Avl

Hva skjer i avlsavdelinga?

I denne artikkelen får du et innblikk i noen av de mest aktuelle forskning- og utviklingsaktivitetene avlsavdelingen i Geno arbeider med.

Håvard Melbo Tajet

Leder for forskning, utvikling og implementering i Geno

havard.melbo.tajet@geno.no

Avlsavdedlingen leverer data til Interbull gjør avlsverdievaluering av avkomsgranska okser på tvers av landegrenser. NRF gjør det stadig bedre i konkurransen med andre røde raser og i augustresultatene inntar NRF de fem første plassene for kg protein.

Foto: Turi Nordengen

Avlsavdelinga i Geno har ansvar for det operative avlsarbeidet og gjennom det, skape avlsframgang for NRF. Videre har vi ansvar for forskning og utvikling innen avl og genetikk og sørge for at forskningsresultater blir tatt i bruk i avlsarbeidet.

Mjølkemodeller

Produksjonsegenskapene står helt sentralt i avlsmålet til NRF og gode avlsverdiberegningsmodeller er helt avgjørende for å få en god respons på disse egenskapene. Vi jobber nå med utprøving av ulike testdagsmodeller for egenskapene; kg mjølk, kg protein, kg fett, proteinprosent, fettprosent og celletall. Gjennom dette arbeidet vil vi kunne lage en «persistens»-avlsverdi som sier noe om fasongen på laktasjonskurva. Når vi utnytter data på protein- og fettprosent fra mjølkeprøvene følger det også med data på laktose, urea og frie fettsyrer. Vi ønsker å lage tilsvarende modeller for disse egenskapene for å lære litt om arvbarheter og korrelasjoner til andre egenskaper. Dette er ikke for å inkludere egenskapene i avlsmålet, men dersom egenskapene er arvelige og viser interessante korrelasjoner til andre egenskaper, kan vi lage avlsverdiberegninger der vi utnytter denne korrelerte informasjonen for å øke sikkerheten på eksisterende egenskaper.

Interbullresultat

Geno leverer data jevnlig til Interbull for at de skal gjøre en avlsverdievaluering på tvers av landegrenser, for vårt vedkommende innen rød raser. Vi har akkurat fått augustresultater og NRF gjør det stadig bedre i konkurransen med andre okser for svært mange egenskaper. Det betyr at vi har svært god framgang sammenlignet med andre rød populasjoner. For eksempel inntar NRF de fem første plassene for kg protein. Det er viktig å presisere at Interbull kun evaluerer avkomsgranska okser.

Fôreffektivitet og metan

I fôreffektivitetsprosjektet fullførte vi installasjon av vektplattformer for grovfôropptak i alle 14 besetningene (ca. 1000 kuer) innen sommeren. Data strømmer nå inn og vi jobber med å videreutvikle database, automatisert datastrøm og kvalitetskontroll av dataene. Vi er også i full gang med å overføre metanmålingsutstyret vårt til disse besetningene slik at vi kan registrere metanutslipp samtidig som vi registrerer kraftfôr- og grovfôrandel i rasjonen. Kraftfôr gir mindre metan, og vi ønsker å ivareta NRF som en god grovfôrutnytter. Målet er å lage en indeks som gir bedre fôrutnyttelse og mindre energitap samt redusert metanutslipp.

Simuleringsverktøy

Vi har nå utvikla et simuleringsverktøy som kan brukes til å se på hvor stor avlsframgang vi får ved å skalere opp eller ned ulike avlstiltak. Eksempler kan være:

  • Effekten av å øke eller redusere antall eksteriørmålinger/år

  • Effekten av å øke eller redusere antall embryo per år

  • Effekten av å øke eller redusere antall fôropptaksregistreringer per år

  • Hvordan innavlsøkninga påvirkes av å endre antall eliteokser per år

Single step GS-modeller

Vi har i Geno valgt å anvende den beste GS-metodikken, singel step genomisk seleksjon. I dette prosjektet har vi testet ut stort utvalg finjusteringer som påvirker sikkerheten på avlsverdien. Videre har vi sett på om ulike metoder over- eller undervurderer genotypa dyr sammenlignet med ikke- genotypa dyr. I dette prosjektet vil vi også gjøre endringer slik at beregningstida og internminnebruken fortsatt blir overkommelig sjøl om vi fortsetter å øke antall genotyper. Vi nærmere oss noen grenser med dagen løsning.

Genomikk

SNP-chip: Vi videreutvikler kontinuerlig genotypingschippene vi bruker til GS-analyser. Vi inkluderer stadig mer informative markører og jobber kontinuerlig med kvalitetssikring av endringene.

Vi ser om det er genetisk variasjon knyttet til strukturell variasjon på genomet i tillegg til hvordan sjølve DNA-koden.

Vi deltar i et genredigeringsprosjekt der vi lærer hvordan genredigering kan gjøres i cellekultur. Ingen genredigerte individ skal lages. Hovedfokus her er resistens mot sjukdommer.

Kukontrolldata

Mimiro har overtatt ansvaret for Kukontrollen og Storfedatabasen (STB), og denne databasen vil vil ikke fortsette i sin nåværende form. Den blir erstattet av nye løsninger, der Geno må endre og tilpasse datastrømmer og applikasjoner som tidligere har vært en del av Kukontrollen.

Jurslippsindeks

Vi har gjort flere tiltak for å få registrert mer informasjon om jurslipp og vi vil nå begynne å se på hvordan vi kan begynne å regne på disse dataene.