Flerfunksjonelt seterbygg

Seterbygget har i tillegg til tankrom og melkestall med 2x6 fiskebein et rom med sjukebåser og tilgang til et sjukebeite i ene enden og leilighet til røkterne i andre enden. På oppsamlingsareal og drivvei ut fra melkestall er det støpt platting, og det er gjødselkjeller under melkegrav og sjukeavdeling.

Flis løste klauvproblem

De har slitt litt med klauvhelsa på setra. Rikelig med flis på drivveiene ser ut til å løse problemet. Flisa må kjøpes og fraktes over Strynefjellet, men nå på tredje året med flis er ikke Sigurd i tvil om at gevinsten mer enn oppveier kostnaden.

- Sparer vi ett nødslakt i året på grunn av klauvproblemer har vi tjent inn igjen flisa.

Rikelig med flis på drivveiene ser ut til å løse klauvproblemene

Han legger til at han tydelig ser på atferden til kyrne at underlaget er mer skånsomt.

- Mens de før gikk forsiktig på ei linje midt i veien der det var litt gras, løper de nå med helt avslappet holdning i hele bredden. En ser det tydelig på det ene beitet der de må gå 100 meter på bilveien. Når de så går fra bilveien og over til flisa, da vifter omtrent samtlige litt med halen og tar noen lette dansetrinn.

Hyppig rotasjon

Et nederlandsk ektepar Thijs Haarsma og Iris Louwes som hadde sin første sesong som røktere i Sledalen i fjor kom igjen i år, og Sigurd kan ikke understreke nok hvor utrolig avslappende det er å ha helproffe folk til å passe buskapen.

- De er veldig kjappe med å oppdage og løse problem, effektive i arbeidet, håndterer dyr med stor ro og ikke minst at de er flinke på hygiene og ryddighet. De ønsker også å kjøpe seg gård (helst i drift) på Nordvestlandet et sted, og det håper han de får muligheten til; Norge trenger slike arbeidsjern!

Vanligvis åpner sesongen rundt 15. juni og varer til 15. september. Sigurd forteller videre at de er påpasselige med å pusse beitet og ha på kunstgjødsel dagen etter at kyrne er flyttet over til nytt beite. Selv med god utnytting av beitene er det vanskelig å unngå en liten dropp i ytelsen når kyrne kommer på setra. Sigurd sier det er de som melker mest som går mest ned og derfor prøver han å styre kalvingene mot januar og februar for å unngå å sende kyr i topplaktasjon til seters.

Rug/raigras

I Sledalen ble det sådd rug/raigras 1. juni. Etter råd fra reportasjen hos Ole Morten Lier i Buskap 7/2022 var de raskt ute med første avbeiting. Beitet ble gjødslet med 30 kg fullgjødsel ved såing, og nå etter en fire dagers beiting ble det hatt på 10 -12 kg. Sigurd er spent på hvordan beitet vil utvikle seg, men håper rugen kommer igjen før raigraset gradvis tas over. Beiter er litt blandet med vanlig beitegras og ugras, og Sigurd innrømmer at det hadde vært en fordel om de hadde brakket før såing. Da hadde de unngått både ugras og gjenvekst fra den gamle enga. Nå ble det for travelt til å gjøre det helt etter boka. De kjørte de over med skålharv og steinrive før det ble sådd.

Trangt i melkestallen

Kyrne har blitt større siden setra ble bygd og det har blitt i trangeste laget for kyrne i recorder melkestallen. De har lurt litt på om de må investere i et brukt rørmelkeanlegg med mer plass, men de har ikke landet på den endelige løsningen for selve melkeanlegget ennå. Med tanke på den trange plassen for kuene er det to løsninger som har vært oppe til diskusjon; den ene løsningen kom fra Thijs og gikk ut å slå på en rett bakplate i stedet for de 90 grader svingene som kuene har bak rumpa i dag. Dette er en løsning han har sett på gårder i Nederland, som hadde hatt samme problemet med større kyr. Fordelen med denne er at man slipper unna med minimalt arbeid. En ulempe kan være at kuene får beveget seg mer under melking. Den andre løsningen - som trolig blir valgt - er å flytte bakstolpene litt bak og inn mot graven. Da får kyrne bedre plass og setereierne får byttet ut innredningen med nytt stål.

Får fram kostnadene

Det er langt fra gratis å ha kua på setra, men siden de må fordele kostnadene får de nå fram de reelle kostnadene. De veier melka tre ganger pr. måned og basert på det sender de en fordelingsnøkkel på melkeinntektene til Tine. Kostnader ellers fordeles etter antall beitedager, altså 1 ku i 1 dag = 1 Beitedag. Unntaket er kraftfôr, som hver og en betaler etter hva egne kyr har fått tildelt. Sigurd ser det slik at det er en måte å kjøpe seg litt sommerferie på. For egen del betyr «ferien» at han får frigjort tid til å jobbe mer med andre prosjekter. Han har egenhendig støpt to tårnsiloer og jobber i sommer med etableringen av et minikraftverk. Videre har han planer om å bygge løsdriftsfjøs med stor egeninnsats. Med kyrne i Sledalen sparer han også grovfôret hjemme på gården. Fjord og fjell har gunstig pris på sommermelk, med hele 1,91 kr i forskjell på prisen i august/september sammenlignet med januar til april. Billigere gjerding når en er mange om det er også et pluss i regnskapet, mens behovet for litt mer kraftfôr for å holde oppe ytelsen trekker litt i andre retningen. Til slutt må det tas med at setertilskuddet neste år vil gå opp fra 70 000 til 100 000 kroner.

Sensehub fungerer utmerket

Sigurd og en av de andre bøndene har aktivitetsmåler på kyrne sine, og Sigurd forteller at det gjør at de har god kontroll på brunstkontroll og inseminasjon. Han sier han nesten ikke kan få rost dette nok, og trekker også fram at Sensehub fanger opp redusert etetid slik at en kan reagere raskt hvis kyr begynner å sture. Sigurd Saure har avlsrådgiver som fastrådgiver og GS-tester alle kvigekalver. – Dette er så nyttig at det er helt hinsides at ikke alle gjør det, sier han entusiastisk.

Ønskeliste

Sigurd har ingen planer om å trekke seg ut av fellessetra, og ser flere muligheter til forbedringer. Bedre plass til kyrne ved melking er nevnt. Innenfor melkegrava er det sjukebåser og der er planen å åpne veggen og lage sjukebinge med et utvendig fôrbrett. Videre kunne Sigurd ønsket seg et enkelt bygg med liggeavdeling og utvendig fôrbrett. Da kunne kyrne holdes inne på natta og tildeles kraftfôr flere ganger. Med et slikt enkelt bygg ville det ligge til rette for å utvide setersesongen. Det er også et innmarksbeite på ca. 50 dekar som enkelt kunne dyrkes opp. Alt er opp til hva de fem gjenværende eierne av Sledalen Fellessetra ønsker. Ingen har i alle fall signalisert at de ønsker å trekke seg ut umiddelbart.

Farge på halsbånd etter kg kraftfôr

Det var Svein Magne Homberset, som også er deltaker i Sledalen Fellesseter, som først tipset Buskap om en smart måte å vise hvor mange kg kraftfôr kyrne skal ha. Også i Sledalen brukte de tidligere tape på halen på kyrne i ulike farger, men blir den for stram kan halen falle av og blir den satt på for løst faller tapen av. Svein Magne forteller at halsbånd i ulike farger er en mye bedre ordning. Med speil montert over kraftfôrkrybba er det enkelt for den som melker å se hvor mange kg kraftfôr som skal gis og også lett se om det er noen som ikke eter opp alt. Se bilde lenger opp i artikkelen.