Risikoområder i fjøset
Dyrehåndtering er den arbeidsoppgaven i landbruket som fører til flest ulykker. Derfor er det viktig å være klar over faremomentene ved arbeid med store dyr og gjøre dette på en måte hvor man utsetter seg sjøl for minst mulig risiko.
HMS rådgiver i NLR
Den største risikoen oppstår ved flytting av dyr. Ved bygging av nytt fjøs kan man planlegge for å få flyttet dyrene på en trygg måte. Har man et eldre fjøs må man tilrettelegge så godt det lar seg gjøre ut fra den bygningen man har. Ved å investere i lettgrinder gjøres flyttejobben enklere.
Flytting av dyr
Fra 01.01.24 kommer kravet om kalvingsbinge i alle typer fjøs. Dette medfører utfordringer for enkelte da det vil bli enda mer dyreflytting. Mange jobber alene i fjøset og det er ekstra viktig å tenke sikkerhet. Det beste er å ha med deg hjelp av noen som er vant med dyr og som man samarbeider godt med. Enkelte gjør en avtale med naboen om at de hjelper hverandre ved dette arbeidet. Dette gjør jobben tryggere. Mange fjøs har også fanghekk, dette gjør det mulig å fiksere de dyrene som ikke skal flyttes og man har mulighet til å flytte et visst antall dyr om gangen. Det finnes mange typer innredning på markedet og mange grinder som er lette å åpne og som smeller igjen av seg selv. Dette gjør det enkelt om en er avhengig å komme seg raskt ut av bingen. En annen rask måte å komme seg fort ut av bingen er å ha «personutgang». Her kommer man ut raskt uten å åpne noen grinder og dyra får ikke kommet etter. Unngå også store høydeforskjeller, lag ikke drivgangen for bred og ha godt lys i fjøset. Velg fanghekk ved kjøp av nye fronter.
Melking
Ved melking i både båsfjøs og melkestall er det spark som er det farligste. Vær rolig blant dyra og vis at du kommer. Ved melkeroboten er den største faren klemfare som oppstår ved at robotarmen beveger seg, og en må ikke stå i nærheten av den når det melkes. Enkelte har blitt utsatt for klemskade ved at man skal hjelpe til og kommer i veien for armen. Benytt den andre siden hvis en må hjelpe til. Gulvet kan være glatt og fare for å skli, så bruk et underlag som ikke er for glatt, men lett å rengjøre.
Fôringssystemer:
Det finnes mange ulike fôringssystem og noen av de vanligste nevnes her. Felles for alle er gjerne at det er bevegelige deler som må sikres slik at hverken folk eller dyr skades. God opplæring av ansatte i tillegg til vedlikehold av maskinene er viktige tiltak. Foreta en risikovurdering av den foringsløsningen du har valgt for å bli kjent med faremomentene.
Minilaster: Det er viktig å være klar over størrelsen på disse i forhold til krav. Er motoreffekten over 20,4 Hk eller 15 kW må en ha maskinførerbevis for å kjøre lovlig. Dette gjelder også på egen gård. Risikoen ved minilaster er blant annet klem og veltefare. Ha flatt underlag ved høye løft av rundball og vær alltid oppmerksom på tyngdepunktet for å unngå velting. Pass også på klemfare både for mennesker og dyr.
Silo/fylltømmer/talje: Ha gode rutiner for vedlikehold og reparasjon. Slå av strøm og ta ut/slå av sikring og merk godt at det jobbes i siloen, heng opp plakat at det jobbes med for eksempel fylltømmeren. Ved bruk av talje må en ikke gå under hengende last, det kan skje at silohivet løsner og faller ned. Beskytt også med rekkverk rundt silo slik at fall unngås.
Rundballekutter /fullfôrmikser: Ved reparasjon og vedlikehold husk å trykke inn stoppknappen og koble fra strøm/sikringer. Skal du opp i en mikser koble fra strøm og merk godt synlig for andre at det jobbes. Ved strømbrudd på nye maskiner må en ofte trykke inn igjen nødstopp knappen på maskinen, dette er en ekstra sikkerhet.
Fôrluker: På de fleste låver er det fôrluker ned til husdyrrom, viktig at disse ikke står ubeskyttet. Sperr av området eller bygg rekkverk hvis en ikke kan lukke luken. Ved å benytte en luke som er enkel å få opp og enkel å få ned gjør det at den vil brukes i hverdagen og det er trygt.
Blant husdyrprodusenter er det 14 prosent som har kols.
Vasking av fjøs og støveksponering: Pusting tar vi som en selvfølge. Men sånn er det ikke for alle. Blant husdyrprodusenter er det 14 prosent som har kols.
Støveksponering kan føre til at du utvikler lungesykdommer. Risikoen for dette, og hvilken type lungesykdom du kan utvikle er avhengig av flere faktorer som eksponeringstid, mengde støv og type støv som finnes i arbeidsmiljøet ditt.
De støvtypene som utgjør størst risiko i landbruket er organisk støv. Dette støvet inneholder mikroorganismer som bakterier, mugg og midd. Enkelte av disse mikroorganismene inneholder eller produserer giftstoffer som også kan gi irritasjon i øyne og luftveier. På sikt kan dette gi allergi, astma, bronkitt eller kols, som er lungesykdommer man må leve med livet ut.
Mange bønder har opplevd å få influensalignende symptomer som frysninger, verk i muskulaturen og feber noen timer etter arbeid i støvete omgivelser, for eksempel vasking av fjøs med høytrykksspyler. Dette kalles inhalasjonsfeber eller giftfeber, og er et tegn at man har pustet inn for mye soppsporer. Dette er en forbigående reaksjon, men ved gjentatt eksponering kan man utvikle såkalt bondelunge, som er en kronisk allergisk sykdom. Derfor er det viktig å benytte støvmaske ved vasking av fjøs. Flere har opplevd at dette gjør hverdagen lettere når de anvender støvmaske.
Klasse |
Filtreringsgrad |
Bruk |
---|---|---|
P1 |
80 prosent |
Ikke aktuell for landbruket |
P2 |
94 prosent |
Benytt alltid minst P2 i landbruket |
P3 |
99 prosent |
Brukes dersom støvet inneholder giftige stoffer, der det er store mengder støv eller man reagerer allergisk |