Nytt norsk selskap satser på virtuell gjerding
Det norske oppstartsselskapet Monil har utviklet og en prototyp for virtuell gjerding og håper å være på markedet før neste års beitesesong.
Daglig leder Torstein Nesse og kommersiell leder Lauga Oskarsdottir i Monil håper å kunne tilby et nyutviklet produkt for virtuell gjerding til neste beitesesong.
Monil tester i sommer ut en egenutviklet prototype for virtuell gjerding i samarbeid med NIBIO. Selskapet har 13 ansatte og er eid av ansatte og investeringsselskapet Firda. Siden beiteslipp i slutten på april har noen av dyra til melkebonden Odd-Einar Hjortnæs i Asker gått med klaven med sensorenheten på et videoovervåket beite. Dyra har også gått med pulsmåler for å registrere stressreaksjoner.
Liten enhet plassert på nakken
Daglig leder Torstein Nesse forteller at de ønsker å plassere enheten oppe på nakken. Dette for at solcellene som skal skaffe nødvendig strøm er rettet mot sola og at antennen som skal hente GPS- og mobilsignaler er rettet mot himmelen.
- Dette betydde at vi måtte lage en veldig liten og lett enhet, og det har vi lyktes med. Vi mener også at den skal være selvforsynt med solcellestrøm hele beiteperioden, forteller Torstein.
I likhet med Nofence får dyret først et lydsignal når det nærmer seg grensen som er tegnet inn på mobil eller pc og et lite strømstøt hvis dyret ikke stopper/snur.
Ikke bare gjerding
Monil tenker ikke bare virtuell gjerding. Torstein forteller at de vil utvikle dette videre for å følge aktiviteten til dyret. Gjennom å registrere aktivitet ser de for seg at gjerdene kan tilpasses dyrenes atferd. Videre sier Torstein at det kan bli mulig å følge med på om dyra eter like mye etter at de er flyttet til nytt beite eller om det er noen dyr som henger etter og kanskje kan være sjuke.
Monil har plassert elektronikken oppå nakken og ikke under halsen for godt mottak av mobil- og GPS-signaler og gode forhold for lading.
Forenkler hverdagen
Odd-Einar Hjortnæs er bonden som har blitt med på uttestingen av den nye virtuelle gjerdeløsningen til Monil. Han driver melkeproduksjon med kvote på ca. 200 000 liter i Asker på grensen til Lier. Han setrer på Hardangervidda og har rett til bruk av det store utmarksområdet i Vestmarka. Begge steder ser han at virtuell gjerding vil ha mye for seg.
- Med mye dårlig gjerding er det ikke interessant med utnytting av slike utmarksressurser uten virtuell gjerding. Jeg har annet å gjøre enn å reise rundt med traktor og henger for å hente dyr! Virtuell gjerding vil gjøre hverdagen min enklere, fastslår Odd-Einar
Odd-Einar synes dyra som er med på utprøvingen har oppført seg rolig og veldig fort skjønner poenget når de får lydsignal. Han synes det er positivt at gjerdeteknologien vil fungere også uten mobildekning. Da kan en ikke kommunisere med enheten, men dyra vil fortsatt få varsling når de nærmer seg grensene for det definerte beitet.
Tester på flere
Lauga Oskarsdottir, som er kommersiell leder i Monil, kan fortelle at i tillegg til utprøvingen hos Odd-Einar, er det noen hundre dyr andre steder som tester løsningen. For selskapet vil det være viktig å komme i gang med salg før neste beitesesong. Uten å nevne konkrete priser sier hun det vil bli en modell med en pris pr. enhet som bonden kjøper og i tillegg en årlig lisens for bruken.
Torstein og Lauga er overbevist om at det er et stort potensial internasjonalt for teknologien de har utviklet, og at markedet er mer enn stort nok for en ny norsk aktør. Men først må de komme ut på det norske markedet og bevise at løsningen fungerer i stor skala.
Odd Einar Hjartnæs ser for seg bruk av Monil-teknologien ikke bare på setra og i utmarksbeite, men også til skifte-/stripebeiting hjemme på gården. Han mener det er en fantastisk løsning for dyra – og mer dyrevennlig en bjeller. For egen del synes han det er verdifullt til enhver tid å kunne følge med på hvor dyra er. Han peker også på at det er viktig overfor forbruker å vise at dyra overvåkes selv om de er ute på beitet og at han får tidlig varsling om dyr som kan være sjuke eller tegn til rovdyr.