Det er nå eller aldri
Den smittsomme klauvsjukdommen digital dermatitt brer seg sakte og sikkert utover landet. Hvis vi ikke nå gjør et krafttak for å drive den tilbake, vil bare flere og flere besetninger stifte bekjentskap med en uvelkommen gjest som er kostbar å ha på besøk og utrolig vanskelig å hive ut.
Digital dermatitt (DD) er en bakterieinfeksjon som forårsaker sår ved klauvspalta som er smertefulle. Sjukdommen forårsaker redusert melkeproduksjon, dårligere fruktbarhet og økt risiko for utrangering. Symptomene langs hele skalaen fra nesten ikke påvisbare til hissige utbrudd med stygge sår og akutte haltheter. Denne variasjonen gjør diagnostikken vanskelig og mindre alvorlige tilfeller vil ofte gå under radaren.
Tall fra klauvregistreringene forteller at mens det i 2015 var 20 besetninger som hadde påvist minst ett tilfelle av DD hadde dette tallet økt til 1431 i begynnelsen 2023. Noen kan ha klart å kvitte seg med smitten, men vi har garantert en del besetninger som har smitten på fjøset, uten at det har blitt diagnostisert noen tilfeller.
Grunnen til at sjukdommen ikke har fått større oppmerksomhet er nok at bildet i Norge fortsatt preges av relativt milde symptomer og få dyr i hver besetning som rammes. Erfaringen fra andre land er at tilfellene blir mer alvorlige når sjukdommen virkelig får etablert seg.
I Danmark finnes den nå i nesten alle melkekubesetninger. En regner med at omtrent hver femte ku er rammet, men i enkeltbesetninger kan det være opp til halvparten. Når smitten er så utbredt er sjukdommen ikke lenger mulig å bekjempe. Da gjelder det kun å prøve å holde den i sjakk med renhold, god hygiene og vask og desinfeksjon av klauvene. I tillegg til ekstraarbeid og kostnader til slike kontrolltiltak kommer behandling av akuttilfeller og et ikke ubetydelig tap av melk.
Lina Ahlén har nettopp tatt doktorgraden på DD. På siden 27 kan du lese en artikkel der hun med tekst og bilder beskriver hvordan DD arter seg, hvordan du kan hindre å få det inn på fjøset og hva du må gjøre hvis ulykken først er ute.
Lina har i sitt doktorgradsarbeid sett på risikofaktorer, og hun utpeker kjøp av dyr som den klart største risikoen. Det aller tryggeste er å lukke besetningen for innkjøp av dyr, men det er ikke alltid mulig. For dem som må kjøpe dyr er det viktig å ta alle forholdsregler og bare kjøpe fra grønne besetninger med dokumentasjon på klauvhelse.
Hygiene er en viktig faktor for spredningen av smitten. Så rent og tørt underlag for klauvene som mulig er alfa og omega. Da utsettes klauvene for mindre smitte og har i tillegg større motstandskraft. Med tanke på DD er Linas anbefaling spaltegulv og skraperobot.
burde vare mulig å heve fanen igjen og stable på beina et bekjempelsesprogram mot DD
Buskap til i 2018 til orde for et nasjonalt bekjempelsesprogram for DD. Siden da er BRSV/BCoV - prosjektet faset ut, og det eksisterer så vidt vites ingen konkret planer om noe DD-prosjekt. Bekjempelsen av virussjukdommen BVD viste hva som er mulig å oppnå i samarbeid mellom myndigheter og næring og ikke minst at investeringene som ble gjort har spart norske melkeprodusenter for hundrevis av millioner i årene etterpå.
Det burde være mulig å heve fanen igjen og stable på beina et bekjempelsesprogram mot DD. Hvis vi lyktes med å utradere DD vil det være et stort pluss for dyrevelferden, spare melkebøndene for store økonomiske tap og gi norsk melkeproduksjon et konkurransefortrinn ingen andre kan matche. Alternativet er å sitte i ro og se at vi går i retning danske tilstander.
Ku på beite hos Hanna Storlien i Ringsaker.
Foto: Turi Nordengen