Sikkerheten på GS-avlsverdiene blir bedre og bedre
Størrelsen på avlsframgangen blir blant annet bestemt av sikkerheten på avlsverdiene. Sikkerheten på de genomiske avlsverdiene, var det store spørsmålet før genomisk seleksjon blei implementert i NRF-avlen februar 2016.
Leder for forskning, utvikling og implementering i Geno
GS-testing av kvigekalvene gir et fantastisk utgangspunkt for å lage en god avlsplan. På bildet ser vi kyr på beite hos Alise Skadsem.
Foto: Turi Nordengen
GS-sikkerheten bestemmes av flere ting:
Valg av GS-metodikk. Geno valgte den beste «singel step» – metodikken, og var blant de første i verden til å ta i bruk denne på storfe.
Hvor innavla populasjonen er. NRF har en ulempe fordi sterkt innavla populasjoner oppnår høgere sikkerhet. NRF er svært lite innavla.
Populasjonsstruktur. NRF har en svært god struktur fordi elite- og testokser var jevnt fordelt over de aller fleste besetninger. Videre finnes det ingen oppdeling i lukka subpopulasjoner.
Hvor gode fenotypene er. Registreringene i Kukontrollen holder svært god kvalitet i internasjonal målestokk.
Hvor mange dyr som er genotypa og hvor nært disse er kobla til dyr med fenotyper. Det var ca. 18 000 genotypa dyr i NRF-populasjonen ved implementering. Dette var ikke flere enn det måtte være, men genotyping av avkomsgranska okser gjorde dette likevel relativt kraftfullt. Vi har nå om lag 220 000 genotypa dyr i avlsverdiberegningene, hvilket regnes som betydelig volum for en avlskjerne i internasjonal sammenheng.
En reduksjon i generasjonsintervall fra 5,5 til 3 år, samt en betydelig økning i seleksjonsintensitet, fra 10–15 eliteokser av 115 testokser til 45 eliteokser av 8 000 preselekterte genotypa kandidater, mer enn kompenserte reduksjonen i sikkerhet på oksene.
Sikkerhet på kuer …
Når antall genotyper har passer godt over 200 000, er det naturlig at sikkerheten på GS-avlsverdiene har økt betydelig. Som et eksempel på dette viser figur 1 utviklinga i GS-sikkerhet for egenskapene, kg mjølk, proteinprosent, fettprosent og celletall.
Figur 1: Utviklinga i GS-sikkerhet for egenskapene kg mjølk, proteinprosent, fettprosent og celletall for avlsverdiberegningsårene 2017 til 2020.
GS-sikkerhetene beregnes som korrelasjonene mellom GS-avlsverdien oksene hadde før de fikk døtre og avlsverdiene de stabiliserer seg på når de har minimum 1 000 døtre med registrerte observasjoner (fenotyper). Vi ser at for mjølkemengde har sikkerheten steget fra 0,6 til 0,8, hele 33 prosent. For fett- og proteinprosent har sikkerheten kommet opp i 0,9. Da begynner vi å nærme oss nivået for små avkomsgrupper. Det er svært få okser som hadde har 0 døtre etter 2020 og samtidig mer enn 1000 døtre i 2023. Sikkerheten her lar seg først måle de kommende årene, men det er all grunn til å anta at den vil fortsette å stige og at sikkerheten på dagens avlsverdier (august 2023) er enda høyere.
for mjølkemengde har sikkerheten steget fra 0,6 til 0,8
Mellom 0,7 og 0,85 for andre egensk aper
Vi har beregnet tilsvarende utvikling i GS-sikkerhet for svært mange egenskaper, men det blir mye å presentere i artikkelen her. En kort oppsummering: For eksteriøregenskapene (jur, spener og bein) varierte sikkerhetene i 2017 fra 0,3 til 0,65. For beregningsåret 2020 har de økt til nivåer mellom 0,6 og 0,8. Tilsvarende GS-sikkerheter for beregningsåret 2020 finner vi for svært mange egenskaper. Det er nærliggende å anta at disse for unge GS-testa kalver nå i august 2023 vil ligge mellom 0,7 og 0,85.
Mye å tjene på GS-test
Før vi åpnet for GS-testing av hunndyr i juni 2017 var sikkerheten på avlsverdier for kviger og eldre kuer svært lave. Noen betydelig seleksjon var svært vanskelig. I dag oppnår man sammen sikkerhet ved å genotype kvigekalvene som man gjør på oksekalvene og gevinsten er svært stor. Vi anbefaler derfor alle mjølkeprodusenter til å lage gode rutiner for bestilling av GS-testing av hunndyr, helst når de er unge kalver. Forskjellen i dekningsbidrag mellom gode og dårlige dyr dreier seg om mange tusen korner, og prisen på GS-testen er kun 250 kroner. Med en GS-test får du et fantastisk utgangspunkt for å legge en god avlsplan, bruke rette oksekombinasjonene, velge RedX på de beste dyra og kjøttfesæd (eventuelt kjøttfe Y-sæd) på de dårligste.