Intervjuer/reportasjer

Nordlig genetikk for sørlige gårder

Bruk av NRF har gitt store utslag på helse og andre ønskede egenskaper for ei gruppe besetninger på New Zealand.

Audrey Hayes

Oversatt av Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Tidligere publisert i Dairy Farmer i mars 2023

Aquila Sustainable Farming er den største produsenten av økologisk melk på New Zealand og bruker NRF-sæd fordi det passer inn et slikt driftssystem. Fra venstre enetics. From left, Knut Ingolf Dragset fra Geno, Craig McKimmie fra Samen NZ og Aquila general manager Jess Craig.

Foto: Dairy Farmer

En gruppe økologiske gårder på Sørøya på New Zealand har endret fokus fra produksjon til å avle for kyr som passer perfekt inn i driftssystemet deres. Gårdene produserer 1 986 705 kg melketørrstoff. Aquila Sustainable Farming (ASF) er den største foredleren av økologisk melk på New Zealand og en av de største på den sørlige halvkule. De seks eiendommene i ASG har et areal på 42 300 dekar og drives etter prinsipper for sunt miljø og bærekraft. Deler av strategien til ASG var å omdanne gårdene til økologiske for å hente ut høyere pris for økologisk melkepulver. Direktør Jess Craig sier at den viktigste årsaken til at de ville oppnå EU-godkjenning som økologiske bruk var dyrehelse, jordhelse og forbedring av besetningskvaliteten. Hver gård drives som et uavhengig bruk med et eget team ledet av en gårdsbestyrer.

Økologisk avlsindeks

Managementteamet sørger for at driften er i overensstemmelse med sertifiseringskravene slik at all A2-melk kan distribueres til meieriselskapet Open Country. Som en konsekvens ble det bestemt at det skulle utarbeides en egen økologiske avlsindeks i et samarbeid med professor Nicolas Lopez-Villalobos ved Massey University. – Da vi startet omleggingen til økologisk produksjon måtte vi endre hele konseptet for besetningen siden vi ikke lengre bare jaktet melkeproduksjon. Vår egen økologiske avlsindeks har en annen vekting av egenskaper som halthet, jurbetennelse, celletall, speneplassering, jureksteriør og fruktbarhet i tillegg til melkeproduksjon, sier professor Lopez-Villalobos. Prioriteringene i avlsarbeidet for besetningen på 5 200 kyr endret seg i retning holdbarhet, helse og fertilitet, og ASF begynte å se seg om etter alternative raser som kunne forbedre disse egenskapene. – Det er der Samen NZ kom inn. De begynte å snakke med oss om skandinaviske røde raser som fokuserer på disse egenskapene.

Lettere å bli øko-besetning med NRF

– Vi har fått testresultater fra to besetninger og tilbakemeldingen jeg har fått er at dette er dyr med fin ramme, sier hun. Å velge raser med egenskaper som de skandinaviske røde rasene har, kan hjelpe gårdene med å oppnå økologisk sertifisering. Som en godkjent øko-besetning kan ASF-gårdene maksimalt ha tre runder med sjukdomsbehandling pr. ku innen en 12 måneders periode. Craig sier dette betyr at de må være mer selektive med hva de gjør på gården. – Selv om vi kan bruke antibiotika, vi kan ikke bruke det til forebyggende behandling, vi må rettferdiggjøre at det er nødvendig.

Gruppen besøkte flere gårder for å se resultatene av kryssing med NRF.

Foto: Dairy Farmer

Helse og fruktbarhet

Knut Ingolf Dragset, Kate Stai og Håvard Melbo Tajet fra Geno Global kom til New Zealand og besøkte ASF-gårder for å se og høre hvordan NRF gjør det. Knut Ingolf fortalte at 98 prosent av bøndene i Norge deltar i helsekortordningen og har gjort det siden 1970-tallet. All medisinbruk må foreskrives av veterinær og antibiotika gis ikke uten at det er absolutt nødvendig. Han sa dette har sørget for gode helsedata for rasen som har muliggjort stor genetisk framgang. Knut Ingolf mente også at Geno Global med sikkerhet kan si at NRF er nummer en i verden for fruktbarhet. Høy fruktbarhet gjør at NRF vil være et godt valg for økologiske gårder slik som ASF. – Bøndene kan stole på NRF-dyra uten brunstsynkroniseringsverktøy med hormoner, sier Craig. Det å ha raser kjent for høy fruktbarhet er viktig fordi gårdene ikke skal risikere å få for få kviger til rekrutering. For å redusere denne risikoen er et av de få mulige valgene de har å velge kjønnsseparert sæd.

Utarbeider egne indekser

Aquila var i vår vert for en gruppe newzealandske bønder og representanter fra Geno Global. Her snakker direktør Jess Craig med de besøkende.

Foto: Dairy Farmer

Lopez-Villalobos bruker besetningsdata for å utarbeide BW (avlsverdi), PW (produksjonsindeks) og egenskapsindekser for kyrne for å informere om kvaliteten til hvert dyr. Disse detaljene overføres til et regneark og viser gårdsteamet hvilken seminokse som passer best til hver ku. Craig sier at selv om det kan høres litt komplisert og arbeidskrevende ut, men det er i grunnen enkelt. Systemet ASF bruker innebærer at toppkvalitets kyr insemineres med kjønnsseparert sæd, men de stiller krav om at de skal ha hatt minst en brunst før de insemineres. De 20 prosent dårligste kyrne bedekkes med okse. – Dette betyr at de 20 prosent dårligste alltid faller ut og vi har sett at kvaliteten i besetningene har økt de siste to årene. Bruk av kjønnsseparert sæd betyr at vi får topp kvalitet på kvigene som rekrutteres, og det gjør at vi kan være mer målrettet i utrangeringen. Sammen med genetikken gir hun ASF-teamene ros for suksessen de har oppnådd. – Vi har fokus på lederskap og sørger for at vi hele tiden prøver å bli bedre. Vi har fått bønder til å lede virkelig gode team, og vi har sett turnover falle. Det er virkelig betryggende siden det forteller meg at folk er lykkelige og det betyr at dyra er lykkelig og godt fôret. Så vi må gjøre noe riktig!

De besøkende fra Geno Global, fra venstre Kate Stai, Knut Ingolf Dragset og Håvard Melbo Tajet.

Foto: Dairy Farmer