Dagbok fra sydspissen
En gård er en ypperlig læringsarena, og det er noe som vi kan bli mye flinkere til å utnytte.
Mjølkeprodusent
I juni var vi så heldige å ha med oss et helt 10.klassetrinn på et ulendt beite for å plukke høymole. En oppgave som i seg selv er uendelig kjedelig, og som gir deg vondt i hånden til slutt. Men som rett og slett var festlig på så mange måter. Vi er selvsagt innom både pollen, såre hender og ødelagte negler hos enkelte, men størsteparten oppførte seg som ihuga arbeidsjern.
Noen spør og vil lære, andre står på for fullt. Og etter min bedømming er dette en helt fantastisk, og undervurdert læringsarena. Jeg smilte fra øre til øre denne dagen, og blir over meg av begeistring når vi nok en gang ser entusiasme og nysgjerrighet hos neste generasjon.
Et ørlite foredrag om ‘kvast’
Jeg nyttet situasjonen til et ørlite foredrag om ‘kvast’. Noe jeg pleier å snakke om i de situasjonene jeg kan. Mange aner ikke at boksen de kaster fra seg kan gjøre slik skade på dyr om den havner under en slåmaskin.
Vi hadde ei ku i vår, og nå har vi ei nå i august. Det er uendelig trist, og jeg blir oppgitt over at det kunne vært unngått. Derfor viste jeg ungdommen video fra fjøset når jeg går sammen med denne syke kua for at det skal gi inntrykk nok, forhåpentligvis.
Så min oppfordring altså. Ta kontakt med en skole, en lærer. Si at de kan blande inn bitte litt fag i en praktisk øvelse. Jeg er selv en slik som lærer mye bedre av å faktisk gjøre praksisen bak teorien. Og har stor tro på å få barn og ungdom ut i feltet.
Hatt med skoleelev
Vi har dette skoleåret også hatt med oss en skoleelev på 15 år. Det har vært helt fantastisk. Det er selvsagt ikke alltid det klaffer så godt, men dette var en gutt med stor kapasitet og som ønsker å lære. Det har vært stor hjelp, og en god motivasjon.
Når vi da får høre at det har gjort ham skikkelig godt å få denne avkoblingen er det gledelig. Dette var noe vi følte vi egentlig ikke hadde tid til, men vi tok sjansen, og glade er vi for det!
Skolesystemene må bli slik at dette er lettere å gjennomføre. Ingen barn og unge er like, og ikke alle er skapt for å sitte på en stol så mange timer hver dag.
Nytt gårdsutsalg
Vi har, som noen kanskje husker, hatt et lite gårdsutsalg hjemme på tunet. Til stor glede, har dette vært positivt for lokale og turister. Vi bestemte oss i fjor for å søke om utvidelse. Innovasjon Norge, bank og kommune var positive. Så i vår begynte vi.
kan ha et bredt utvalg varer nettopp fordi det finnes så mange flinke aktører rundt oss
Ideene har vært mange, og noen har blitt skrinlagt. Andre har kommet til. Vi har hatt et fantastisk samarbeid med lokale håndverkere som har vært utrolig dyktige.
Gleden jeg nå kjenner over å ha et litt mer komplett utvalg av norsk mat er stor. Vi har ingen intensjon om å utkonkurrere noe som helst, selv om dette for noen er skumle greier. Nye ting kan være skummelt.
Men det vi har ønsket mest av alt, helt fra start, er å opplyse forbruker. At mannen i gata skal forstå hvor maten kommer fra. Og at de da faktisk kommer på en gård for å kjøpe norske matvarer, at det av og til lukter kuskit på utsiden, ja det tror jeg faktisk er positivt. Jeg tror de kobler litt mer i forhold til reisen maten har. At ikke maten kun lages på en matbutikk en plass, men at de ser noe av omgivelsene rundt det å drive med dyr.
Arbeid med gårdsutsalg
Nå er vi slitne etter noen måneder med litt ekstra arbeid. Gøy arbeid selvsagt. Vi er stolte av et utsalg med kjøtt fra egen gård. Egg, meieriprodukter, grønnsaker, chips, fiskeprodukter og mye, mye mer. Vi kan ha et bredt utvalg varer nettopp fordi det finnes så utrolig mange flinke aktører rundt oss. Som vi er stolte av å fronte.
Man bygger heldigvis ikke gårdsutsalg hver sommer. Å gjøre det midt i tre barns ferie er nok ikke førstevalget. Behandlingstid hos kommune førte til noe utsatt igangsetting. Men det gjorde også at mellomstemann, på snart 8 har vært fungerende byggeleder, og fulgt ivrig med. Til alles begeistring. Jeg tror vi har en møbelsnekker-spire i familien.
Bondelivet og vær
Jeg er nordmann, og sørlending. Da er vi nødt til å ha en ørliten væroppdatering. Våren her helt sør var kald, og forhåpningene om fyldig og godt gress var stor. Den kalde våren slo over i en juni med vanvittig høy temperatur, pluss 25 grader i lang tid. Nesten ikke en dråpe regn, og sol hver dag. Vi fikk litt følelse av Syden her i sør store deler av juni, mens nord og vest regnet bort. Været er merkelig.
1. slåtten ble tatt i tide her hos oss, før gresset sturte skikkelig. Derfor ble det en grei nok slått. Ikke optimal, men heller ikke krise. Det var tørt, men antall fôrenheter i ballene er noe helt annet enn i fjor.
Det er slik som er kar sa til meg, at man kan ikke holde ut en neve med penger og tenke at alle disse har samme verdi, du må faktisk telle verdien i hver enkelt mynt.
kan ikke bare telle hver en ball, men vi må se på innholdet i dem
Slik er det jo med rundballene også. Vi kan ikke bare telle hver en ball, men vi må se på innholdet i dem. I år er det en liten trøst for oss, selv om jeg vet at det dessverre ikke gjelder hos alle.
Solid fôrlager gir trygghet
I skrivende stund er baller fra 2. slåtten samlet, og i dag blir mineralgjødsla kjørt ut. Så nå er vi skikkelig klar for en god sen 2. slått på det som står igjen, og en bra 3. slått også. Å gå inn i kaldere tider med solid fôrlager når høsten kommer gir en trygghet. En trygghet som for oss i flere år har vært usikkerhet. Etter tørkeåret i 2018 hang vi lenge etter for å hente inn igjen dette. Og er det noe vi virkelig kjenner på, sammen med dere andre så er det økte kostnader, lave marginer på produktene vi produserer og utfordrende økonomi. Det siste vi trenger er å kjøpe fôr. Så nå får vi alle ta en solid prat med værgudene, og håpe det slår an.
Vi går inn for sensommer med passende vær, beitesjekking og god flyt i utsalget. Nyt resten av sommeren og høsten når den tid kommer.