Teknologi til glede (og besvær)
Teknologi er antakelig den viktigste driveren for utviklingen av norsk landbruk. Vi har vært vitne til en rivende utvikling som bare vil fortsette og i enda høyere tempo. Det meste av ny teknologi omfavner vi, men særlig på ett område er det mange som ønsker å holde innovasjonene på armlengdes avstand.
Riktig nok var det mange skeptikere i melkerobotens spede barndom, men alle dystre spådommer ble gjort til skamme. Nå er vi i verdenstoppen i bruk av denne teknologien og over 63 prosent av norsk melk kommer nå på tanken via en robot. Robotiseringen ruller videre med fôringsroboter og skraperoboter og i utlandet går det allerede roboter som både høster og fôrer ut graset. Utviklingen har fullstendig endret hverdagen i fjøset, og ikke minst gitt melkebonden fleksibilitet.
Når gjerdingen kan skje med mobil i stedet for staur åpner det seg enorme muligheter for å utnytte utmarka og effektivisere utnyttelsen av hjemmebeitene. Virtuelle gjerder, mobile melkeroboter og elektronisk brunstkontroll åpner nye muligheter for å ta seterdrift inn i en ny tidsalder. Nofence har allerede gjort suksess med sin teknologi for virtuell gjerding og har internasjonale ambisjoner. I dette nummeret presenterer vi et nytt norsk selskap – Monil - som med sin teknologi også har blikket rettet utover Norges grenser.
Presisjonslandbruk er ikke lenger festtale, men en realitet. Avansert teknologi sørger for mer presis gjødsling eller bruk av plantevernmidler med lavere forbruk av innsatsfaktorer og høyere avlinger. Satellittdata kan brukes til å spre gjødsla der den kan gjøre nytte for seg og som et verktøy til å optimalisere høstetidspunkt.
Presisjon i bruk av gjødsel og plantevernmidler svarer opp forbrukernes forventninger til at landbruket tar miljøansvar. Robotisering av fôringen sparer energi og har potensial til å få mer melk ut av de fôrressursene en har. Kjennetegnet på mye av teknologien som kommer er at den både gjør produksjonen mer miljøvennlig og effektiv. Baksiden av medaljen er at den er kapitalkrevende og en driver i retning større enheter.
samme som vi gjør i tradisjonell husdyravl, bare mye raskere og med større presisjon
Det er når det kommer til bruk av genredigering at rullegardina trekkes ned av litt for mange. Med CRISPR-teknologi er det mulig å gjøre det samme som vi gjør i tradisjonell husdyravl, bare mye raskere og med større presisjon. Oppsiden er bedre dyrehelse, bedre dyrevelferd, mindre miljøbelastning og sunnere matvarer – kort sagt avgjørende verktøy for grønn omstilling og utvikling av norsk matproduksjon for å møte framtidas krav og forventninger til bærekraft.
Flertallet i genteknologiutvalget har gledelig nok gått inn for oppmykning i den 30 år gamle genteknologiloven. De argumenterer med globale utfordringer med klimaendringer og matforsyningsproblemer. En oppmyking av regelverket vil åpne for at norsk husdyravl ikke blir stående igjen på perrongen mens det internasjonale avlstoget durer videre.
Det sentrale er at genredigering med CRISPR klart må skilles fra GMO. En åpenbar grunn er at det ikke settes inn gener fra en annen art. Undersøkelser som er gjort viser at forbrukerne oppfatter dette som et logisk skille. Ingen laboratorier kan heller skille resultater fra genredigering og tradisjonell avl verken på dyret eller i produktene.
Norsk landbruk må fortsette å ha en åpen holdning til ny teknologi uten å være ukritisk. Genredigering må vurderes ut fra kunnskap om hvordan det skal brukes og ikke forhåndsdømmes på grunnlag av en generell skepsis til all genteknologi. Til syvende og sist er det vanskelig å se at vi har råd til å si nei til nyvinninger som kan gjøre norsk husdyrproduksjon mer bærekraftig.
Virtuelle gjerder åpner store muligheter for bedre utnytting av utmarksressursene.
Foto: Rasmus Lang-Ree