Begynn med lyset

Begynn med å se på belysningen i fjøset, anbefaler Kjetil. Overgang til LED-belysning betyr færre lyspunkter fordi lyset spres godt og lengre levetid. Kanskje holder det det med seks til sju lyspunkter som hver tar 250 watt. I kombinasjon med naturlig ventilasjon og lysåpning i mønet trengs det bare kunstig lys når det ikke er nok naturlig lys. Det kan bety at det er nok at lyset står på bare 40–50 prosent av døgnets timer.

Naturlig ventilasjon

Med mekanisk ventilasjon vil det være vifter som går konstant og ofte på nesten maksimal effekt. Med naturlig ventilasjon med automatisk styring av gardiner er strømforbruket minimalt. Kjetil mener det ikke er noe problem med naturlig ventilasjon selv i områder med kaldt klima. Fjøssystemer bygger fjøs også i Sverige, og han forteller at i Nord-Sverige er naturlig ventilasjon mer eller mindre standarden i kufjøs. Da vanligvis kombinert med luftfylte gardiner som har isolasjonseffekt når de er oppe. Produktsjefen i Fjøssystemer anbefaler lysmøne selv om det velges mekanisk ventilasjon i fjøset.

- Lys og luft er gratis og er noe vi trenger mye av i fjøset.

Forkjøling sparer mye energi

Forkjøling av melka med en varmeveksler montert mellom robot og melketank, har med høye energipriser blitt veldig populært. Melka er da 8 til 10 grader kaldere når den kommer i tanken. Det betyr lavere energiforbruk til tankkjøling og er positivt for melkekvaliteten. Kjetil viser til at forkjøling av melka i et fjøs som produserer 500 tonn melk kan spare 7 500 kWh. Eller som en melkeprodusent hadde regnet ut: Energien spart med forkjøling var nok til å drifte en fôringsrobot.

Varme fra forkjøling eller varmeveksler på melketanken kan også brukes til oppvarming av vann eller gulvvarme i sosiale rom.

- Lunkent drikkevann i drikkekar nærmest roboten får opp trafikken i roboten, forklarer Kjetil.

Fra diesel til el

Kjetil forteller at mange er interessert i å redusere sitt forbruk av fossilt drivstoff og erstatte det med elektrisitet. Mange med traktordrevet fullfôrblander ønsker å gå over til fôringsrobot eller bandfôring. I tillegg til mange sparte liter med diesel kan det fôres hyppigere med de fordeler det gir.

Produktsjefen i Fjøssystemer trekker også fram luftomrøring av gjødsla. En kompressor som bare bruker 4 kWh sørger for kontinuerlig omrøring og ei homogen gjødselmasse. Det sparer diesel, øker plantetilgjengeligheten av næringsstoffene, fjerner risiko for gassulykker og sørger for en nesten luktfri gjødsel.

Bremser utviklingen

For små bevilgninger til miljø- og energitiltak bremser utviklingen. Allerede i februar i år var for eksempel potten til solcelleanlegg oppbrukt. Kjetil er bekymret for at nedstripping av fjøsprosjekt hindrer bøndene å ta i bruk ny teknologi.

- Vi hører mye om elektrifisering av norsk sokkel, men lite snakk om elektrifisering av norsk landbruk.

Han er kritisk til at det ikke er tilskuddsrammer som gjør at også bønder på mindre bruk kan ta i bruk tekniske løsninger som gir en bedre utnytting av grovfôret. Grovfôr er største utgiftsposten i melkeproduksjonen, og hyppigere utfôring av grovfôr med stabil kvalitet har betydning for fôropptaket og melkeytelsen.

- Jeg synes det er hårreisende når de som skal finansiere nye fjøs tvinger melkebønder til å kutte ut melkerobot, automatisert fôring og fôrsentral for at de skal få tilskudd, sier Kjetil lettere oppgitt.

– Vi burde i stedet sørge for at de får bli med på den teknologiske utviklingen og tar i bruk løsninger som reduserer forbruket av fossil energi, gir en bedre utnytting av gårdens ressurser og er arbeidsbesparende.