Hudbetennelse med sår i, foran eller bak klauvspalten

Digital dermatitt (DD) er en smittsom klauvsykdom som forårsaker hudbetennelse med sår i, foran eller bak klauvspalten. Sårene kan være små eller store, aktive med erosjoner og blødende eller kroniske. De klassiske DD-sårene er runde eller ovale, med en jordbærlignende overflate og med en tydelig brem fra frisk til syk hud. Sårene kan være smertefulle når man tar på dem og forårsake halthet, noe som leder til redusert dyrevelferd og produksjon.

Årsaker til DD

Utviklingen bak DD er kompleks og er til tross for 40 års forskning, ikke helt forstått. Viktige årsaksfaktorer er smittsomme bakterier, ugunstige miljøfaktorer, fôring, redusert immunrespons hos vertsdyret og genetikk. De viktigste bakteriene er Treponema spp.

Smerte og redusert produksjon

Digital dermatitt er smertefullt og belastende for kua, og leder til redusert dyrevelferd og produksjon. Produksjonstapet skyldes mindre melkeproduksjon, redusert fôrutnyttelse, dårligere fruktbarhet, for tidlig slakting og reduserte muligheter for salg av dyr. I tillegg får den berørte bonden ekstra utgifter knyttet til behandling og ulike kontrolltiltak.

Hvordan oppdager man digital dermatitt?

Det finnes dessverre ikke noen enkel diagnostisk test for å finne ut om et dyr eller en besetning har DD. Den mest brukte diagnostiske metoden for DD i dag, er visuell inspeksjon av klauvene, fortrinnsvis rengjorte og med dyret fiksert i en klauvboks. Vi anbefaler virkelig at man tar seg tid til å vaske klauvene med vann for å kunne oppdage de mindre DD-sårene, som ikke er mulig å se hvis huden er dekket med møkk. Det er også veldig viktig å inspisere klauvspalten, da mindre DD-sår kan gjemme seg her. Vask og nøye inspeksjon tar litt ekstra tid, og i en hektisk hverdag kan dette være vanskelig å få til alene. Vi anbefaler derfor at du snakker med klauvskjæreren din om hvordan dere sammen kan få til dette. En god løsning kan være å få inn litt ekstra hjelp den dagen for å få hjelp til vask av klauvene.

Vanskelig å bli kvitt

Når sykdommen først er introdusert i en besetning er den vanskelig å bli kvitt. Det er derfor utrolig viktig å oppdage sykdommen tidlig, før den rekker å spre seg i besetningen, og sette i gang en tiltaksplan sammen med veterinær og klauvskjærer så raskt som mulig. Vask av klauvene gjør at sykdommen kan oppdages på et tidlig stadium, før den rekker å spre seg til flere dyr i besetningen, og før sårene har blitt store og kroniske. Studier har vist at sår som er i et tidlig stadium av sykdommen har bedre sjanse for å leges ved behandling, sammenlignet med de kroniske sårene.

Det er ikke alle dyr med DD som viser tegn til halthet, og halthetsvurdering er derfor ikke en egnet metode for å finne dyr med DD. Et dyr med DD kan fortsatt ha vondt, selv om hun ikke viser det, og det er viktig å huske på at kuer er byttedyr og skjuler tegn på smerte så lenge de kan.

Behandling av DD-sår

Alle DD-sår skal behandles, store som små. Digital dermatitt behandles lokalt med:

• Salisylsyre pulver

• Salisylsyre gel (minst 60 prosent) (for eksempel Digiderm)

• Andre kommersielle preparat med dokumentert effekt; chelatert kobber/sink (f eks Intra Hoof Fit gel)

Behandlingen har best effekt med bandasje utenpå, i minst tre dager, men ikke lengre enn fem dager. Behandlingen gjentas dersom såret fortsatt er der når bandasjen tas av. Dersom såret ser ut til å hele, sprayes det med Repiderma eller lignede ved avtak, og helst en gang daglig i de neste tre dagene (for eksempel når kua ligger). Det er svært viktig med gode rutiner for å sikre bandasjeavtak til rett tid. Bandasjer som blir sittende, kan være ødeleggende for kua. Det er også viktig å behandle eventuelle jurfestesår, da disse kan være reservoar for DD-bakterier.

Invester i en stasjonær klauvboks

Vi anbefaler alle å investere i en stasjonær klauvboks. Tilgang på klauvboks underletter arbeidet for veterinærer når de skal undersøke og behandle halte dyr eller skrive helseattester der undersøkelse av klauvene alltid bør inngå. I tillegg er det mye enklere å få kontroll over digital dermatitt hvis bonden selv kan fiksere, undersøke og behandle DD-positive dyr på egen hånd etter at klauvskjæreren eller veterinæren har startet en behandlingsplan. Noen DD-sår trenger gjentatte behandlinger for å helbrede og da er en stasjonær klauvboks gull verdt.

Unngå kjøp av livdyr

Kjøp av livdyr og hygiene kom ut som to viktige risikofaktorer i Lina Ahléns avhandling «Digital dermatitt i norske melkekubesetninger – risikofaktorer, smittespredning og diagnostikk». Kjøp av livdyr innebærer en veldig stor risiko for å kjøpe på seg sykdom og vi anbefaler derfor å ha en lukket besetning. Hvis dette ikke er mulig og man må kjøpe inn dyr, varierer risikoen avhengig av hvor godt planlagt og gjennomtenkt kjøpet er.

• Høyest beskyttelse: Lukket besetning – selvforsørgende med dyr.

• Middels beskyttelse: Kjøper dyr fra grønne besetninger med dokumentasjon på klauvhelse på besetning- og individnivå. Selger kan med buskapsattest inkludert klauvstatus, individattest og veterinær helseattest etter undersøkelse i klauvboks, dokumentere at det ikke er sett DD i besetningen.

• Lavest beskyttelse – Kjøper dyr fra røde besetninger. Hvis man ønsker å kjøpe dyr fra besetninger med DD, så må man forsikre seg om at aktuelt dyr ikke viser tegn på DD eller mild dermatitt. Undersøkelsen skal utføres i klauvboks av klauvskjærer eller veterinær. I tillegg til friske klauver ved tidspunkt for undersøkelsen, er det også viktig at dyret ikke har noen historikk på DD ifølge individattesten.

Grønn status

Grønn status krever at alle punktene nedenfor er oppfylt:

• Klauvskjæringsfrekvens i besetningen siste 12 måneder er minst 0,9.

• Besetningen har ikke registrerte tilfeller av digital dermatitt (DD) siste 24 måneder.

• Dersom besetningen har hatt DD for mer enn 24 måneder siden: Krav om klauvskjæringsfrekvens på minst 1,8 per år siste 24 måneder uten ny påvisning av DD.

• Det har vært maksimalt to tilfeller av klauvspalteflegmone siste seks måneder.

Dyr som skal selges bør undersøkes av veterinær og helst være fiksert i klauvboks ved undersøkelsen. Klauvene skal spyles eller vaskes slik at inspeksjon av klauvspalten er mulig. Norsk forskning viser at dyr med mild dermatitt også kan være smittet med DD-bakterier og kan innebære en risiko.

Hvorfor er det lurt å vaske og desinfisere fjøset?

Hygienen på gulvet påvirker bakterienes overlevelse og hudens motstandskraft. Fuktige miljøer med urin og møkk gir klauvhornet og hud i klauvspalten og ballepartiet redusert motstandskraft mot bakterier. I tillegg elsker bakteriene som forårsaker DD fuktige og skitne miljøer, og studier har vist at disse bakteriene kan overleve i tre dager på forurensede hansker, seks dager i møkk, og i fem til sju dager i ulike liggeunderlag. Det er derfor viktig å holde fjøset rent og tørt. Sørg for velfungerende skraper og gjødselroboter. Tilpass hastigheten på skrapene etter antall dyr, og de bør ikke gå sjeldnere enn hvert 90. minutt. Går de for sjelden klarer de ikke å få med seg all møkk, og det skapes en bølge av møkk som dyrene tramper i. Husk manuell skraping i områder hvor skrapene ikke kommer til og i liggebåsene. Vi anbefaler spaltegulv hvis man skal bygge nytt fjøs, fortrinnsvis med gummi, for å gi et sviktende underlag for å optimalisere klauvkomforten.

Hvis man har mulighet, er det lurt å ta en skikkelig fjøsvask i beitesesongen. Vask alle områder i dyrerommet med høytrykksspyler, la det tørke og desinfiser. På den måten reduserer man smittetrykket når dyrene kommer tilbake fra beite.

Hyppig klauvskjæring

Regelmessig kontroll i klauvboks er nødvendig for å oppdage DD i et tidlig stadium og iverksette tiltak for å hindre forverring og spredning av sykdommen innen besetningen. Jo tidligere man oppdager sykdommen, jo bedre er prognosen for å få bukt med sykdommen. Ved en positiv DD-diagnose er det også lurt med hyppigere kontroller av klauvene for å oppdage og behandle nye sår. Vi anbefaler minimum tre-fire kontroller i klauvboks per år ved en positiv DD-diagnose.

Alle må ta sitt ansvar hvis vi skal klare dette

Data fra Kukontrollen og data fra en norsk studie tyder på at vi fortsatt har en gunstig DD-situasjon i Norge med få DD-positive dyr per besetning, milde symptomer og lite halthet. Det ser også ut som at majoriteten av norske besetninger fortsatt er frie fra DD, noe som er veldig positivt og innebærer en unik mulighet for oss i Norge. Hvis vi alle tar denne sykdommen på alvor, og følger de anbefalingene som finnes, kan vi klare å kontrollere sykdommen. Hvis vi ikke engasjerer oss nå, og lar sykdommen spre seg ut av kontroll, så er det ikke lenge før vi kommer på nivå med andre land som for eksempel Danmark, hvor 100 prosent av melkekubesetningene er positive, med en høy andel positive dyr per besetning, store og smertefulle sår med halthet og redusert dyrevelferd.

Doktorgrad på digital dermatitt

Lina Ahlén disputerte 6. juni ved NMBU Veterinærhøgskolen. Tittel på avhandlingen hennes er ”Digital dermatitt i norske melkekubesetninger – risikofaktorer, smittespredning og diagnostikk”.

Linas doktorgradsarbeid gir verdifull informasjon om risikofaktorer, spredning og diagnostikk av digital dermatitt hos norske melkekuer. Studien viser at særlig kjøp av livdyr og dårlig renhold er risikofaktorer.