Dagens regelverk en hemsko for konkurransekraft

En slik one-size-fits-all-tilnærming er verken risikoproporsjonal eller hensiktsmessig, sier fagekspertene. Dessuten har dagens strenge regelverk store konsekvenser for aktørenes konkurransekraft, særlig hvis det er strengere enn i andre land. Dette har vært bakteppet for diskusjoner om modernisering av genteknologiregelverket i både Norge og EU de siste årene. Nå er konklusjonene klare: både flertallet i det norske og EU-kommisjonen anbefaler store lettelser i regelverket.

NOU anbefaler lettelser i reguleringen

En norsk NOU anbefaler lettelser i reguleringen for genredigerte planter, dyr og mikroorganismer. Budskapet fra flertallet er tydelig: Norsk og europeisk genteknologipolitikk trenger en betydelig kursendring som muliggjør mer bærekraftig matproduksjon, og samfunnet må stole på vitenskapen. Det er mye mer risikabelt å opprettholde en streng regulering enn å myke den opp. Flertallet mener videre at jo mer forutsigbarhet det er om at et produkt er trygt og etisk forsvarlig, jo lavere bør terskelen for godkjenning være.

«Presisjonsavl» er noe annet enn «genmodifisering»

Vi skiller mellom ulike typer genetiske endringer: Genredigering som gir endringer tilsvarende (men mer presise enn) konvensjonell avl, bør hete «presisjonsavl». Er det satt inn fremmede gener som ikke finnes i arten fra før, bør det fortsatt hete «genmodifisering» (GMO). Vi legger også stor vekt på kunnskap og erfaring med egenskapen som endres: Kjenner vi den fra før og vet at den er trygg, senkes kravene til godkjenning betydelig. Dette vil særlig gjelde tilfeller der man bruker genredigering som erstatning for tradisjonell kryssing. Ønsker for eksempel Geno å bruke genredigering til å øke frekvensen av egenskaper som allerede finnes i avlsmaterialet, for eksempel kollethet og gunstige melkeprotein-varianter, trenger de ikke en omfattende godkjenning. Det holder å vise at de har utført genredigeringen riktig, at egenskapene er kjent fra før og at de ikke påvirker etiske forhold som dyrevelferd negativt. Er det snakk om en ny egenskap som ikke er kjent fra den konvensjonelle avlen, ønsker flertallet at utvikler gjør noen undersøkelser for å sjekke at egenskapen ble som forventet og ikke har åpenbare negative effekter på planten eller dyret.

Med slike rammer vil det være økonomisk mulig for norske utviklere av planter og husdyr å ta i bruk genredigering. Godkjenning etter dagens GMO-krav vil nemlig sannsynligvis koste mange titalls millioner kroner hver gang. Dersom genredigering skal reguleres som GMO vil det fremdeles bare være store multinasjonale firmaer som har råd til å bruke det og ikke de norske avlsselskapene.

Spørsmål om merking

Like viktig som forenkling av godkjenningskravene er vilkår på markedet. I dag skal alle produkter fremstilt med genteknologi merkes som GMO. Flertallet mener at «presisjonsavlede» produkter tvert om bør likestilles med konvensjonelle produkter når de kommer på markedet. Det ville være villedende for forbrukerne dersom melk fra en genredigert ku skal merkes GMO, mens identisk melk fra en konvensjonelt avlet ku ikke skal merkes. Merking krever dessuten separate produksjonslinjer fra gård til butikkhylle, noe matprodusentene sier blir praktisk og økonomisk umulig å gjennomføre. Å kreve GMO-regler for genredigering er derfor i praksis et nei for norske aktører.

Politisk veivalg

Mindretallet i utvalget ønsker i hovedtrekk å beholde dagens GMO-regulering for genredigering. Forslagene fra flertallet og mindretallet representerer derfor to svært ulike politiske veivalg. EU foreslår lignende lettelser som flertallet i Genteknologiutvalget, men foreløpig bare for planter.

Like etter den norske NOU-en var offentliggjort, kom EU-kommisjonen med sitt forslag til nytt regelverk. Det ligner mye på NOU-flertallets anbefalinger: for genredigerte planter kreves kun en melding til myndighetene, og når produktene kommer på markedet vil de klassifiseres som konvensjonelle og trenger de ikke merkes eller spores som GMO.

Kommisjonen begrunner sine anbefalinger med at det strenge regelverket ikke er risikoproporsjonalt for genredigering og står i veien for at teknologien skal kunne brukes til å oppnå målene i EUs Green Deal om mer bærekraftig mat. De legger også vekt på å sikre tilgang på teknologien for små og mellomstore bedrifter.

På matområdet er norsk lov tett koblet til EUs, og det er derfor sannsynlig at det nye EU-forslaget også vil tas inn i Norge. Men først må det vedtas av europeiske politikere, og det kan skje mye på veien til mål når det er en såpass kontroversiell sak. Akkurat når endringene kommer er derfor vanskelig å spå.

Kan norge gå foran innen genredigering i husdyravl?

EU-kommisjonen har foreløpig bare fokusert på planter. De skal ha en gjennomgang av reglene for husdyr snarlig, men det kan ta noen år før et eventuelt lovforslag foreligger. Det norske Genteknologiutvalget har derimot også med husdyr i sitt forslag til oppmykning av regelverket. Flertallet i utvalget viser til at Norge faktisk har et visst handlingsrom til å tilpasse eget regelverk. Det betyr at Norge kan gå foran og myke opp regler for genredigering i husdyravlen først. Dette kan sette Norge i en lederposisjon innen tilgang til nye genredigerte produkter i Europa, og samtidig gi Norge anledning til å sette standarden for samfunnsansvarlig innovasjon og bruk av genteknologi.

Et slikt grep krever imidlertid politisk vilje. Da er det viktig at berørte aktører deltar aktivt når både NOU-en fra Genteknologiutvalget og EUs lovforslag for genredigerte planter skal på høring i Norge denne høsten. Vi oppfordrer så mange som mulig til å delta slik at vi får en bred debatt og et godt beslutningsgrunnlag for et fremtidsrettet regelverk for genteknologi.