Nytt fjøs etter 20 år i tenkeboksen

Båsfjøset på Skøien Søndre, der Line er 5. generasjon driver, var fra 1981. Line og Ole sier de var 20 år i tenkeboksen før de bestemte seg for å bygge nytt. Prislappen var skremmende, men nå ser de at de var heldige som gikk klar av det meste av priseksplosjonen på bygg. Fullt ferdig endte bygget som er på totalt 1030 kvadratmeter med gjødselkjeller under hele fjøskassa, melkerobot, 58 kubåser og binger til kalv og ungdyr på 13 millioner. Tilbud på kjøp av melkekvote i 2019 var det som til syvende og sist utløste beslutning om bygging. 150 000 liter ble kjøpt, noe egen kvote ble leid ut og tatt gradvis tilbake. Fra nyttår er alt tatt tilbake og da må nok kutallet øke litt fra i dag da det er 41 som melker. De har økt besetnmingen med egenrekruttering, kun ei ku med lekkasje har gått ut etter innflyttingen i nyfjøset i oktober i fjor.

Båsfjøset brukes som det er

Det gamle båsfjøset brukes til kviger og sinkyr uten ombygging. Dyra går løs i båsarealet som strøs, og det fôres i spaltebinger. Line og Ole har vurdert å bygge om, men det har blitt skjøvet på det fordi de opplever at det tungvint og tidkrevende med dyr på to fjøs. En mulighet er å samle alle dyra i nyfjøset, men da må framfôringen av okser kuttes.

Brakte avlsstatuetten til gårds

Line og Ole syntes det var skikkelig stas da oksekalven de leverte stakk av med avlsstatuetten. Line forteller at 12222 Skoien kommer fra ei slekt med problemfrie kyr. Mora er nå i sin tredje laktasjon. Bortsett fra at hun var litt tungnem med å lære å legge seg i bås har hun fungert bra og er ei veldig sosial ku. Mormora er i sjette laktasjon og er som resten av slekta rolig og snill. To kviger og to oksekalver har det blitt etter statuettvinneren, og det er ei eller to drektige etter innlegg med kjønnsseparert sæd.

Ha med alle egenskapene

Line er avlssjefen i besetningen og setter opp sin egen avlsplan.

- Det er viktig å ha med seg alle egenskapene, og jeg er restriktiv med å bruke okser som er under 90 i en delindeks, spesielt på bein, jur, kalvingsvansker og dødfødsler, slår Line fast.

Hun forteller at det var en periode i 2006 med kalvingsproblemer og tap av kalv i båsfjøset som gjorde at hun tok mer aktivt grep om avlen. Etter at det problemet ble løst har hun tatt for seg bein og lynne etter tur. Med avlsopplegget til NRF synes hun at melk uansett blir prioritert først og legger derfor vekt på andre egenskaper når hun plukker okser.

Skøien Søndre har nylig blitt avtalebesetning strategien nå er å bruke embryo på alle kyr med mindre enn 20 i avlsverdi. På de som ikke blir drektige brukes det sæd av Aberdeen Angus. Resten av besetningen blir inseminert med ei dose kjønnsseparert sæd og så enten konvensjonell eller kjøttfesæd ved omløp.

Prioriterte kvadratmeter til dyrevelferd

Brukerne på Skøien Søndre prioriterte en velferdsavdeling på 14 liggebåser og areal til opplegg for ku/kalv. Men de knep inn på ikke-produktivt areal. Fôrsentral har de ikke, og fôrbrettet er ikke kjørbart med traktor. Utfôringen skjer med Avant framfor å investere i kostbart automatisk fôringsanlegg. I sommer har de prøvd ut å fôre med direkteslått gras, og ingen tvil om at kyrnes appetitt på dette er større enn på ensilert gras. Høstelinja har vært frontmontert slåmaskin og rundballepresse bak. Fungerer, men kapasiteten noe begrenset. Neste år vil et mosjonsbeite på 20–30 dekar være

Graset fortørkes til 35–40 prosent, og da synes ikke Ole det er nødvendig med ensileringsvæske. Rundballer som blir for bløte fôres opp tidlig før det blir noe problem med feilgjæring. Det tas tre slåtter, og utfordringen er å unngå for mye grasvekst etter 3. slåtten. Line forteller at de har bestilt NoFence med tanke på å la kviger og sinkyr beite «4. slåtten».

Spennende med avl

Line og Ole følger med på hvordan toppoksen deres gjør det og synes det er gøy at den nå sprer genene sine i utlandet. Avlen har bare blitt mer spennende med den nye teknologien som har kommet, og de har forventninger til at metan- og fôreffektivitetsprosjektene skal bringe fram enda bedre dyr. Samtidig håper de at avlsutviklingen ikke går raskere enn at vi får med oss alt.

Funnet et opplegg for ku/kalv som fungerer

På grunn av tørken i 2018, og fôrmangel ble det aktuelt å selge oksekalver. Det frigjorde en binge til kalving. Ole fjernet en spile i bingedøra og lagde kalvegjømme utenfor. De var usikre på hvordan dette kunne videreføres i nyfjøset, og Ole innrømmer han var veldig skeptisk.

Kalver i binger med halmtalle

Opplegget på Skøien Søndre er at kua kalver i en binge med halmtalle. Kua tas inn i bingen i god tid på natta for å unngå kalvinger i løsdrifta. De fleste kalvingene skjer på natta og assistanse har ikke vært nødvendig. Kalven tilbys råmelk fra flaske da de kommer i fjøset på morgenen, men erfaringen er at de aller fleste har fått i seg råmelk på egen hånd og er mette. Line er overbevist om at kalvene kommer seg raskere på beina og ammer på halmtalle enn på gummimatter. Skjer kalvingen på dag eller kveld får kalven to til fire liter råmelk, men erfaringen er at dette kan gjøre at kalven blir mett for lenge og blir tregere til å komme i gang med ammingen.

Neseplate før fysisk atskillelse

Etter fire døgn som er nødvendig tid for å knytte sterke mor-kalv-bånd, tas kua inn i velferdsavdelingen med tilgang til melkeroboten, mens kalven slippes fri i fjøset. Kalvene har tilgang til et kalvegjømme med halmtalle som brukes flittig. Etter sju uker får kalven neseplate, men får gå med mora i en uke får de skilles. Line og Ole forteller at da er det lite reaksjon å spore hos kalven, mens kua kan raute litt et døgns tid. I snitt ser det ut til at kalvene tar opp ca. 12 liter melk i døgnet og det synes de er passe.

- Når den skal regne økonomi på dette må en ta med tiden som går til fôring av kalvene tre ganger om dagen og vask av utstyret, pluss at du er bundet av klokka, sier Ole.

Positivt for jurhelsa

Velferdsavdelingen brukes også til robottrening av kviger før kalving, og de var redd dette kunne føre til sugeproblemer, men så langt har dette gått bra. Lekkasje er vanskelig å unngå, men så langt har de ikke hatt en eneste mastitt. Celletallet i besetningen ligger stabilt rundt 70 000, og Line og Ole mener at ku/kalv-opplegget har hatt positiv effekt på jurhelsa. Kyrne med kalv settes på 3,5 timers melkeintervall for å få tømt kjertlene kalven ikke har tatt. Litt avføring og urin fra kalvene må en også regne med. Line og Ole har vurdert å stenge slik at kalvene ikke har tilgang til hele fjøset, men så langt ikke gjort det. Selv om kalveleken kan bli vilter er et sår på en kalv eneste registrerte skade etter snart et år. For å unngå dropp i tilveksten i forbindelse med avvenningen er det viktig med appetittfôring med kraftfôr fra dag fire eller fem.