Korrekt bruk av elektrolytter

• Gi straks elektrolytter ved minste tegn til diaré

• Gi elektrolytter til kalven er helt frisk igjen (bedre å gi en dag for mye enn for lite)

• Bruk alltid målebeger (blanding på slump holder ikke)

• Benytt elektrolyttblanding som har en tydelig effekt på kalvene

Fettsyrer avslører sen eggløsning

Kuas energibalanse etter kalving på virker eggstokkaktiviteten. Stort energiunderskudd kan føre til forlenget tid før kua får eggløsning og dermed forlenget kalvingsintervall. En studie ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) har funnet at innholdet i melka av de lange fettsyrene oljesyre og stearinsyre allerede to uker etter kalving kan indikere kuas evne til å få eggløsning til normal tid. Begge disse fettsyrene kommer fra nedbryting av kroppsfett som er knyttet til underbalanse på energi. Med en tidlig varsling er det mulig å gjøre fôringstiltak for å hindre for stort energiunderskudd.

www.slu.se

Effekten av rødalger avtar over tid

Foreløpige svenske resultater etter utprøving av rødalger mot metanutslipp er at det har effekt, men at den avtar over tid. Tre grupper med 10 kyr i hver gruppe ved forsøksgården til Sveriges Lantbruksuniversitet. Ei gruppe fikk ikke rødalger, ei gruppe fikk en lav dose og ei gruppe en høy dose. Den lave dosen rødalger hadde ingen effekt på metanproduksjonen. Den høye dosen førte til at fôropptaket gikk litt ned og at metanproduksjonen , men effekten avtok med tiden. Forskerne vet ikke om den avtakende effekten skyldes at vommikrobene tilpasser seg eller om kvaliteten på de tilførte rødalgene avtar ved lagring.

Husdjur 12/2022

Forbrukertrender

Matprat gjennomfører jevnlig forbrukerundersøkelser for å påvise trender. For norske forbrukere er smaken viktigst ved innkjøp av kjøtt og egg. Pris og opplevelsen av å gjøre en «god deal» er også viktig. Det siste året har prisen og opplevelsen av hvor mye verdi en får for pengene økt i betydning, mens bærekraftig produksjon og miljøvennlighet har gått ned, selv om det fortsatt er viktige kvalitetsfaktorer for forbrukerne. Dyrevelferd har derimot økt i betydning det siste året. Mens 67 prosent oppgir dyrevelferd som viktig i 2023 er tallene for bærekraftig produsert og miljøvennlig henholdsvis 43 og 42 prosent.

Rapport fra Nortura

De som bruker minst tid tjener mest

En undersøkelse i Irland fant at gårdene der bonden jobbet færrest timer hadde størst økonomisk overskudd. Undersøkelsen var basert på data fra 76 gårder med vårkalving, og i snitt arbeidet bøndene 60 timer i uka i den 150-dagers perioden som ble undersøkt. Den mest arbeidseffektive 25-prosenten av bøndene arbeidet 51,2 timer pr. uke mens de 25 prosent minst arbeidseffektive arbeidet 70 timer i uka. Dette til tross for like store besetninger i de to gruppene. Begge startet arbeidsdagen omtrent likt, men de mest effektive avsluttet i snitt kl 18 25 på kvelden, mens de som hadde fleste arbeidstimer ikke var ferdige før 1958. Det viste seg også at de som la ned færrest timer hadde størst økonomisk overskudd, også før arbeidskostnader ble inkludert. Konklusjonen er at det lønner seg å være arbeidseffektiv.

Agriland.ie

Kua lever lenger på gårder som investerer

I gjennomsnitt utrangeres ei svensk ku etter to og en halv laktasjon. En svensk undersøkelse basert på data fra 376 melkebruk fant positiv sammenheng mellom kyrnes livslengde og strategiske beslutninger om ekspansjon. Videre viste analysene at gjennomsnittlig høyere ytelse, lengre kalvingsintervall og høyere celletall ble funnet på gårdene der kyrne sto lengst i produksjon. Det ble ikke funnet sammenhenger mellom driftsform (konvensjonell eller økologisk), type fjøs eller melkingssystem og kyrnes livslengde. Det vil si det ble funnet en positiv sammenheng mellom karusell og livslengde.

Husdjur.se

Norsk dyrehelse fortsatt i verdenstoppen

Dyrehelserapporten 2022 fra Veterinærinstituttet dokumenterer at norsk dyrehelse er i verdenstoppen med fravær av mange alvorlige smittsomme sjukdommer. 2022 var imidlertid et år med flere rapporterte mistanker om listeførte sjukdommer vi ikke har sett i Norge de senere årene. Mange av mistankene ble avkreftet, men storfetuberkulose ble påvist på storfe for første gang siden 1980-tallet.

vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2023/dyrehelserapporten-2022

Overgangsmelk ved diaréproblemer

Bruk av melken fra 2. til 4. utmelking etter kalving (overgangsmelk) de første 14 dagene anbefales i Kvægnyt i besetninger med diaréproblemer. Veterinær Astrid Thade Nørremark uttaler at hun tror at om fem år har alle besetninger en rutine der de gir overgangsmelk de første 14 dagene på samme måte som de i dag har rutine for å gi fire liter råmelk.

Kvægnyt 8/23

Bakterier mot klimagassutslipp

Når det snakkes om landbrukets klimagassutslipp er nesten all oppmerksomhet knyttet til metan. Lystgass (N2O) er en lystgass som er 300 ganger mer potent enn CO2. I landbruket er det bruk av nitrogenholdig gjødsel som gir lystgassutslipp. Nå arbeider et forskningsteam ved NMBU med utnytting av bakterier som «spiser» lystgass. Tanken er å dyrke bakterier som omdanner lystgass til nitrogen og bruke dette som gjødsel og jordfribedringsmiddel. Foreløpige resultater viser at lystgassutslippene blir redusert med 95 prosent fra jord som har fått tilført slike bakterier og 30 dager etter gjødslingen var lystgassutslippene fortsatt redusert med 50 prosent. Forskergruppen arbeider nå med industrien for å utvikle et levende bakterieprodukt som kan kombineres med tørr gjødsel.

Genial 2/2023

Slik skal danskene nå klimamålet

Landbrug & Fødevarers klimaplan viser konkret hvordan landbruket kan nå 2030-målet som er en reduksjon i utslippet av klimagasser med 55–65 prosent. De to mest effektive tiltakene innen storfeholdet vil være fôrtilsetninger og unngå dyrking på såkalt lavbundsjord. Hvis 75–100 prosent av kyrne fôres med Bovaer eller tilsvarende fôrtilsetning kan klimagassutslippet reduseres med 0,72–0,96 tonn CO₂-ekvivalenter pr. år. Landbruket har inngått avtale om å ta ut 1 million dekar lavbundsjord, som er myrjord med svært høyt innhold av karbon og der dyrking utløser store klimagassutslipp. Samlet for landbruket vil dette gi en reduksjon på 2–2,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Kvægnyt 8/2023