Avl

Sammenheng mellom avlsverdi for fôropptak og andre delindekser hos NRF

Geno har et pågående prosjekt der vi samler inn store mengder med data som skal benyttes til å kartlegge genetisk variasjon i NRF kuas evne til å utnytte fôr. Vi samler inn nye «fenotyper» til avlsarbeidet ved å måle individuelle kyrs grovfôropptak i flere norske besetninger.

Karoline Bakke

Avlsforsker i Geno

karoline.bakke@geno.no

Avl

Foreløpige beregninger indikerer at fôropptak er mest korrelert med produksjon og eksteriør. Men dette er basert på et lite utvalg av dyr, det trengs langt større datamengder for å trekke sikre konklusjoner.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Vi har analysert data fra prosjektet og beregnet noen foreløpige avlsverdier for tørrstoffopptak, og sett på noen sammenhenger til andre avlsindekser.

Data fra 8 besetninger

Dataene som ble brukt i analysene er hentet fra 8 av de 14 besetningene i prosjektet. Det ble brukt registreringer fra januar til oktober 2022, og 557 NRF kyr var med i analysen. Totalt var det 61 321 daglige registreringer av fôropptak (kraftfôr + grovfôr) som kg tørrstoff (TS). Tørrstoffopptak ble analysert for genetisk variasjon og hadde en arvegrad på 0.18 (tabell 1). Avlsverdier ble predikert for 557 kyr der den laveste var på -3.32 (± 1.2) og den høyeste på 3.65 (±1.2) kg TS per dag. Avlsverdiene er vist i samme skala som egenskapen daglig fôropptak i kg TS, og ikke standardisert slik som avlsverdiene vanligvis blir presentert. Resultatene viser variasjon i avlsverdier for fôropptak.

Tabell 1. Tabellen viser gjennomsnitt tørrstoff- opptak, arvegrad, laveste avlsverdi og høyeste avlsverdi for kyr med fôropptaksdata.
Antall kyr	Gjennomsnitt Kg TS pr. dag	Arvegrad	Laveste – avlsverdi	Snitt – avlsverdi	Høyeste – avlsverdi
557	20.38 ± 4.4	0.18	-3.32	0.00	3.65

viser variasjon i avlsverdier for fôropptak

Prosjektet har gitt gode data for grovfôropptak og vi ser at det er genetisk variasjon for egenskapen i NRF. På bildet ser vi artikkelforfatteren til venstre sammen med Torunn Aurstad fra en av besetningene som er med på prosjektet.

Foto: Espen Solli

Sammenheng mellom indekser

Videre har vi undersøkt om det finnes en sammenheng mellom kyrnes avlsverdi for fôropptak og forskjellige delindekser som alt inngår i Geno sine rutineberegninger. I tabell 2 er sammenhengene (korrelasjonene) mellom indeksene listet opp. Dersom tallene er negative betyr det at egenskapene går i ulike retninger. Da vil høyere avlsverdi for fôropptak være korrelert med lavere indeks for egenskapen den sammenlignes med. Ved positive tall vil høyere avlsverd ifor fôropptak gi høyere indeks for den andre egenskapen også.

Tabell 2. Sammenheng mellom avlsverdier for kg tørrstoff (TS) og indekser for andre egenskaper. Beregnet som korrelasjon. Tabellen inneholder et utvalg av egenskaper med høyest korrelasjon til tørrstoffopptak.
	Korrelasjon med kg TS
Kg protein	0.34
Kg melk	0.29
Melketype (eksteriør)	0.26
Kg fett	0.24
Krysshøyde	0.21
Fruktbarhet (antall inseminasjoner 1–4 laktasjoner)	-0.20
Kryssbredde	0.17
Kroppspoeng total	0.17
Kroppsdybde	0.14
Kodeledd	0.14

Fôropptak hadde sterkest korrelasjon til produksjon og eksteriør

Selv om ingen av korrelasjonene var spesielt høye, ser vi en tendens til sammenhenger mellom noen av egenskapene. Fôropptak hadde sterkest korrelasjon til produksjon og eksteriør. Det er viktig å huske at dette er resultater fra et lite utvalg av dyr, og at ingen av sammenhengene er sterke. De gir oss en indikasjon på hvilke genetiske korrelasjoner vi kan forvente å se mellom egenskapene. Med mer data kan vi få svar på hvordan seleksjon for høyere fôropptak også kan påvirke avlsfremgangen for andre egenskaper som produksjon, kroppseksteriør, helse og fruktbarhet.

Resultatene så langt er lovende. Vi har gode data for grovfôropptak og det er genetisk variasjon for egenskapen i NRF. Neste steg blir å sammenstille data fra alle besetningene, beregne arvegrader og genetiske sammenhenger basert på et større datasett, og finne ut hva som er det beste målet på fôreffektivitet.