Ikke angret

– Jeg har ikke angret en dag, sier Vidar. Et moderne mjølkekufjøs er noe helt annet å stelle, belastningen på knær og skuldre er betydelig redusert og det gir arbeidsglede. Det er lett å få med hele familien på laget. Prosessen fram til en driftsplan som gikk i hop var lang. I Skjåk var det ikke bygd et eneste mjølkekufjøs siden flere store samdrifter ble etablert for omtrent 15 år siden. Da beslutningen om å bygge var tatt gikk byggeprosessen rett og slett på skinner. Vidar roser Gråkjær, FK og DeLaval for punktlighet og oppfølging. Fjøset skulle være klart til jakta og det var det. En to dagers dugnad er det verdt å fortelle om. Ei messengergruppe ble opprettet der det ble invitert til dugnad med påfølgende fjøsball på spalteplanken. I løpet av to dager ble det lagt ned 300 arbeidstimer. Innredning ble montert og fjøset ble malt innvendig. FK stilte med folk til veiledning.

Dugnadsgjengen...

Utbrudd av digital dermatitt

Det var et hardt slag da klauvskjærer Jon Gubhage, som for øvrig er nabo, påviste digital dermatitt under klauvskjæring fire måneder etter innflytting i nyfjøset (les mer om digital dermatitt på side 27).

- Jeg gikk i svart, innrømmer Vidar.

Da var det trygt å ha en dyktig klauvskjærer, Jon, som tok det helt ned på jorda og forklarte hvilke tiltak som var aktuelle å sette i verk. Vidar fikk en grundig innføring i hva han skulle lete etter. Jon anbefalte at Vidar holdt et våkent blikk ved å inspisere kyrne når de ligger i liggebåsene. Sårene er relativt lett å oppdage i området mellom bakklauv og biklauv. Jon forklarer at om en besetning bare får påvist ett eneste tilfelle så er det smitte i besetningen. Flere dyr kan ha en latent smitte som kan bryte ut om ei uke eller om noen måneder. Derfor er det så viktig å ha et våkent blikk og følge med. Kyrne viser ofte ikke synlige tegn til halthet, og derfor kan utbrudd lett oversees. I besetningen hos Haldis og Vidar har de spyling av bakklauver i roboten. Felleskjøpet opplyser at spylinga skjer ved hver mjølking. Den tar 5 sekunder og vannforbruket ligger mellom 1,5- 2 liter per ku per spyling.

Ta et utbrudd alvorlig

Jon sitt klare råd er å ta et slikt utbrudd alvorlig, behandle med bandasje med salisylsyre og inspisere besetningen daglig. Det vil begrense utbruddet. En besetning som får påvist sjukdommen båndlegges, og det vil ikke være mulig å selge livdyr bortsett fra okser til framfôring. En besetning må være fri i to år før den friskmeldes.

Klauvskjæring hver fjerde måned

Ved utbrudd anbefaler Jon at alle kyr tas gjennom klauvboks hver fjerde måned for å unngå at digital dermatitt sprer seg uten at nye tilfeller avdekkes og bandasjeres. Klauvbad er vanskelig å få til selv om det teoretisk er et korrekt råd. En annen løsning som er gjennomførbar er å gå med håndsprøyte med et anbefalt desinfeksjonsmiddel langs liggebåsrekka hver uke. Det vil være vinn/vinn, dyreeier tar seg tid til inspisering og utbrudd oppdages.

God hygiene og bevissthet om smittevern

På mitt spørsmål om smittevern forteller Jon at han alltid legger klauvskjæring i besetninger som har fått påvist digital dermatitt sist i uka. Dermed vil klauvboksen få tid til skikkelig opptørking etter vask og desinfeksjon. Hvis det påvises digital dermatitt i en ny besetning tar Jon forholdsregler og avlyser neste oppdrag hvis han har flere på samme dag.

Vidar forteller at i en situasjon med smitte i kuavdelingen så er det viktig å skifte støvler når en går over i ungdyrfjøset. Et helt enkelt og konkret grep som kan ha en betydning.

Få vekk møkka, skraperobot og skraper bør gå ofte

Smitte i møkk som hoper seg opp er viktig å gjøre noe med. Få vekk møkka, skraperobot og skraper bør gå ofte. Begge karene sverger til mye bruk av flis. Hos Haldis og Vidar triller de inn seks kubikkmeter med flis hver andre måned. Da settes hele familien i sving og i løpet av tre timer er flisa inne. Store dunger med flis i forkant av liggebåsene forenkler reinholdet. I Skjåk er det rikelig tilgang på furuflis.

Som en liten kuriositet forteller Jon at en i båsfjøs kan se hornforråtnelse på høyre side hvis det er lekkasje fra drikkekar som er plassert til høyre. Fuktig, varmt klima er grobunn for både bakterier og sopp. Ellers er båsfjøs sjelden utsatt for digital dermatitt, forteller Jon.

Ved mistanke om nye tilfeller

Det er nødvendig å ta grep og få på omslag og bandasje for å tørke inn såret og unngå smittespredning. Det er ingen grunn til å vente og se hvordan det utvikler seg. Vidar forteller at han løste bandasjering med å sette kua i fangfront og sette på spennband på bakfoten. Et godt råd er å gi kua mulighet til å lene seg mot ei grind på motsatt side av det beinet som løftes opp. Det er absolutt gjennomførbart.

På mitt spørsmål om hvilke dyr som er utsatt sier Jon at det er først og fremst mjølkekubesetninger, kyr som fôres relativt hardt og særlig med stor andel kraftfôr som kan være ekstra utsatt. Første- og andregangskalvere skal en følge ekstra godt med på. Alle overganger, flytting mellom fjøs eller overgangen fra kvige til ku i produksjon er risikotidspunkt for utbrudd.

Lite sjukdom og robust resultat

Haldis og Vidar Vange har mål om et byggetrinn to med plass til ungdyr og ammekyr. Drifta går godt, og kombinasjon mjølk/ ammeku gir uttelling i henhold til driftsplan. Sammen med en kollega kjøper de avlsokse fra Staur som de bruker både i ammeku- og mjølkekubesetningen. Kyr som det skal rekruttere kviger til mjølkekubesetningen etter insemineres med RedX før charolaisoksen slippes inn i løsdrifta for bedekking av resten. Denne prosedyren gjentas to ganger årlig. Det gir bra kjøttinntekter og økt pris ved livdyrsalg av kalv.

Ingen mastitt på fire år

Målet i mjølkekubesetningen er kyr som holder seg friske. Minimalt bruk av antibiotika er viktig. Siste fire årene er det ikke behandlet kyr for mastitt. Forebyggende arbeid med riktig fôrseddel og fokus på hygiene, med redusert bruk av kraftfôr og høgt grovfôropptak gir en robust produksjon. Klimatisk så er Skjåk tørt, og dermed er det timotei/bladfaks eng som gir best avling. Landbruksrådgivinga har forsøk for å finne andre arter som kan gi god avling, men så langt så er det fortsatt bladfaks som yter best. Etter bygginga fikk brukerparet et løft, arbeidet går så mye lettere og det gir rom for å ta tak i detaljer som kan gjøre en forskjell. Likevel det er alltid nye utfordringer som dukker opp. Nå jobbes det tett med luftveisproblematikk. Vidar forteller at det konkrete tiltaket er få ned belastningen i kalveavdelinga slik at binger/kasser kan vaskes ned og tørkes før nye kalver kommer inn.

Målet i mjølkekubesetningen er kyr som holder seg friske

Vidar sitt tips til andre som brått/uventet får ”et slag i trynet”: Bruk klauvskjærer eller andre som kan hjelpe deg med å se tiltak som er gjennomførbare i din besetning.