Rekordhøy genfrekvens for kollethet i NRF-populasjonen
Utviklingen i genfrekvens for kollethet har skutt fart siden 2018.
Leder forskning, utvikling og implementering i Geno
De siste tre åra har vi skutt fart i økningen av kollagenet i NRF-populasjonen. For genotypa dyr født i mars i år, er genfrekvensen kommet opp i rekordhøye 27 prosent. Det vil si at nær halvparten (47 prosent) av kalvene er hornløse og ikke trenger avhorning. Unntaket er de som har nyvler. Dette er mest utprega på heterozygote (KH) oksekalver. Dette er omtalt i Buskap nr. 7 i 2019 (se https://www.buskap.no/journal/2019/7).
Akselerasjon i frekvensen fra 2018
Figur 1 viser utviklinga av genfrekvensen for kollethet fra 2010 og fram til i dag. Akselerasjonen sammenfaller godt med vektlegging av kollethet i den totale samleindeksen (TMI) i 2018. Dette viser hvor effektivt vektlegging i en samleindeks er, og det vi observerer i praksis stemmer godt med avlsteori.
Sterkere vektlegging gir resultater
Vi har store forventninger til den videre økninga i kolla-frekvensen. Vi økte vektlegginga av kollethet ytterligere ved revisjon av avlsmålet nå i vinter. Dette har begynt å gi resultater i seleksjonen av oksekalver og embryokviger til Øyer (figur 2). Vi ser at vi i 2023 har hatt en stor økning i genfrekvens for kollethet fra ca. 30 prosent til rundt 50 prosent. Det vil si at 25 prosent av de selekterte dyra er homozygot kolla (KK), og at 50 prosent er heterozygot kolla (KH). Etter hvert som vi nå ser virkningen av den økte vektlegginga av kollethet på utlisting av oksekalver (oksemødre) vil frekvensen øke ytterligere i seleksjonen inn til Øyer utover i 2023. Oksene vi så langt har selektert til Øyer i 2023, vil bli eliteokser høsten 2024.
Figur 1: Frekvensutvikling i genet for kollethet fra 2010 og fram til i dag for alle genotypa NRF-dyr. Stiplet linje er ei trendslinje, men heltrukken linje er de aktuelle tallene.
Figur 2: Frekvensutvikling i kolla-genet fra 2010 og fram til i dag for alle seminokseemner og embryokviger.