34 prosent arvbarhet

Siden 2019 har Geno registrert metanutslipp fra mjølkekyr i 16 besetninger i Trøndelag og på Østlandet. På grunnlag av dette datamaterialet har vi kunne beregne arvegrad for metanutslipp fra NRF. Arvegraden er beregnet til 0,34. Det vil si at 34 prosent av variasjonen for egenskapen skyldes arv. Dette er gode nyheter for en videre utvikling av en indeks for metanutslipp hos NRF.

Ei mer fôreffektiv NRF-ku

Et annet element som er viktig for den totale bærekraften i melkeproduksjonen er fôrgrunnlag, fôrkvalitet og dyras evne til å utnytte det grovfôret de får til enhver tid. I Norge er det store geografiske forskjeller. På førjulsvinteren i 2021 startet derfor arbeidet med å registrere direkte fôropptak hos enkeltkyr med ulikt fôrgrunnlag. Målet på sikt er å kunne selektere for fôreffektivitet hos NRF.

Geno mottar daglig informasjon fra 14 besetninger som deltar i prosjektet. I disse besetningene har vi montert fôrkar med vektceller langs hele fôrbrettet slik at kyrne kun har tilgang til grovfôr i disse karene. Kyrne skal ha fri tilgang til fôr, og besetningene som deltar skal i utgangspunktet kjøre et tilsvarende fôrregime som de har gjort tidligere.

Nøye registreringer

For å få en eksakt registrering av hvor mye hver enkelt ku spiser er fôrkarene koblet til antenner som leser av kyrnes elektroniske øremerke. Ved registrering av øremerke går en luftstyrt port ned og gir kua tilgang til fôret i karet. Differansen mellom fôr i karet før og etter besøk danner grunnlaget for registrert fôropptak per besøk. En logg genereres og sendes først til en lokal database ute hos bonden. Data sendes deretter til Geno via en skyløsning. I tillegg til et eksakt mål på kuas fôropptak hver dag får vi også nyttig informasjon om dyras eteatferd – hvor ofte de besøker fôrkarene og hvor mye de spiser per besøk.

Stor variasjon

Resultatene viser at det er stor variasjon av grovfôropptak mellom enkeltkyr. Dette kan påvirkes av forhold som fôrkvalitet, dyreflyt, hvor ofte man fôrer, laktasjonsnummer og antall dager ut i laktasjonen. Når vi har kartlagt de miljømessige faktorene og korrigert for disse, står vi igjen med den naturlige genetiske variasjonen. Foreløpige beregninger viser at ca 20 prosent av variasjonen i tørrstoffopptak skyldes arv. Dette regnes som en middels høy arvbarhet.

Detaljert informasjon om total fôrrasjon

I tillegg til grovfôropptaket registreres daglig kraftfôropptak på individnivå. For å finne eksakte nærings- og energiverdier fra kraftfôrandelen i fôrrasjonen, kobles type kraftfôr til en applikasjon med næringsinnhold til samtlige kraftfôrslag som benyttes. Denne applikasjonen er utviklet av Norfor som verdivurderer alle typer kraftfôrslag som er registrert. På denne måten kan vi finne ut hvor mye næring og energi kua får fra kraftfôret kontra grovfôret hun spiser og vurdere kuas potensial som grovfôrutnytter.

Egenskap med høy kompleksitet

Fôreffektivitet er en kompleks egenskap som i tillegg til direkte fôropptak innebærer flere andre elementer vi må ta hensyn til i en beregningsmodell. Derfor registreres blant annet vekt hver gang kyrne besøker roboten.

Daglig mjølkeytelse registreres i mjølkeroboten hver dag. Denne informasjonen strømmer hver dag inn til Genos database sammen med kraftfôropptak. Besetningene som deltar i prosjektet tar også mjølkeprøver hver måned slik at vi får en god oversikt på innholdet i mjølka per individ. Når denne informasjonen sammenstilles med fôrutnyttelsen og vektutviklingen, har vi en god base for å vurdere hvor fôreffektiv hver ku er.

Sammenheng med andre egenskaper

I et balansert og bærekraftig avlsmål er vi helt avhengige av å se alle egenskaper i forhold til hverandre. Dersom en egenskap har en uønsket sammenheng (korrelasjon) med en annen egenskap, må dette tas hensyn til i den totale vektingen. En vurdering av korrelasjonen mellom grovfôropptak på tørrstoffbasis og enkelte andre egenskaper i avlsmålet ble presentert i Buskap 5/2023 – Sammenheng mellom avlsverdi for fôropptak og andre delindekser hos NRF (se buskap.no). Kort oppsummert har høyt tørrstoffopptak som forventet en positiv sammenheng med kg mjølk, kg protein og kg fett. I tillegg viser beregningene også en statistisk sikker sammenheng med enkelte eksteriøregenskaper som mjølketype, krysshøyde, kryssbredde og kroppsdybde. Denne kunnskapen blir en del av totalvurderingen når tørrstoffopptak, som en av delegenskapene til fôreffektivitet, skal vektes inn i avlsmålet.

Registrering av metanutslipp og fôropptak samtidig

I løpet av 2023 vil alle besetningene som deltar i fôreffektivitetsprosjektet få installert en Greenfeed (metanmåler). Enhetene flyttes fra besetningene som deltok i metan-prosjektet. Produsentene som har bidratt her har gitt oss muligheten til å registrere gode kvalitetsdata for metanutslipp. Vi har funnet ut hvor mye NRF-kua slipper ut i gjennomsnitt per dag (ca. 420 gram/dag), samt variasjon i utslipp per individ. Mengde metanutslipp per dag henger tett sammen med laktasjonskurven, noe som er forventet.

Nå ønsker vi å gå ett skritt videre og koble metanutslipp sammen med daglige registreringer for mjølkeytelse, grovfôropptak, grovfôrkvalitet og vektutvikling. Resultatene vi da får vil kunne benyttes inn i et balansert avlsmål for NRF med utvidet bærekraftsprofil.