Avlsinteressert fra han var liten

Tommy forteller at han var sjukt interessert i ku og avl helt fra han liten. Det var nok ikke så mange jevnaldrende som leste Buskap – eller kuna-bladet som han kalte det. På spørsmål om bakgrunnen for at han ble tillitsvalgt i Geno, trekker Tommy fram de åpne avlsmøtene på Særheim. Han var aktiv og hadde synspunkter, og det ble lagt merke til. Tommy ble årsmøteutsending i 2011, har vært vara til styret i to perioder, og ble valgt inn i Geno-styret som etterfølger til Ole Magnar Undheim på årsmøtet nå i vår.

Tommy er ikke den som strør om seg med store ord, men sier at styrevervet så langt har vært interessant og at han har blitt godt mottatt. Selv om avl er hans store interesse ser han at det vil være en liten del av styrearbeidet.

- Det er mye som interesserer meg, men jeg er først og fremst en dyre- og kumann og ikke så politisk interessert.

Avlsplan i hodet

To egenskaper er helt overordnet i besetningen hos Skretting Ku: Røde og kollet. Tommy forteller at han for mange år siden bestemte seg for at han bare ville ha røde kyr, og nå er det snart ti år siden den siste svarte kua forsvant ut fjøsdøra. I år har han bare hatt en avhorning og det ikke vil komme mer enn en til.

- Målet er at jeg skal gi fra meg en kollet besetning den dagen jeg gir meg.

Utenom dette går det mye i «godt jur og gode føter». Særlig på grunn av jureksteriøret har Tommy brukt mye Viking Rød, men nå er bruken mindre fordi jurene på NRF-kyrne har blitt mye bedre. Slektskapet studeres også nøye. Tommy bruker ikke rådgiver for å sette opp avlsplan. Han har stort sett planen i hodet, men kjører ut en Geno avlsplan to til tre ganger i året bare for å kalibrere.

Spesialtilpasninger på enkeltegenskaper

Framgangen for kollethet går litt for sakte etter Tommys mening. Han synes Geno kunne gjort noen tilpasninger utenom programmet for å komme raskere framover. For eksempel styre bruken av homozygot kollete okser til utplukkede kyr med tanke på å kunne få oksekalver å kjøpe inn. Han mener dette måtte skje parallelt med at sæden brukes i embryoproduksjon.

- Hvis vi hadde fått inn en til to ekstra oksekalver i året hadde det vært verdt det, mener Tommy. Han legger til at NRF-avlen går i riktig lei, men at det er farten som kan diskuteres for enkelte egenskaper.

«Framgangen for kollethet går litt for sakte etter Tommys mening»

Tidlig ute med kjønnsseparert

Så fort det kom på markedet begynte Tommy å bruke kjønnsseparert sæd. Alle kvigekalver har blitt GS-testet siden det ble åpnet opp for det. Det brukes kjønnsseparert sæd på de beste dyra, men det er helheten og ikke bare avlsverdien som er utslagsgivende. Alle får to forsøk, men Tommy sier han tenker seg om før det blir lagt inn ei tredje dose kjønnsseparert. På de dårligste kyrne bruker han Angus hannsæd, men har også kjøpt inn noen doser konvensjonell sæd av denne rasen. Resultatene med kjønnsseparert sæd har vært litt varierende, men Tommy er ikke i tvil om at det er veien å gå. Og med økende bruk av kjøttfesæd synes han også det er naturlig at vektleggingen av kjøtt i NRF-avlen dempes. Skretting Ku er avtalebesetning så planen er at det skal legges inn en del embryo etter hvert.

Et besøk på landsskue i Danmark førte til et lite jersey-innslag i besetningen. Barnas bekjentskap med søte jerseykalver ga et påtrykk på far som han ikke kunne motstå! Nå er det fire jersey- kviger som har kalvet, men bare to vil bli inseminert med Jersey så det er ingen planer om å øke innslaget av denne rasen i besetningen.

NRF-avlen går i riktig retning

Innføringen av GS har vært et løft for avlen, og Tommy er fornøyd med retningen NRF-avlen har nå. Han synes det har kommer seg for hver justering som har vært gjort. Bruk av kjøttfe på deler av besetningen kan gi stort økonomisk utslag, og Tommy trekker fram at han er heldig som kan levere på Angusavtalen. Bruk av Angus gir både lette kalvinger og godt betalt for slaktet.

Den største trusselen for Geno nå mener Tommy er et for restriktivt regelverk for genredigering.

- Det blir tungt å drive Geno hvis det ikke åpnes opp for at vi kan ta i bruk samme teknologi som konkurrentene våre.

Synkende kutall i Norge, overgang fra konvensjonell sæd til REDX og økt bruk av kjøttfesæd påvirker Geno-økonomien negativt. Derfor mener Tommy at Geno er helt avhengig av å lykkes med eksporten. På bakgrunn av alle de positive resultatene fra undersøkelser der NRF-krysninger er sammenlignet med Holstein ser han optimistisk på framtidsutsiktene.

Roser til Gøran

Tommy roser innsatsen Gøran Christiansen på Særheim har gjort for Geno. Uten hans evne til å komme godt ut av det med alle tror ikke Tommy at Geno hadde klart å opprettholde markedsandelene i Jær-markedet.