av 90 prosent så det vises på årsoppgjørene at kalvene drikker relativt mye melk.

HMS for bonde og avløser

På mitt spørsmål om HMS i tilknytning til flytting av dyr til og fra kalvingsbinge svarer Monica at de alltid er nøye med å være to når det er kviger som skal tilpasse seg rutinene. Videre sier Espen at det er mange enkle grep en kan gjøre i et båsfjøs for å forenkle flytting av dyr. Enkle hengsla sauegrinder vil lett være med å styre dyra dit de skal. Avløser må være trygg på storfe og kjenne signalene. Utfordringene i fjøset hos Monica og Espen er mangel på flere rømningsveier fra kalvingsbingene.

«glad for at de er i en situasjon der de har valgmuligheter»

Bønder mot strømmen

– Vi er fornøyde med det vi får til, sier Monica. For noen år tilbake satte de seg mål om at de skulle fylle kvota ved å øke ytelsen. I tiltaksplanen la de inn ulike tiltak som fôrkvalitet og så videre. Nå har de slått seg til ro med at de ønsker at det skal være god plass i fjøset. De siste årene ligger kvotefyllingsgrad på 90, og de har nå valgt å leie ut noe kvote for å tilpasse drifta. Seterdrift og amming gir en leveranse per årsku på 6 000 liter. 1 000 liter går til kalven. Fettprosenten ligger på 4,5 – 4,7 og proteinprosent 3,6 – 3,7. Dermed blir det en god melkepris.

Setring også i framtida

Monica og Espen har tatt opp igjen setring. Det var Monica sin bestefar som bygde opp att setra i forbindelse med et dyrkingsfelt. Setra ligger like ved Langsua nasjonalpark. Brukerparet er opptatt av ressursutnyttelse og vil gjerne setre. Sommeren i 2023 ble heller vanskelig, med et nyinnkjøpt aggregat som streiket, regnvær i store deler av sommeren og Hans som avslutning på setersesongen. Flere lass med grovflis ble redningen for å unngå møkkete bein og jur.

Da jeg møter Monica og Espen, så er de «værsjuke». Andreslåtten er overmoden, og det er fortsatt regn spådd den nærmeste uka. Da er det godt å være to, to som er oppriktig interessert i gårdsdrifta. Samtidig er de glad for at de er i en situasjon der de har valgmuligheter. De har ikke 10 millioner i gjeld, de kan fortsette med mjølkeproduksjon, men de kan også gi seg. Per nå så gir fjøset både trivsel, en trivelig boplass og et godt bidrag til inntekt for familien. Av og til føler de på at de vil så mye, Monica jobber 100 prosent som demenskoordinator i kommunen, mens Espen er bilmekanikeren som jobber som tømrer på deltid.