Intervjuer/Reportasje

Fra kirkegods til formidlingsgård og kommunalt landbruk

Bogstad gård var opprinnelig et kirkegods. Bygninger og park eies i dag av en stiftelse, mens jord og skog eies av Oslo kommune.

Nils Ove Bredvold

Frilansjournalist

n-ovebr@online.no

Bogstad gård i Oslo

Bygninger og park eies av en stiftelse
Jord og skog eies av Oslo kommune
600 dekar fulldyrket jord og 500 dekar inngjerdet beitemark
Gras på 480 dekar – havre på resten
Herefordbesetning (16 kalvinger i året)
Kystgeit, gammelnorsk spælsau og oppstalling av private hester

Aktuell som formidlingsgård i regi av Oslo kommune

I 2018 og 2019 oppnådde en av kyrne den høyeste totalindeksen blant herefordkyr i Norge. Kua var også en av landets beste uavhengig av rase, forteller Inge G. Kristoffersen.

Inge Grepstad Kristoffersen er seksjonssjef for landbruk og kulturlandskap og har vært leder av gårdsdrifta siden 1982. I tillegg til driftsleder er fire personer knyttet til gårdsdriften; en formidler, en gartner og to andre. Gården er et museum og en formidlingsgård i tillegg til selve gårdsdriften. Skjøtsel og pleie av kulturlandskap er viktig for Oslo kommune og husdyra er hovedvirkemiddelet.

Herefordbesetning

Bogstad gård har om lag 25 dyr av herefordrasen på fjøset gjennom vinteren og 16 kalvinger i året. I tillegg er det kystgeit, gammelnorsk spælsau og oppstalling av private hester på gården.

Arealet består av 600 dekar fulldyrket jord og 500 dekar inngjerdet beitemark som til dels er omfattet av utvalgte kulturlandskap (UKL - se boks for mer info).

Utvalgte kulturlandskap

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket omfatter noen av de mest verdifulle kulturlandskapene i Norge. Utvalgte kulturlandskap er landskap som er valgt ut fordi de er særegne med store biologiske og kulturhistoriske verdier, skapt av mennesker i samspill med naturen gjennom generasjoner. Særpreget ivaretas gjennom målrettet drift, skjøtsel og vedlikehold av landskapene med god geografisk spredning over hele landet. Det kan søkes tilskudd for å sikre langsiktig skjøtsel og drift.

Det er økologisk drift og på den fulldyrka jorda dyrkes det gras på rundt 480 dekar og havre på resten. Kornjorda pløyes hvert år og enga om lag hvert fjerde eller femte år.

Dyra slippes ut på beite i begynnelsen av mai og går ute til oktober og fôres med silo fra rundballer utenom beitesesongen.

Inge Grepstad Kristoffersen har vært leder av gårdsdrifta på Bogstad gård siden 1982. Her foran havreåker som dyrkes økologisk. Han er også leder av Norsk Herefordforening.

Byttet ut donald duck med norsk landbruk

Skjøtsel og pleie av kulturlandskap er viktig for Oslo kommune og husdyra er hovedvirkemiddelet.

Det ble et vendepunkt i livet til Inge Grepstad Kristoffersen da han som 15-åring, byttet ut Donald Duck med Norsk Landbruk. Det førte til landbruksutdanning på Melsom landbruksskole og etter hvert jobb som leder for gårdsdrifta på Bogstad gård i Sørkedalen nær Nordmarka.

Gården og jordbruksproduksjonen har vært hans livsvirke siden 1982. Her beiter rundt 20 Hereford ammekyr med kalver i idyllisk sensommersol. Inge er også mangeårig leder av Norsk Herefordforening. Bogstad gård er ikke en gård i tradisjonell forstand, og kulturlandskapspleie er minst like viktig som produksjon av storfekjøtt.

Profesjonell drift

Gårdsdriften foregår på en høyst profesjonell måte. I 2015 ble en av kvigene kåret til beste Hereford på Dyrsku’n i Seljord.

I 2018 og 2019 oppnådde, ifølge Animalias beregninger, en av kyrne den høyeste totalindeksen blant herefordkyr i Norge. Kua var også en av landets beste uavhengig av rase. Indeksen beregnes ut fra fødselsindeks, produksjonsindeks og morindeks.

- Herefordrasen kommer opprinnelig fra Herefordshire i England og har lukket stambok tilbake til 1847. Av ammekyr i Norge er det flest mordyr av Charolais. Andreplassen deles mellom Hereford og Limousin, framholder lederen av Herefordforeningen.

3 R: Robust-rolig-ressursutnytter

Inge sier at Hereford har lett for å legge på seg i form av fett når den fôres hardt. Rasen er nøysom og kan fôres kun på grovfôr. De voksne dyra fôres med skrint fôr fram til kalving. Kraftfôr gis som tillegg etter kalving og til ungdyra. Halmen fra åkerdriften brukes som dypstrø. Utenom beitesesongen fôres dyrene i hovedsak med silofôr fra rundballer. Bogstad gård leverer fôr også til Nordre Lindeberg gård, tidligere kjent som 4H-gården, nå en av Oslo kommunes besøksgårder.

- Vi har en sunn besetning med svært lite sykdom og rasen har gode moregenskaper. Dyrene er gode fôrutnyttere, har god tilvekst, lette kalvinger og byr på kjøtt med god marmorering, påpeker Inge Kristoffersen.

Godt lynne viktig

Omfanget av husdyrproduksjonen på Bogstad var begrenset helt fram til 2006–2007 da husdyrproduksjonen ble trappet opp. Det ble bygd et beitedyrfjøs og hereforddyr fra Skjatvet gård ble kjøpt inn da og senere. Skjatvet gård hadde en av de beste herefordbesetningene i landet. Livdyr og kjøtt omsettes via Nortura og oksekalvene selges til oppfôring. Et godt lynne har førsteprioritet for alle dyr på gården.

- Det er fordi vi hvert år har seks tusen skolebarn og mange titusener av personer som besøker gården og går nær der dyrene beiter, avslutter driftslederen.

Historien om bogstad gård

Bogstad gård er både et museum og en formidlingsgård i tillegg til selve gårdsdriften.

Gården med park og kulturminner er et enestående kulturmiljø som representerer viktig norgeshistorie.

Gården Bogstad ble ryddet i forhistorisk tid og var i drift gjennom første del av middelalderen. Etter svartedauen i 1349 ble stedet liggende øde, men kom senere i drift som leilendingsgods under Hovedøya kloster. Etter reformasjonen i 1536/37 ble alt kirkegods overført til kronen. Bogstad gård har vært i privat eie i samme familiekrets fra 1649 fram til 1955. Høsten 1814 kom daværende kronprins Karl Johan til Bogstad og spurte Peder Anker som overtok Bogstad i 1773, om han ville bli Norges første statsminister i en nyopprettet regjering.

Skiftefjøs som var noe som fantes før kjøleskapets tid på 1950-tallet. Fra skiftefjøset ble det solgt fersk mjølk til byens innbyggere. Dette skjedde ved at det ble kjøpt inn drektige kyr som kalvet og som ble melket tomme og så slaktet. Alternative melkeprodukter var smør og ost som tålte en del lenger lagringstid.

Bogstad gård er et fredet kulturminne. Skogen og jorda ble solgt til Oslo kommune i 1955, og gården ble åpnet for publikum i 1955. Gården hadde 100 melkekyr på bås fram til dyra ble rammet av tuberkulose i 1946. På 50-tallet og fram til 1998 produserte Veterinærinstituttet serum på hest på gården til bruk i produksjon av vaksiner.