DA sammen med faren

Martinus etablerte DA sammen med faren – Per Gunnar – i 2007. Året etter bygde de sammen et nytt fjøs på utskilt tomt på et sommerbeite som faren hadde kjøpt seg inn i 2000. Martinus kjøpte ut heile det fellesbeitet 2007. Dette ligger 2,5 km fra gården, og forutsetningene for beite lå bedre til rette her. Fjøset på hjemgården er under ombygging til liggebåser og fôringsliggebåser. Det er mer plasskrevende og framfôringen av egne okser blir derfor faset ut da de også skal fase ut det eldste fjøset som er gammelt og vil lette drifta en god del vinterstid. De får nå tomt kvigefjøs hjemme sommerstid som blir godt. Marte og Martinus overtar resten av DA-et og hjemgården fra nyttår.

Tok opp igjen beitingen

Sommertips fra Hjørungdal

I fem år etter nyfjøset ble tatt i bruk var det kun kvigene som var på beite. Marte og Martinus hadde lyst til å gjenoppta beitingen.

- Først prøvde vi å åpen ei dør, men det var ingen suksess, forteller Marinus. - Kyrne ble for lenge ute og måtte hentes inn til melking. Dette var verst da kyrne ble sluppet på nytt beite. Den saliggjørende løsningen ble en brukt beiteport fra Lesja som vi så annonsert. Da kom vi fram til at den beste plasseringen kunne være mellom de to dørene på langveggen. Men når vi skulle kjøre den i gang fungerte den ikke etter hensikten. Problemet var treghet i beiteporten som til slutt viste seg å skyldes at fotocellene var montert i feil rekkefølge. Med fungerende port og beiting hele døgnet fløt alt mye bedre. Dette gjorde at fjøsen stort sett aldri blir tom for dyr med melketilatelse. Porten stenges noen timer før kyrne skal ut på nytt beite. Buffertanken hjalp også på kapasiteten, avslutter Martinus.

Beiteporten er montert utenfor fjøset, og poenget med det er at roboten ikke skal «kaste ut» kyrne, men at de skal få et valg om de vil prøve å gå ut eller om de vil bli inne.

- Nå fungerer alt veldig bra og i år har vi ikke hentet ei eneste ku, konstaterer Marte.

Selv om det på det lengste er 600 meter å gå flyter trafikken og melkingsfrekvensen holder seg på 2,7, men kan falle til 2,5 når kyrne kommer på nytt beite. For å lære opp kvigene er flokken de tre første beitedagene ute i bare 4–5 timer før de drives tilbake til fjøset.

Selv om de har funnet fram til et opplegg som fungerer, har Martinus noen tanker om hvordan det kunne blitt gjort enda mer optimalt (se figuren under).

Skiftebeiting

Arealgrunnlaget på Hjørungdal Gard er bra. Som eneste melkeprodusent i kommunen er ikke noe problem å få leid grasareal gratis. De har delt beitene i 14–15 skifter. To av skiftene brukes til sinkyrne. Det fôres inne hele beitesesongen, men det er krevende å klare å justere fôringa inne i takt med veksten av beitegraset. Selv om det er et mildt klima på Hareid kan det komme perioder på sommeren med så surt og kaldt vær at grasveksten stopper helt opp. Hjorten er et stort problem og på arealene lengst fra gården kan de se hjorten beiter i lag med kyrne. Hjorten har en spesiell tiltrekning til gjenlegg gjør det vanskelig å få til skikkelig eng. Martinus sier det ikke er så lett å finne grassorter som hjorten ikke liker og som samtidig er bra fôr til kua. På noe areal tas det en slått før beiting for å begrense hjorteskadene. Åpning for avskyting av kalv og større jaktkvoter håper han skal redusere bestanden.

Ivrig på å prøve nye sorter

Martinus forteller at de har noe veldig gammel eng med mye strandrør med tanke på sinkufôr. Ellers snus enga stort sett hvert 5. til 7. år.

På Hjøringdal har de prøvd med direktesåing av raigras og stort sett har det fungert bra. Strandsvingel har også blitt testet litt i gjennegg, og i år synes Martinus det ser lovende ut. Rug/raigras-blanding er han ikke helt fornøyd med og da synes han toårig raigras til beitene er bedre. Om våren sås det raigras i beitene for å fornye enga. Ellers har det blitt brukt en del vestlandsblandingen med en tredjedel timotei pluss blant annet strandsvingel, engsvingel og raisvingel.

Erfaringen med reparasjonssåing er at det er væravhengig. Blir det en tørkeperiode etter såing spirer det for sent, og Martinus synes resultatet blir bedre om det blir litt bløtt. Tidlig beiteslipp kan også fort ødelegge resultatet av det som er sådd.

Med NoFence kan utmarka utnyttes

På Hjørungdal har de prøvd Nofence i tre sesonger og de synes det letter beitinga mye. De har 55 klaver som brukes på kviger (har 100 kviger på beite) derav fire sinkyr i år. Målet er å ha klaver på kvigene–unntatt de minste–og på sinkyrne. Da kan de utnytte over 1 500 dekar utmark, som ellers ville grodd igjen og ikke blitt brukt til matproduksjon. Tradisjonell gjerding er ikke noe alternativ med så mye hjort. På høsten snevres grensene gradvis inn i retning fjøset og de slipper å sanke inn. En stor fordel med Nofence er at de hele tiden kan følge med på hvor kvigene er. Marte er skuffet over batterikapasiteten på den nye modellen klaver med solceller bare på ene siden. Hun forteller at de nå ligger på rundt 50 prosent mens de eldre klavene ligger på 90 prosent av fulladet. Martinus tror også klavene kan få støtskader når dyra eter fra fôrkorg. De er skjønt enige om at klavene må holde hele beitesesongen, fordi det er mildest talt krevende å skifte klave eller batteri på ei kvige som har gått i utmark en periode.

Liggebås og børste til alle

Fullspaltebinger har gått ut på dato synes Martinus. Han mener alle dyra skal ha liggebås og derfor gjøres det om fra fullspaltebinger til liggebåser og fôringsliggebåser i fjøset på hjemgården. Alle dyra bør også kunne oppsøke en børste og i melkekufjøset ble mattene skiftet ut med vannmadrasser. Mattene kom til nytte som underlag på drivveien inn mot fjøset og har faktisk gitt mindre klauvskader. Ifølge Martinus er halm er det eneste som duger som underlag i en kalvingsbinge. Marte og Martinus ble lei av å fôre kalvene ute i iglo i regn og blåst, og det luftige kalvebygget gir et godt miljø til kalvene og enklere arbeidsforhold for de tobeinte. Erfaringene med ei vifte i taket i kufjøset er så bra at det kommer ei til. Slike vifter–som er vanlige i fjøs i utlandet–gir bedre luftsirkulasjon og har helt fjernet flueplagen.

Utmelkingshastighet kritisk

Det er en god blanding av Holstein, Simmental og NRF i besetningen. Med 60 til 70 kyr som skal melkes på en robot blir utmelkingshastighet (og jur) en kritisk faktor. Martinus sier at mangel på NRF-okser som kommer høyt nok i utmelkingshastighet er grunnen til at det nå brukes mye Holstein. Det brukes kjønnsseparert sæd på en tredjedel av besetningen og kjøttfesæd på resten. Hittil har det vært brukt mye Angus, og litt Limousin på voksne kyr. Martinus synes lynnet er utrolig godt på Limousin og mener han skal få like god økonomi med den rasen som med Angus og Angus-avtalen.

Ønsker høy grasandel

Kyrne på Hjørungdal beiter i tre måneder, og målet er et høyt beiteopptak. For å få dette til legges det opp til skiftebeiting som tar hensyn til grasveksten og at beitene ikke overbelastes. Stort sett beites et skifte to dager, men kan variere fra en til tre. Blir det for bløtt må kyrne holdes inne noen dager, men terskelen er høy for å stenge døra da de blir rastløse av vil komme ut igjen. Fordelen med åpent inn til fjøset er at kyrne holder seg stort sett inne når det regner. Martinus sier han kunne tenkt seg å prøve beiteskifte i løpet av døgnet. Da må det til en vei inn og en annen vei ut til et nytt beite, men han tror det kunne økt beiteopptaket. I beiteperioden reduserer kraftfôrnivået med en kilo i roboten og en halv kilo i miksen. Kraftfôrprosenten i beiteperioden ligger på 26, mens den er 27 til 28 i innefôringsperioden.

Opp eller ned i kvote og avdrått?

For Martinus er ingen svar hogd i stein. Han funderer på om de kunne gått litt ned i kvote uten at økonomien ble dårligere. De driver på grensen av robotkapasiteten, selv om bytte til ny modell (Lely A5) hjalp litt. Hvis de hadde vært økonomi i det kunne de investert i en robot til og hevet ytelsen, men i dagens situasjon er det lite aktuelt.

- Det er bedre å drive best mulig med det en har, enn å utvide slik de økonomiske forutsetningene er i dag, Da større drift blir mer arbeid, og det er det ikke behov for slår Martinus fast.