Masteroppgave

Denne artikkelen er et utdrag fra en masteroppgave ved NMBU hvor målet med oppgaven var å evaluere produksjonspotensialet både med hensyn til ernæring og økonomi, gitt at bonden har grovfôr av god kvalitet. Hypotesene er at gårdbrukeren ikke klarer å hente ut hele effekten av høykvalitets grovfôr, og at høyt grovfôropptak, høy fordøyelighet av organisk stoff (OMD) og høyt innhold av råprotein i grovfôret er avgjørende for god økonomi med dagens betalingssystem. Oppgaven er basert på nøkkelinformasjon knyttet til mjølkeproduksjon, grovfôrproduksjon og økonomi på fem mjølkebruk spredt rundt om i Norge (se tabell 1). Se egen ramme for datagrunnlag og forutsetninger som ble lagt til grunn.

Grovfôravling på gårdene

Tabell 2 viser en oversikt over grovfôravling for gårdene i 2022. Gård 1, 2, 3 og 5, tar tre slåtter med timoteibasert eng mens gård 4 tar fire slåtter med raigras. Alle har grovfor av høy ernæringsmessig kvalitet med OMD rundt 75 prosent og oppover. Innholdet av råprotein varierer mer mellom gårdene, noe som påvirker valg av kraftfôr. Avlingsmengde er som forventet størst for gård 4 og 5 som befinner seg i varme temperatursoner med rikelig nedbør og lengre vekstsesong.

Stor forskjell i grovfôrkostnader

Total grovfôrkostnad inkludert kapitalkostnad per kg TS varierer fra 2,16 til 3,25 kroner, altså en betydelig forskjell da man ved 75 prosent OMD kan regne med et grovfôropptak på 13–14 kg TS per ku per dag. Grovfôret utgjør en betydelig del av verdiskapingen på et mjølkebruk, og med 17 øre forskjell i grovfôrkostnad per MJ mellom laveste og høyeste gård, er det klart at rimeligere grovfôr med høy energikonsentrasjon åpner for at en større andel av grovfôret kan dekke energibehovet i mjølkeproduksjonen. Kraftfôr har til sammenligning en kostnad på mellom 75 og 100 øre per MJ, litt avhengig av råvaresammensetting og kjemisk innhold.

Får igjen for innsatsfatorene

Beregninger som ligger til grunn for grovfôrkostnad viser man får igjen de vekstfremmende innsatsfaktorene man tilfører jorda i balanserte mengder i form av avling og fôrkvalitet, mens leiekostnader og flere høstelinjer i større grad har negativ påvirkning på grovfôrkostnad. Evaluering av gjødsling viser at alle bruk ender på mellom 25,8 og 28,0 gram nitrogen tilført jorda per kg tørrstoffavling, noe som samsvarer med optimalpunktet for gjødselplanen i Eana Skifte. Gård 1 og 3 gjødslet hardere enn det gjødselplanen foreslo, men har fått dette igjen i form av økt avling. Dette fremhever viktigheten av gode avlingsregistreringer for å kalibrere gjødselplanen inn mot potensialet til enga, og utnytte areal og innsatsfaktorer på best mulig måte.

«grovfôrkostnad inkludert kapitalkostnad per kg TS varierer fra 2,16 til 3,25 kroner»

Negativ effekt av mer kraftfôr

Statistiske analyser av Mjølk-Fôr (uttrykt som kroner per kg EKM), viser negativ effekt av økt kg kraftfôr per 100 kg EKM (Figur 1), og positiv effekt av økt fôreffektivitet (Figur 2) og grovfôrandel (Figur 3). Analysene viser også at en stor del av variasjonen i Mjølk-Fôr ikke kan knyttes til etablerte nøkkeltall, men til forskjeller i fôrings-og driftsopplegg mellom gårder. Denne variasjonen utgjør hele 60 øre per kg EKM mellom laveste og høyeste gård.

Evne å utnytte grovfôrkapasiteten

For å evaluere i hvor stor grad mjølkebrukene har evnet å utnytte grovfôret fôringsmessig og økonomisk, ble det utført optimalisering av rasjoner basert på gårdens egne grovfôranalyser. Resultatene viser at gårdene i hovedsak evner å utnytte grovfôropptakskapasiteten til kyrne, men at det også er rom for økt ytelse ved økt kraftfôrtildeling uten nedgang i Mjølk-Fôr. Økt kraftfôrtildeling ga heller ikke lavere norskandel i totalrasjonen. Det viser at det er fullt mulig å oppnå høy ytelse med høy andel norske fôrråvarer gitt at man produserer grovfôr med høy fordøyelighet og høyt proteininnhold. Denne undersøkelsen viser at det er viktig å ta en gjennomgang på det enkelte bruk for å se hvorvidt man evner å utnytte grovfôret, og om det er rom for bedret økonomi ved å gjøre rasjonstilpasninger.

«ha et bevisst forhold til utgifter i grovfôrproduksjonen hvor innsatsfaktorer som gir høyt proteininnhold og høye grovfôravlinger prioriteres»

Det er lønnsomt å produsere høykvalitets grovfôr

Vår analyse viser at med dagens betalingssystem er det lønnsomt å produsere høykvalitets grovfôr og optimalisere fôringa slik at grovfôret blir utnytta på best mulig måte. Det er viktig å ha et bevisst forhold til utgifter i grovfôrproduksjonen hvor innsatsfaktorer som gir høyt proteininnhold og høye grovfôravlinger bør prioriteres. Gjødslinga må tilpasses potensielt avlingsnivå med tanke på tørrstoff og protein. Høykvalitets grovfôr har en vesentlig lavere energikostnad enn kraftfôr, som åpner for økt grovfôrandel i totalrasjon for tilsvarende mjølkemengde. Når kraftfôrnivået er tilpasset den høye grovfôrkvaliteten, kan ekstra kraftfôr gi en god produksjonsrespons med tilfredsstillende økonomisk resultat. De vanligste økonomiske nøkkeltallene i dagens mjølkeproduksjon fanger ikke godt nok opp variasjonen mellom bruk. Det er nødvendig å utvikle nye nøkkeltall som tar hensyn til variasjon i management mellom bruk.